Begreper i samfunnsfag A–Å

Alle begrepene fra guidene på Samfunnskoll, med en kort forklaring og lenke til siden der de forklares grundig. Skriv i feltet for å filtrere.

IndividKulturPolitikkLovØkonomiVerdenMetode

Filtrer begreper

A

Absolutt veto: Rett til å stoppe et vedtak fullstendig – slik vetoretten i sikkerhetsrådet fungerer. Les mer om Absolutt veto →
Adferdsbasert markedsføring: Reklametilpasning basert på hva du har gjort på nettet, som DSA vil forby mot mindreårige. Les mer om Adferdsbasert markedsføring →
Agenda 2030: Navnet på hele handlingsplanen som bærekraftsmålene inngår i. Les mer om Agenda 2030 →
Aksjonskanalen: Å påvirke gjennom aksjoner som demonstrasjoner, streik og underskriftskampanjer. Les mer om Aksjonskanalen →
Aktivitets- og redegjørelsesplikt: Offentlige myndigheters plikt til å motarbeide stereotypisering i egen virksomhet og rapportere om det årlig. Les mer om Aktivitets- og redegjørelsesplikt →
Aktivitetsplikt: Skolens plikt til å undersøke, lage skriftlig plan og iverksette tiltak ved mistanke om mobbing. Les mer om Aktivitetsplikt →
Aktør/struktur: Spenningen mellom individers handlingsfrihet og samfunnets rammer og posisjoner. Les mer om Aktør/struktur →
AKU: SSBs arbeidskraftundersøkelse, som måler sysselsetting og ledighet gjennom intervjuer med et utvalg av befolkningen. Les mer om AKU →
Algoritme: Sett med regler som bestemmer hvilket innhold som vises i feeden, ofte basert på hva som skaper engasjement. Les mer om Algoritme →
Allehelgensaften: Kvelden før allehelgensdag; i Den norske kirke kvelden før første søndag i november, i katolsk tradisjon 31. oktober. Les mer om Allehelgensaften →
Allehelgensdag: Allehelgensdag er en kirkelig høytid til minne om helgener og avdøde. Les mer om Allehelgensdag →
Allesjelersdag: Katolsk minnedag for de avdøde 2. november, som gravlysningstradisjonen i Norge har røtter i. Les mer om Allesjelersdag →
Allmenn stemmerett: Prinsippet om at alle voksne borgere har stemmerett uten krav til inntekt eller formue. Les mer om Allmenn stemmerett →
Allmenngjort tariffavtale: En tariffavtale som gjelder for alle i en bransje, også de som ikke er fagorganisert, og som kan gi krav på minstelønn. Les mer om Allmenngjort tariffavtale →
Allmenngjøring: At deler av en tariffavtale gjøres lovbestemt og bindende for alle arbeidstakere i en bransje. Les mer om Allmenngjøring →
Alminnelig inntekt: Samlet skattepliktig inntekt etter fradrag – 22 prosent skatt beregnes av dette grunnlaget. Les mer om Alminnelig inntekt →
Anerkjennelse: At andre stater formelt aksepterer et område som egen stat – nødvendig for FN-medlemskap. Les mer om Anerkjennelse →
Anke: En klage over en dom, som sender saken til en høyere domstol for ny behandling. Les mer om Anke →
Anmeldelse: Melding til politien om et mulig lovbrudd; utgangspunktet for de fleste straffesaker. Les mer om Anmeldelse →
Anneksjon: Én stats ensidige overtakelse av en annen stats territorium – Russland annekterte Krim i 2014 og fire fylker i 2022. Les mer om Anneksjon →
Anomi: Durkheims begrep om normløshet – når samfunnet i for liten grad regulerer individers adferd. Les mer om Anomi →
Arbeidsavtale: Skriftlig kontrakt om lønn, arbeidstid, oppgaver og vilkår som kreves i alle ansettelser. Les mer om Arbeidsavtale →
Arbeidsfattigdom: Å være i jobb, men likevel leve under fattigdomsgrensen fordi lønnen er for lav. Les mer om Arbeidsfattigdom →
Arbeidsfri: Tiden arbeidstakeren ikke står til disposisjon for arbeidsgiver. Les mer om Arbeidsfri →
Arbeidsgiveravgift: Avgift arbeidsgivere betaler som en del av finansieringen av folketrygden. Les mer om Arbeidsgiveravgift →
Arbeidsinnvandrer: Person som flytter til et land for å jobbe der. Les mer om Arbeidsinnvandrer →
Arbeidskamp: Streik er når arbeidstakere i fellesskap stopper arbeidet, og lockout er når arbeidsgiver stenger arbeidstakere ute. Les mer om Arbeidskamp →
Arbeidsledighet: Arbeidsledighet betyr at du er uten betalt arbeid, men aktivt søker og kan begynne i en jobb. Les mer om Arbeidsledighet →
Arbeidsmiljøloven: Arbeidsmiljøloven gjelder for de fleste arbeidsforhold i private og offentlige virksomheter i Norge. Les mer om Arbeidsmiljøloven →
Arbeidsstyrken: Summen av alle sysselsatte og alle arbeidsledige, altså de som enten har jobb eller aktivt søker en. Les mer om Arbeidsstyrken →
Assimilasjonspolitikk: Politikk som forsøker å gjøre en minoritetsgruppe lik majoritetsbefolkningen, slik samene opplevde gjennom fornorskningen. Les mer om Assimilasjonspolitikk →
Assimilering: En enveisprosess der innvandrerne skal tilpasse seg majoritetens verdier og levesett. Les mer om Assimilering →
Asyl: Beskyttelse og oppholdstillatelse som gis til personer som oppfyller flyktningedefinisjonen. Les mer om Asyl →
Atferdsbasert markedsføring: Reklame tilpasset deg ved å spore atferden din på nett; skal forbys rettet mot barn i Norge. Les mer om Atferdsbasert markedsføring →
Atlanterhavspakten: Traktaten fra 1949 med 14 artikler som danner grunnlaget for NATO. Les mer om Atlanterhavspakten →
Attest: Skriftlig dokument du har krav på når du slutter, som beskriver hva du har gjort og hvor lenge du har jobbet. Les mer om Attest →
Autokrati: Synonym til diktatur: mesteparten av den politiske makten er samlet hos en enkeltperson eller en liten gruppe, med få begrensninger. Les mer om Autokrati →
Avskrekking: Strategi der en troverdig trussel om motreaksjon skal hindre en fiende fra å angripe. Les mer om Avskrekking →
Avvik: Avvik er i sosiologi atferd som bryter med normene – reglene og forventningene om hvordan vi skal oppføre oss. Les mer om Avvik →

