Kultur: definisjon, kjennetegn og eksempler

Kultur i vid og snever forstand

Når avisa skriver om «kultur», mener den som regel kultursektoren: teater, musikk, litteratur, film og billedkunst. Dette kalles kultur i snevrere forstand, eller det sektororienterte kulturbegrepet. Det handler om den delen av samfunnslivet der uttrykksformer gis en kunstnerisk bearbeidelse – det vi kaller «kulturlivet».

I vid forstand betyr kultur langt mer: alle felles verdier, normer, vaner, regler og tradisjoner en gruppe deler. Da er også måten du hilser på, hvordan dere feirer jul på, og forventningen om at du tar av deg skoene innendørs, en del av kulturen. Ordet peker på det som er skapt av mennesker, i motsetning til naturen. Tradisjoner som minnesmarkering av avdøde hører også med i kultur i vid forstand – se Allehelgensdag i Norge. Også religiøse høytider er en del av kulturen – i denne artikkelen om pinse ser du hvordan en kristen tradisjon har formet norsk kultur. Sankthans er et tydelig eksempel på dette – i artikkelen om sankthans ser du hvordan kristen og hedensk tradisjon smeltet sammen til én norsk folkefest.

Store norske leksikon skiller mellom tre kulturbegrep som bygger på hverandre:

I kulturpolitisk sammenheng brukes også begrepet ytringskultur. I kulturmeldingen fra 2019 (Meld. St. 8 (2018–2019)) avgrenses kulturbegrepet til «praksiser og institusjoner som har meningsskaping og symbolsk kommunikasjon som deres hovedformål». Denne definisjonen er sentral i kommunenes arbeid med å fordele kulturmidlene sine.

Hvordan definerer forskere kultur?

Den norske antropologen Arne Martin Klausen definerte kultur i 1992 som «de ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den foregående generasjon, og som man forsøker bringe videre – oftest noe forandret – til neste generasjon». Han beskriver også kultur som alt vi lærer om rett og galt, stygt og pent, nyttig og unyttig.

Den britiske sosiologen Anthony Giddens legger vekt på tre deler: verdiene medlemmene i en gruppe har, normene de følger, og de materielle tingene de skaper. Felles for definisjonene er at kultur læres – du er ikke født med den.

Kjennetegn: kultur overføres, deles og endres

Kulturbegrepet har tre kjennetegn som går igjen i de fleste definisjoner:

• Overføres: Du fødes inn i en kultur og sosialiseres inn i den gjennom oppdragelse, opplevelser og deltakelse. Prosessen kalles sosialisering, og den former både identiteten din og reaksjonsmønstrene dine.
• Deles i gruppen: Kultur er felles for en gruppe – en nasjon, et folk, en ungdomsgjeng eller en arbeidsplass. Derfor snakker vi om kulturer i flertall, for eksempel norsk og samisk kultur.
• Endres: Selv om kulturen overføres fra generasjon til generasjon, er den ikke låst. Den norske kulturen i dag er annerledes enn for 50 år siden, og den vil fortsette å endre seg.

Kulturbegrepet kan altså brukes om enheter på mange nivåer: vestlandsk kultur, norsk kultur, europeisk kultur. Og det gjelder ikke bare nasjoner og folkegrupper. En skoleklasse kan ha en kultur, en bedrift kan ha en bedriftskultur, og russefeiringen er en ungdomskultur med egne normer og tradisjoner.

Er kultur noe man har – eller noe man gjør?

Forskere tenker ulikt om hva kultur egentlig er. En essensialistisk kulturforståelse går ut fra at en kultur har en fast, historisk stabil kjerne av felles verdier og normer. Problemet er at denne tenkemåten ofte fører med seg stereotypier, som påstanden om at «alle nordmenn er født med ski på beina». Slike forenklede forestillinger er det grundigere omtalt i fordommer og stereotypier.

En dynamisk kulturforståelse ser annerledes på det. Thomas Hylland Eriksen beskriver kultur som «det omskiftelige meningsfellesskapet som gang på gang etableres og forandres når mennesker gjør noe sammen». Kultur er altså noe man gjør, ikke noe man har. Mennesker er kulturelle blandingsprodukter – du hører hjemme i flere kulturer samtidig, og kulturene du inngår i, påvirker hverandre hele tiden. Det er nettopp slike spørsmål sosialantropologene undersøker – faget som studerer kulturer på nært hold, over hele verden.

En tredje tilnærming er den beskrivende: Her undersøker du hvilke verdier, normer og skikker som faktisk finnes i en gruppe, uten å dømme dem som bedre eller dårligere enn andres. Dette står i motsetning til etnosentrisme, der man vurderer andre kulturer ut fra sin egen kultur som målestokk.

Norsk kultur: en sammensatt kultur

«Norsk kultur» brukes ofte som samlebetegnelse på fellestrekk nordmenn deler: 17. mai-feiring, jula, skitradisjoner og ideer som likhet og tillit. Men norsk kultur er ikke én ting. Begrepet multikulturell brukes ofte om den norske kulturen nettopp fordi den er sammensatt av mange kulturer – og hver av disse er igjen sammensatte. Hvordan et slikt samfunn fungerer, er forklart nærmere i det flerkulturelle samfunnet.

Samisk kultur er et eksempel på en egen kultur i Norge, sideordnet med norsk kultur. Innenfor det norske finnes det også subkulturer og ungdomskulturer – grupper med egne normer og stiler som likevel inngår i hovedkulturen. I tillegg finnes parallellkulturer, som eksisterer ved siden av hovedkulturen i et samfunn.

Hvorfor er kulturbegrepet viktig å forstå?

Måten du tenker om kultur på, har konsekvenser. Hvis du tror at hver kultur har én fast essens som alle medlemmene deler, blir det lett å plassere folk i faste båser: «slik er nordmenn», «slik er innvandrere». Da overser du at en kultur rommer konkurrerende oppfatninger, og at én person alltid inngår i flere kulturer samtidig.

Samfunnsforskere understreker derfor at ideer, normer og verdier i ulike samfunn må forstås på samfunnenes egne premisser – ikke etter en utenforstående målestokk der noen kulturer rangeres som «høyere» enn andre. Denne tanken kalles kulturrelativisme. Kulturbegrepet henger også tett sammen med identitet: kulturen du vokser opp i, er en viktig del av hvem du blir.