Forliksrådet: slik løses tvister uten rettssak

De fleste tenker på domstoler når de hører ordet rettssak. Men de fleste sivile tvister i Norge skal faktisk gjennom et lavere nivå først: forliksrådet. Der skal partene forsøke å bli enige – og mange saker ender nettopp der, uten at noen noensinne setter sin fot i en domstol.

Hvem sitter i forliksrådet – og hvor finner du det?

Alle kommuner har et forliksråd. Det består av tre lekfolk og like mange varamedlemmer, valgt av kommunestyret for fire år om gangen. Medlemmene er altså ikke dommere eller jurister, men vanlige folk fra kommunen din. Noen kommuner har felles forliksråd med nabokommunene.

Sekretariatsfunksjonen utføres av politiet som en sivil oppgave. I lensmannsdistrikt er det lensmannen som er sekretær for forliksrådet. Det er derfor du ofte finner forliksrådet i forbindelse med et politistasjonskontor eller lensmannskontor.

Hvorfor finnes forliksrådet?

En full rettssak i tingretten koster mye – både i penger og tid, både for partene og for samfunnet. Ideen bak forliksrådet er å løse konflikter enkelt, hurtig og billig, gjerne gjennom mekling i stedet for dom. En stor andel av sakene får sin endelige løsning der, og det avlaster domstolene.

Da tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008, ble forliksrådene omdefinert fra domstol til meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet. Reglene om mekling, forlik og dom i forliksrådet står i tvisteloven av 17. juni 2005, kapittel 6.

Hvilke saker behandles der – og hvilke ikke?

Forliksrådet behandler sivile saker – det vil si saker mellom private om penger, kontrakter, erstatning og lignende. Typiske eksempler er:

• Nabotvister, for eksempel om en hekk eller et garasjebygg skader grensemuren mellom eiendommene.
• Ubetalte pengekrav, som når en kunde ikke betaler håndverkerens faktura.
• Kjøpstvister mellom private.
• Erstatningskrav når noen mister eller ødelegger noe du eier.

Men det er grenser. Forliksrådet behandler ikke:

• Straffesaker – det gjelder bare sivile saker.
• Familiesaker, unntatt saker som bare gjelder deling av reisekostnader ved samvær.
• Saker om patenter og varemerker.
• Saker mot offentlig myndighet om forhold som ikke er utelukkende privatrettslige.
• Saker om gyldigheten av voldgiftsdom eller rettsforlik, eller saker som allerede er avgjort av en bindende nemnd som Forbrukertvistutvalget.

Slik reiser du sak: forliksklagen

En sak for forliksrådet reises med en forliksklage. Den kan inngis skriftlig eller muntlig, og det stilles ikke krav om å bruke advokat. Klagen behandles vanligvis av forliksrådet i kommunen der motparten bor eller har forretningssted – ikke nødvendigvis der du selv bor.

Før du bringer saken inn, må du varsle motparten skriftlig om kravet og grunnlaget for det. Ved pengekrav må beløpet stå der. Du må også betale et rettsgebyr for å få saken behandlet, og den som taper saken, blir som regel dømt til å betale sakens kostnader.

Hva skjer i møtet?

Forliksrådet innkaller partene til et møte, som skal holdes så snart det er praktisk mulig etter at klagen ble inngitt. I møtet forsøkes først mekling: medlemmene hjelper dere å finne en løsning dere begge kan leve med.

Både forlik og dom i forliksrådet har rettsvirkning. Det betyr at avtalen eller dommen kan tvangsfullbyrdes hos namsmannen hvis motparten ikke betaler frivillig. Et rettsforlik har altså samme virkning som en rettskraftig dom – det er ikke bare en uformell avtale.

Kan du hoppe over forliksrådet?

I noen tilfeller kan partene unnlate forliksrådet, for eksempel når tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har vært bistått av advokat, eller når utenrettslig mekling allerede er gjennomført etter tvistelovens regler.

Det finnes også en snarvei motsatt vei: Krav som er uimotsagt – altså ikke bestridt – kan siden 2006 bringes direkte inn for namsmannen for inndrivelse, uten at saken trenger å gå gjennom forliksrådet.

Forliksrådet i rettssystemet

I det norske rettsvesenet er forliksrådet første ledd for sivile saker. Blir saken ikke løst der, kan den bringes videre til tingretten ved stevning, og derfra videre oppover i domstolssystemet. Straffesaker følger en helt annen vei – de går til tingretten, og Konfliktrådet tilbyr mekling som alternativ til straffesak i en del mindre straffesaker.

Denne ordningen er en del av det som gjør Norge til en rettsstat: Alle skal ha en rimelig og tilgjengelig måte å løse konflikter på, uten at det krever store penger eller advokater. Vil du se hvordan hele domstolshierarkiet henger sammen, er domstolene i Norge et godt sted å fortsette.