B

Bare ja betyr ja»: Modellen der passivitet ikke kan tolkes som samtykke – det må foreligge et aktivt ja. Les mer om Bare ja betyr ja» →
Barnekonvensjonen: Barnekonvensjonen er den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en egen juridisk status. Les mer om Barnekonvensjonen →
Barnetog: Lokal parade med skolebarn og musikkorps, sentral del av 17. mai-feiringen. Les mer om Barnetog →
Barnetrygd: Universell ytelse til alle familier med barn, hjemlet i egen lov fra 2002, utenfor folketrygden. Les mer om Barnetrygd →
Barnets beste: Prinsippet i artikkel 3 om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn. Les mer om Barnets beste →
Basisår: Året indeksen settes til 100; fra 2026 er basisåret for KPI 2025. Les mer om Basisår →
Befolkningsframskriving: Beregning av fremtidig folketall basert på forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet og migrasjon. Les mer om Befolkningsframskriving →
Befolkningspyramide: Graf som viser befolkningens fordeling på alder og kjønn, og dermed om befolkningen er ung eller aldrende. Les mer om Befolkningspyramide →
Befolkningsvekst: Befolkningsvekst regnes ut som fødsler minus dødsfall, pluss nettoinnvandring. Les mer om Befolkningsvekst →
Behandlingsansvarlig: Virksomheten som bestemmer hvordan og hvorfor personopplysninger skal behandles. Les mer om Behandlingsansvarlig →
Behovsprøvd ordning: En ytelse som bare gis til dem med inntekt under en fastsatt grense, for eksempel sosialhjelp. Les mer om Behovsprøvd ordning →
Bekreftelsesbias: Tendensen til å legge merke til det som bekrefter forestillingene våre og overse det som motsier dem. Les mer om Bekreftelsesbias →
Beskyttelsesfaktor: Et forhold som reduserer sannsynligheten for kriminalitet, for eksempel gode relasjoner og skoletrivsel. Les mer om Beskyttelsesfaktor →
Bestevilkårsprinsippet: WTO-prinsipp om at et land ikke skal gi ett medlem dårligere tollvilkår enn et annet. Les mer om Bestevilkårsprinsippet →
Bistand: Bistand er overføring av penger, varer eller ekspertise fra rike land til fattigere land, med hovedmål å skape økonomisk og sosial utvikling. Les mer om Bistand →
Blandingsøkonomi: En økonomi der staten regulerer næringslivet, men der privat eierskap fortsatt finnes. Les mer om Blandingsøkonomi →
Blokkpolitikk: Samarbeid mellom partier på samme side av høyre–venstre-aksen, for eksempel om hvem som skal danne regjering. Les mer om Blokkpolitikk →
Blokkuavhengig: Parti som ikke vil plasseres i verken venstre- eller høyreblokken, som MDG. Les mer om Blokkuavhengig →
BNI: Brutto nasjonalinntekt – målestokk for et lands samlede inntekt, brukt til å måle hvor mye et land gir i bistand. Les mer om BNI →
BNP: Total verdiskaping i et land i løpet av et år, målt enten fra produksjonssiden eller utgiftssiden av kretsløpet. Les mer om BNP →
BNP Fastlands-Norge: BNP uten olje- og gassutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart. Les mer om BNP Fastlands-Norge →
Borgerkrig: Væpnet konflikt mellom en lovlige regjering og en relativt fast organisert gruppe innbyggere. Les mer om Borgerkrig →
Borgerrettigheter: Grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet, trykkefrihet og rettssikkerhet, nedfelt i Grunnloven fra 1814. Les mer om Borgerrettigheter →
Borgerskapet: Klassen som eier produksjonsmidlene og dominerer det kapitalistiske samfunnet. Les mer om Borgerskapet →
Brundtland-rapporten: Rapporten «Vår felles framtid» (1987) fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland, som gjorde begrepet bærekraftig utvikling kjent. Les mer om Brundtland-rapporten →
Bruttonasjonalinntekt (BNI): Inntektene som tilflyter landets innbyggere, inkludert kapitalinntekter fra utlandet. Les mer om Bruttonasjonalinntekt (BNI) →
Bruttonasjonalprodukt: BNP (bruttonasjonalprodukt) er verdien av alt som produseres i et land i løpet av et år, minus varer og tjenester som går med i produksjonen. Les mer om Bruttonasjonalprodukt →
BSU: Boligsparing for ungdom, en spareordning med skattefordel. Les mer om BSU →
Budapest-memorandumet: Avtale fra 1994 der Ukraina ga fra seg atomvåpen mot sikkerhetsgarantier fra blant annet Russland. Les mer om Budapest-memorandumet →
Budsjettstøtte: Bistand som gis direkte til mottakerlandets statsbudsjett i stedet for til enkeltprosjekter. Les mer om Budsjettstøtte →
Buffersparing: Penger satt av til uforutsette utgifter, som en uventet tannlegeregning. Les mer om Buffersparing →
Bytteforhold: Forholdet mellom prisene på det Norge eksporterer og importerer; varig høyere oljepris gir bedre bytteforhold. Les mer om Bytteforhold →
Bærekraftig utvikling: Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov. Les mer om Bærekraftig utvikling →
Bærekraftsmålene: FNs bærekraftsmål er 17 mål med 169 delmål som alle FNs medlemsland vedtok i 2015 som en felles arbeidsplan, med frist i 2030. Planen kalles 2030-agendaen. Les mer om Bærekraftsmålene →

C

CEDAW: FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, som er del av norsk menneskerettslov og dermed sterkere enn annen norsk lov. Les mer om CEDAW →
Censusbegrenset stemmerett: Stemmerett knyttet til skatt eller inntekt – systemet som gjaldt for kvinner i 1901 og 1907. Les mer om Censusbegrenset stemmerett →
CO₂-ekvivalenter: Felles måleenhet som regner om alle klimagassers oppvarmingseffekt til tilsvarende mengde CO₂. Les mer om CO₂-ekvivalenter →

D

DAC: OECDs utviklingskomité, som fastsetter ODA-regelverket og samler statistikk fra giverlandene. Les mer om DAC →
Dagsordensetter: Medienes makt til å påvirke hvilke saker befolkningen og politikerne er opptatt av. Les mer om Dagsordensetter →
De facto-forpliktelse: At Norge i praksis er sterkt forpliktet til å ta inn nytt EU-regelverk for å opprettholde EØS-avtalen. Les mer om De facto-forpliktelse →
Deflasjon: Det motsatte av inflasjon – et generelt fall i prisene over tid. Les mer om Deflasjon →
Delmål: 169 konkrete delmål som konkretiserer de 17 hovedmålene. Les mer om Delmål →
Delstater i USA: USA er en forbundsstat med 50 delstater. Les mer om Delstater i USA →
Delt bosted: Avtale om at barnet bor omtrent like mye hos begge foreldre etter samlivsbrudd. Les mer om Delt bosted →
Deltakende observasjon: Kombinasjon av aktiv deltakelse og intensiv observasjon av en gruppe mennesker over tid. Les mer om Deltakende observasjon →
Demokrati: Demokrati betyr folkestyre: innbyggerne velger representanter som vedtar lover og tar politiske beslutninger, og alle har like rettigheter til å delta. Les mer om Demokrati →
Demokratiformer: I et direkte demokrati stemmer folket selv over enkeltsaker, for eksempel gjennom folkeavstemninger. Les mer om Demokratiformer →
Demokratisering: Prosessen der stadig flere får politiske rettigheter – stemmerettsutvidelsen er kjerneeksempelet i Norge. Les mer om Demokratisering →
Demokratisk forvitring: Gradvis nedbygging av demokratiet ved at regjeringen endrer spillereglene til sin fordel. Les mer om Demokratisk forvitring →
Den fjerde statsmakt: Pressen kalles «den fjerde statsmakt» fordi den har reell makt uten formell: Mediene kan ikke vedta lover eller straffe noen, men de bestemmer hvilke saker du får høre om, og kan… Les mer om Den fjerde statsmakt →
Den generaliserte andre: Forventningene fra samfunnet som helhet, som regulerer atferden din selv blant fremmede. Les mer om Den generaliserte andre →
Den hellige ånd: Den tredje personen i den kristne treenigheten, ifølge kristen tro Guds nærvær og kraft blant mennesker. Les mer om Den hellige ånd →
Den internasjonale domstolen (ICJ): FNs domstol for tvister mellom stater, blant annet i folkemordsaker. Les mer om Den internasjonale domstolen (ICJ) →
Den internasjonale straffedomstolen (ICC): Fast domstol i Haag som kan dømme personer for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Les mer om Den internasjonale straffedomstolen (ICC) →
Den norske modellen: Den norske modellen er samarbeidet mellom staten, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene om arbeids- og inntektspolitikk, kombinert med koordinert… Les mer om Den norske modellen →
Den usynlige hånd: Adam Smiths bilde på hvordan markedet regulerer seg selv gjennom tilbud og etterspørsel. Les mer om Den usynlige hånd →
Departement: Regjeringens fagorgan med ansvar for bestemte samfunnsområder, for eksempel skole eller finans. Les mer om Departement →
Deregulering og privatisering: Nedtrapping av statlig styring og eierskap, tydelig i Norge fra 1980-tallet. Les mer om Deregulering og privatisering →
Desentralisert sentralisering: Norsk fenomen der veksten skjer i byer og tettsteder i alle fylker, ikke bare i de største byene. Les mer om Desentralisert sentralisering →
Desinformasjon: Bevisst falsk eller misvisende informasjon; feilinformasjon er det samme, men uten intensjon om å lure. Les mer om Desinformasjon →
Destinasjonsprinsippet: Prinsippet om at avgift betales i landet der forbruket skjer – mva ved innførsel, ikke ved eksport. Les mer om Destinasjonsprinsippet →
Det 10. grunnlovstillegget: Bestemmelsen i USAs grunnlov om at all makt som ikke er tildelt føderale myndigheter, tilhører delstatene. Les mer om Det 10. grunnlovstillegget →
Det indre markedet: Området der varer, tjenester, kapital og personer kan bevege seg fritt mellom EU-landene og EØS-landene. Les mer om Det indre markedet →
Det kommunale selvstyret: Grunnlovfestet prinsipp om at kommunene styrer over lokale saker, innenfor rammene Stortinget fastsetter. Les mer om Det kommunale selvstyret →
Det nordatlantiske råd: NATOs høyeste politiske organ, der beslutninger tas med enstemmighet. Les mer om Det nordatlantiske råd →
Det tekniske beregningsutvalget (TVU): Utvalg som beregner lønnsrammer som grunnlag for lønnsoppgjørene. Les mer om Det tekniske beregningsutvalget (TVU) →
Digital dømmekraft: Evnen til å vurdere hva som er trygt, etisk og lovlig å gjøre på nettet. Les mer om Digital dømmekraft →
Digitale spor: Spor etter alt du gjør på nettet, som innlegg, kommentarer, søk og bilder. Les mer om Digitale spor →
Digitalt utenforskap: Å ikke mestre eller ha tilgang til digitale tjenester og verktøy, som BankID og offentlige nettskjemaer. Les mer om Digitalt utenforskap →
Diktatur: Et diktatur er en styreform der makten er konsentrert hos én person eller en liten gruppe, med begrenset personlig frihet, lite ytringsfrihet og ingen reelle valg. Les mer om Diktatur →
Direkte demokrati: Demokratiform der folket selv tar stilling til avgrensede saker, for eksempel gjennom folkeavstemninger. Les mer om Direkte demokrati →
Direkte forskjellsbehandling: Å behandle noen dårligere enn andre i tilsvarende situasjon på grunn av etnisitet, religion eller livssyn. Les mer om Direkte forskjellsbehandling →
Direkte skatt: Skatt betalt direkte av den skattepliktige, for eksempel inntektsskatt, formuesskatt og trygdeavgift. Les mer om Direkte skatt →
Diskriminering: Diskriminering er å behandle en person mindre gunstig enn andre i en tilsvarende situasjon, på grunn av egenskaper som kjønn, etnisitet, religion eller alder. Les mer om Diskriminering →
Disposisjon: En plan eller oversikt over innholdet i oppgaven, laget før du skriver. Les mer om Disposisjon →
Distriktsmandat: De 150 mandatene som kåres direkte i hvert valgdistrikt. Les mer om Distriktsmandat →
Distriktsmandat (direktemandat): De 150 mandatene som velges direkte i de 19 valgdistriktene, uten noen sperregrense. Les mer om Distriktsmandat (direktemandat) →
Distriktspolitikk: Politikk som skal motvirke fraflytting og opprettholde velferd og bosetting i distriktene. Les mer om Distriktspolitikk →
DNS-blokkering: Teknisk tiltak der internettilbydere blokkerer tilgangen til nettsider som tilbyr ulovlig pengespill. Les mer om DNS-blokkering →
Domstolene: Domstolene er den dømmende statsmakten i Norge. Les mer om Domstolene →
Donbas: Området i øst-Ukraina (Donetsk og Luhansk) der Russland har støttet separatister siden 2014. Les mer om Donbas →
Drivhuseffekt: Naturlig oppvarming av atmosfæren fra drivhusgasser, som forsterkes når mennesker slipper ut ekstra gasser. Les mer om Drivhuseffekt →
Drøfting: En drøfting er en tekst der du belyser en problemstilling fra flere sider, veier for- og motargumenter mot hverandre og trekker en konklusjon som følger av argumentasjonen. Les mer om Drøfting →

E

EEA Grants/Norway Grants: Norske pengebidrag som skal redusere sosiale og økonomiske forskjeller mellom landene i EØS. Les mer om EEA Grants/Norway Grants →
EF: De europeiske fellesskap – forløperen til EU; unionen tok navnet EU i 1994. Les mer om EF →
EF- og EU-folkeavstemningene: Norge har holdt to folkeavstemninger om europeisk medlemskap: 53,5 prosent sa nei til EF i 1972, og 52,2 prosent sa nei til EU i 1994. Begge gangene fulgte Stortinget flertallet,… Les mer om EF- og EU-folkeavstemningene →
Effektiv rente: Den faktiske totalkostnaden av lånet som årlig prosent, inkludert gebyrer og renters rente. Les mer om Effektiv rente →
EFTA: European Free Trade Association – et frihandelsforbund der Norge, Island, Liechtenstein og Sveits er medlemmer. Les mer om EFTA →
Egalitært samfunn: Et samfunn med små forskjeller mellom sosiale grupper. Les mer om Egalitært samfunn →
Ekstrem fattigdom: Å leve på under 3 amerikanske dollar per dag, ifølge Verdensbankens grense fra 2025. Les mer om Ekstrem fattigdom →
Ekstremisme: Holdninger og handlinger som avviker sterkt fra samfunnets grunnleggende verdier, og som kan akseptere vold. Les mer om Ekstremisme →
Elastisitet: Hvor mye etterspørsel eller tilbud endres i prosent når prisen endres med én prosent. Les mer om Elastisitet →
Elevundersøkelsen: Utdanningsdirektoratets årlige undersøkelse som måler mobbing og trivsel i norske skoler. Les mer om Elevundersøkelsen →
Elitekritikk: Kritikk av politiske, økonomiske og kulturelle makthavere; felles kjennetegn ved all populisme. Les mer om Elitekritikk →
EMD: Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, som kan dømme stater som bryter EMK. Les mer om EMD →
EMK: Den europeiske menneskerettskonvensjonen fra 1950, Europarådets konvensjon om sivile og politiske rettigheter, inkorporert i norsk rett i 1999. Les mer om EMK →
Emosjonsregulering: Evnen til å styre følelser og impulser; lav regulering er en risikofaktor. Les mer om Emosjonsregulering →
Enerettsmodell: System der bare utvalgte aktører (Norsk Tipping og Norsk Rikstoto) har lov til å tilby de fleste pengespill. Les mer om Enerettsmodell →
Enhettsstat: En stat med én sentral myndighet som vedtar lover for hele landet, som Norge. Les mer om Enhettsstat →
Enkeltpersonforetak (ENK): Organisasjonsform der innehaveren har personlig ansvar for bedriftens gjeld. Les mer om Enkeltpersonforetak (ENK) →
Ensomhet: En individuell, psykologisk opplevelse av å mangle sosiale relasjoner – i motsetning til utenforskap, som er et strukturelt samfunnsproblem. Les mer om Ensomhet →
Entreprenørskap: Entreprenørskap i samfunnsfaget betyr gründerskap: en person tar initiativ til å starte en ny virksomhet med mål om å skape verdier. Les mer om Entreprenørskap →
Etnisitet: Tilhørighet til en gruppe basert på felles kultur, språk, avstamning eller nasjonal opprinnelse. Les mer om Etnisitet →
Etnisk diskriminering: Negativ systematisk forskjellsbehandling av individer eller grupper på grunn av hudfarge, kultur eller religion. Les mer om Etnisk diskriminering →
Etnografi: Beskrivelse av kulturer og levemåter; historisk forløper til sosialantropologien. Les mer om Etnografi →
Etnosentrisme: Etnosentrisme innebærer å vurdere andres samfunn, kultur, verdier eller praksis ut fra de kulturelle forståelsesrammene i ens eget samfunn. Les mer om Etnosentrisme →
EUs oppbygning: EU er et samarbeid mellom europeiske stater som ligger mellom en føderasjon og et løst samarbeid: Medlemslandene er uavhengige, men har gitt felles institusjoner myndighet til å… Les mer om EUs oppbygning →
Evidens: Empiri eller teoretiske begrunnelser som underbygger en påstand, i motsetning til ubegrunnet «synsing». Les mer om Evidens →
EØS-avtalen: EØS-avtalen knytter EUs 27 medlemsland til Norge, Island og Liechtenstein, slik at Norge deltar i det indre markedet – verdens største marked med 30 land og over 450 millioner… Les mer om EØS-avtalen →
EØS-etterslep: EU-rettsakter som er vedtatt i EU, men som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i Norge. Les mer om EØS-etterslep →

F

Fagforeninger: En fagforening er en sammenslutning av arbeidstakere som varetaker medlemmenes interesser overfor arbeidsgiverne. Les mer om Fagforeninger →
Fagkomité: En gruppe på 11–20 representanter som forbereder saker innen et bestemt samfunnsområde før de behandles i salen. Les mer om Fagkomité →
Fagsamtale: Samtalen mellom deg og sensor/eksaminator som utgjør hoveddelen av muntlig eksamen. Les mer om Fagsamtale →
Falsk bekreftelse: At to kilder ser ut til å bekrefte hverandre, men egentlig refererer til samme originalkilde. Les mer om Falsk bekreftelse →
Falske nyheter: Nyheter som framstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på løgn. Les mer om Falske nyheter →
Familien i Norge: En familie er personer i samme bolig knyttet sammen som ektefeller, registrerte partnere, samboere og/eller foreldre og barn. Les mer om Familien i Norge →
Faste priser: Priser justert for inflasjon mot et basisår, slik at verdier fra ulike år kan sammenlignes. Les mer om Faste priser →
Faste utgifter: Utgifter som kommer hver måned uansett, som husleie, lån, strøm og abonnement. Les mer om Faste utgifter →
Fattigdom i verden: Fattigdom betyr å ikke ha nok økonomiske ressurser til mat, klær og bolig. Les mer om Fattigdom i verden →
Fattigunderstøttelse: Offentlig økonomisk støtte; mottakere mistet stemmeretten fram til 1919. Les mer om Fattigunderstøttelse →
Fedrekvote: Den delen av foreldrepermisjonen som er forbeholdt faren. Les mer om Fedrekvote →
Feilinformasjon: Usann informasjon som spres utilsiktet, uten at avsenderen vet at den er feil. Les mer om Feilinformasjon →
Feltarbeid: Forskningsmetode der forskeren bor og deltar i miljøet som studeres over lang tid. Les mer om Feltarbeid →
Fengsel og soning: Fengsel er den tyngste formelle, negative sanksjonen i Norge: Du mister friheten i en bestemt tid. Les mer om Fengsel og soning →
Feriepenger: 10,2 prosent (eller 12 prosent med femte ferieuke) av forrige års lønn, utbetalt i tillegg til lønnen. Les mer om Feriepenger →
Festdagsreduksjonen: Vedtaket fra 1770 som halverte antallet helligdager i Danmark-Norge, blant annet ved å avskaffe allehelgensdag som helligdag. Les mer om Festdagsreduksjonen →
Finanspolitikk: Regjeringens og Stortingets bruk av skatter, avgifter og offentlige utgifter for å påvirke økonomien. Les mer om Finanspolitikk →
Finnemanntallet: Register fra 1686 over finner på Østlandet, med navn og om de hadde skadet skogen. Les mer om Finnemanntallet →
Flerkulturelt samfunn: Et flerkulturelt samfunn er et samfunn der mennesker med ulik kulturell, etnisk, religiøs og språklig bakgrunn bor og lever sammen. Les mer om Flerkulturelt samfunn →
Flyktninger: En flyktning er en person som er utenfor hjemlandet og som ikke kan eller vil ta dets beskyttelse i bruk, fordi han eller hun har en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Les mer om Flyktninger →
Flytende rente: Lånerente som følger styringsrenten, i motsetning til fast rente som er låst i en periode. Les mer om Flytende rente →
Flytende valutakurs: At kursen bestemmes i markedet uten noe fast mål, slik norsk krone har gjort siden 1992. Les mer om Flytende valutakurs →
FN og statsdannelse: Det finnes ikke ett riktig svar. Les mer om FN og statsdannelse →
FN og verdenssamfunnet: FN (Forente nasjoner) er en global organisasjon med 193 medlemsland, opprettet 24. oktober 1945 rett etter andre verdenskrig. Les mer om FN og verdenssamfunnet →
FN-pakten: FNs grunnlovsakt fra 1945 som fastsetter organisasjonens formål og seks hovedorganer. Les mer om FN-pakten →
FN-systemet (FN-familien): Samlingen av FNs særorganisasjoner, fond og programmer, som WHO, UNICEF, UNDP og UNHCR. Les mer om FN-systemet (FN-familien) →
FNs barnekomité (CRC): En ekspertkomité som overvåker at statene følger barnekonvensjonen. Les mer om FNs barnekomité (CRC) →
FNs fredsbevarende styrker: Militært og sivilt personell som Sikkerhetsrådet kan sette inn i konfliktområder for å bevare fred. Les mer om FNs fredsbevarende styrker →
Foliorente: Renten bankene får på innskudd i Norges Bank opp til en viss kvote – dagens styringsrente. Les mer om Foliorente →
Folkeavstemning: Avstemning der befolkningen tar stilling til ett avgrenset spørsmål; rådgivende i Norge, bindende i blant annet Sveits. Les mer om Folkeavstemning →
Folkehelse: Helsefremmende og forebyggende tiltak i flere samfunnssektorer for å sikre en befolkning med god helse. Les mer om Folkehelse →
Folkehelse og livsmestring: Folkehelse og livsmestring er ett av tre tverrfaglige temaene i LK20, innført fra høsten 2020. Folkehelse handler om samfunnets helsefremmende og forebyggende tiltak for… Les mer om Folkehelse og livsmestring →
Folkemord: Folkemord er handlinger begått med hensikt å ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe helt eller delvis. Les mer om Folkemord →
Folkemordkonvensjonen: FN-konvensjon fra 1948 som definerer folkemord som folkerettslig forbrytelse og pålegger stater å forhindre og straffe den. Les mer om Folkemordkonvensjonen →
Folkesuverenitet: Prinsippet om at makten ligger hos folket, som velger sine representanter. Les mer om Folkesuverenitet →
Folketrygden: Folketrygden er Norges obligatoriske trygdeordning for alle som bor eller arbeider i Norge. Les mer om Folketrygden →
For- og motargument: Argumenter som henholdsvis støtter og undergraver en påstand eller løsning. Les mer om For- og motargument →
Forandre for å bevare: Konservativt slagord om at reformer skal innføres gradvis og forsiktig, uten å skade verdier som må bevares. Les mer om Forandre for å bevare →
Forberedelsesdel: Tiden før eksamen der du trekker og forbereder et tema – 24 timer for elever, 30 minutter for privatister. Les mer om Forberedelsesdel →
Forbrukermakt: Forbrukeres mulighet til å påvirke bedrifters praksis gjennom hva de velger å kjøpe. Les mer om Forbrukermakt →
Forbrukersamfunnet: Et forbrukersamfunn er et samfunn der kjøp og forbruk er en sentral del av livsstilen og identiteten. Les mer om Forbrukersamfunnet →
Forbrytelser mot menneskeheten: Omfattende eller systematiske angrep på sivile – et bredere begrep enn folkemord. Les mer om Forbrytelser mot menneskeheten →
Forbundsstat (føderasjon): En stat der makten er delt mellom et nasjonalt nivå og delstater med eget selvstyre, som i USA. Les mer om Forbundsstat (føderasjon) →
Fordommer og stereotypier: En stereotypi er en generalisert forestilling om hvordan en gruppe mennesker er, og den kan endres hvis du får nye fakta eller erfaringer. Les mer om Fordommer og stereotypier →
Forelegg: En bot som tilbydes uten rettssak; godtas den, er saken avgjort. Les mer om Forelegg →
Forenklet forelegg: Bot ilegget direkte av politiet eller tollvesenet uten rettssak, som mottakeren kan forkaste og få prøvd i domstolen. Les mer om Forenklet forelegg →
Forhandlingsøkonomi: System der staten, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner forhandler om lønn og arbeidsvilkår. Les mer om Forhandlingsøkonomi →
Forholdstallsvalg: En valgordning der partienes mandater svarer til velgeroppslutningen. Les mer om Forholdstallsvalg →
Forholdsvalg: Valgordning der mandater fordeles etter stemmetall, brukt ved sametingsvalget. Les mer om Forholdsvalg →
Forhåndssensur: Statlig kontroll av ytringer før de offentliggjøres, som er forbudt i Norge med unntak for aldersmerking av film og spill. Les mer om Forhåndssensur →
Forhåndsstemming: Å stemme før valgdagen, i en fast periode og i hvilken som helst kommune i landet. Les mer om Forhåndsstemming →
Forliksklage: Klagen som reiser en sak for forliksrådet, og som kan inngis skriftlig eller muntlig uten advokat. Les mer om Forliksklage →
Forliksrådet: Forliksrådet er første ledd for sivile saker i Norge. Les mer om Forliksrådet →
Formell likestilling: At kvinner og menn har like rettigheter i loven. Les mer om Formell likestilling →
Formell norm: Nedskrevet regel eller lov som er nedfelt i reglement eller lovverk. Les mer om Formell norm →
Formell sosialisering: Organisert opplæring i spesifikke ferdigheter og normer i institusjoner som skolen og arbeidslivet. Les mer om Formell sosialisering →
Fornorsking: Politikk og prosesser der urfolks og nasjonale minoriteters språk og kultur motarbeides og erstattes av majoritetens språk og kultur. Les mer om Fornorsking →
Fornorskingspolitikken: Fornorskingspolitikken var den norske statens politikk over mange år for å erstatte samisk, kvensk og skogfinsk språk og kultur med norsk. Les mer om Fornorskingspolitikken →
Fornorskning: Tidligere statlig politikk som skulle assimilere kvener, samer og andre minoriteter til norsk språk og kultur. Les mer om Fornorskning →
Fornærmet: Den som har blitt utsatt for lovbruddet. Les mer om Fornærmet →
Forrangsregelen: Menneskerettsloven § 3 – konvensjonene går foran annen norsk lovgivning ved motstrid. Les mer om Forrangsregelen →
Forretningsministerium: En regjering som har søkt avskjed, men sitter i en overgangsperiode til ny regjering er på plass. Les mer om Forretningsministerium →
Forretningsmulighet: En idé som løser et viktig problem og kan bli en lønnsom virksomhet. Les mer om Forretningsmulighet →
Forskarbarhet: Kravet om at problemstillingen faktisk kan undersøkes i praksis, med tilgjengelige personer og data. Les mer om Forskarbarhet →
Forskningsmetode: Samfunnsvitenskapelig metode handler om å velge framgangsmåte etter problemstillingen: spørsmål om omfang og hyppighet krever kvantitativ metode, mens spørsmål om erfaringer,… Les mer om Forskningsmetode →
Forskrift: Mer detaljerte regler som regjeringen utformer på grunnlag av hjemmel i en lov. Les mer om Forskrift →
Forsoning: Prosess der samfunnet anerkjenner historisk urett og arbeider for tillit og fellesskap på nytt. Les mer om Forsoning →
Forvaring: Særreaksjon som kan iverksettes når fengselsstraff ikke er tilstrekkelig, for å beskytte samfunnet. Les mer om Forvaring →
Fragmentering: At mange småpartier kommer inn i parlamentet, noe sperregrensen skal begrense. Les mer om Fragmentering →
Fredsbevarende styrker: Militære eller politistyrker som sikkerhetsrådet kan utsende til konfliktområder. Les mer om Fredsbevarende styrker →
Fredsplikt: Forbudet mot streik og lockout mens en tariffavtale gjelder. Les mer om Fredsplikt →
Frihandel og toll: Land handler for å få varer billigere og bedre enn de kan lage selv, og beskytter seg med toll og kvoter når egen industri trues. Les mer om Frihandel og toll →
Friomsorg: Den delen av Kriminalomsorgen som følger opp straffer som gjennomføres utenfor fengsel. Les mer om Friomsorg →
Frivillig medlemskap: Mulighet til å søke medlemskap i folketrygden for personer som ikke er pliktige medlemmer, for eksempel ved lengre utenlandsopphold. Les mer om Frivillig medlemskap →
Frontfag: Den konkurranseutsatte industrien som forhandler lønn først og setter normen for andre oppgjør. Les mer om Frontfag →
Frontfagsmodellen: Frontfagsmodellen er den norske modellen for lønnsdannelse: konkurranseutsatt industri forhandler lønn først, og utfallet blir en norm for lønnsveksten i resten av økonomien. Les mer om Frontfagsmodellen →
Fruktbarhet: Gjennomsnittlig antall barn per kvinne; 2,1 barn per kvinne holder folketallet stabilt uten innvandring. Les mer om Fruktbarhet →
Frystiltak: Internasjonal sanksjon der listeførte personers eller selskapers økonomiske midler fryses. Les mer om Frystiltak →
Fullkommen konkurranse: Marked med mange aktører, like varer og full informasjon, der ingen kan sette prisen selv. Les mer om Fullkommen konkurranse →
Fylkeskommunen: Fylkeskommunen er det folkevalgte nivået mellom staten og kommunene, med ansvar for oppgaver som gjelder hele fylket: videregående opplæring, fylkesveier, kollektivtransport,… Les mer om Fylkeskommunen →
Fylkesordfører: Fylkeskommunens politiske leder, valgt av og blant fylkestingets medlemmer. Les mer om Fylkesordfører →
Fylkesråd: Parlamentarisk styringsmodell der rådsmedlemmer fra flertallspartiene leder fylkeskommunen, brukt i Akershus, Nordland og Oslo. Les mer om Fylkesråd →
Fylkesting: Fylkeskommunens øverste folkevalgte organ, valgt direkte av fylkets innbyggere hvert fjerde år. Les mer om Fylkesting →
Fylkesutvalg: Fylkeskommunens «formannskap», som bereder saker og tar vedtak mellom fylkestingsmøtene. Les mer om Fylkesutvalg →
Føderalisme: Deling av makt mellom forbundsstaten i USA og de 50 delstatene. Les mer om Føderalisme →
Fødselsunderskudd: At det dør flere enn det fødes; SSB forventer dette i Norge fra 2046. Les mer om Fødselsunderskudd →

G

Generalisering: Å trekke en felles konklusjon om en hel gruppe; blir problematisk når den er fastlåst og aldri justeres. Les mer om Generalisering →
Generalistkommuneprinsippet: Prinsippet om at alle kommuner har samme juridiske status og samme lovpålagte oppgaver, uavhengig av størrelse. Les mer om Generalistkommuneprinsippet →
Gjenopprettende prosess: Metode som fokuserer på å reparere skade og gjenopprette forhold i stedet for bare å straffe. Les mer om Gjenopprettende prosess →
Gjensidig avhengighet: At endringer i én del av verden fører til endringer andre steder, for eksempel når prisfall i verdensmarkedet merkes i Norge. Les mer om Gjensidig avhengighet →
Global arbeidsdeling: At ulike deler av produksjonen av en vare skjer i ulike land. Les mer om Global arbeidsdeling →
Global varekjede: Kjeden fra råvarer via produksjon og transport til forbruk og avfall. Les mer om Global varekjede →
Globalisering: Globalisering er flere prosesser som virker sammen – økonomiske, politiske, kulturelle og teknologiske – og gjør at landegrensene blir stadig mindre viktige for hvordan mennesker… Les mer om Globalisering →
Gründer: Person som tar initiativ til å starte en ny virksomhet med mål om å skape verdier. Les mer om Gründer →
Grunnbeløpet (G): Et årlig regulert beløp som mange folketrygdytelser beregnes ut fra – 130 160 kroner per 1. januar 2026. Les mer om Grunnbeløpet (G) →
Grunnloven: Grunnloven er Norges øverste lov, vedtatt på Eidsvoll i 1814. Den etablerte Norge som selvstendig stat, bygger på folkesuverenitet, maktfordeling og borgerrettigheter, og har vært… Les mer om Grunnloven →
Grunnlovsdagen: Vi feirer 17. mai fordi Norges Grunnlov ble datert og undertegnet på Eidsvoll 17. mai 1814. Samme dag ble Christian Frederik valgt til konge. Les mer om Grunnlovsdagen →
Grunnlovsendring: Endring av Grunnloven etter § 121, som krever to tredjedels flertall og behandling i to stortingsperioder. Les mer om Grunnlovsendring →
Grønland-saken: Trump vil ha kontroll over Grønland av tre grunner: sikkerhet i Arktis, tilgang til mineraler og makt og status. Les mer om Grønland-saken →
Grønn ideologi: Ideologi der samfunnet må utvikles i tråd med hva som er økologisk forsvarlig. Les mer om Grønn ideologi →
Grønn vekst: Økonomisk vekst som holder seg innenfor naturens tåleevner, uten å gå på bekostning av miljøet eller sosiale rettigheter. Les mer om Grønn vekst →
GSP: Ordning som gir tollfri eller nedsatt toll på varer fra utviklingsland. Les mer om GSP →
Guvernør: Den folkevalgte regjeringssjefen i en amerikansk delstat. Les mer om Guvernør →

H

Hamas: Palestinsk militant islamistisk bevegelse som styrte Gaza og stod bak terrorangrepet 7. oktober 2023. Les mer om Hamas →
Handlekurv: Utvalget av varer og tjenester som prisene følges for, med vekter etter hvor mye husholdningene bruker på hver av dem. Les mer om Handlekurv →
Handlingsregelen: Retningslinje om at bruken av fondsmidler over tid skal tilsvare forventet realavkastning av oljefondet, om lag 3 prosent. Les mer om Handlingsregelen →
Helligdag: Offentlig fridag fastsatt i loven; i Norge omfatter dette både 1. og 2. pinsedag. Les mer om Helligdag →
Helligdagsreduksjonen 1770: Reduksjonen av antall helligdager i Danmark-Norge, der sankthans ble avviklet. Les mer om Helligdagsreduksjonen 1770 →
HLPF: FNs høynivåforum for oppfølging av bærekraftsmålene, der land rapporterer frivillig. Les mer om HLPF →
Hollandsk syke: Når store råvareinntekter fører til høyere lønninger og priser, slik at andre næringer mister konkurranseevne. Les mer om Hollandsk syke →
Holocaust: Nazi-Tysklands folkemord på mer enn seks millioner jøder i perioden 1938–1945. Les mer om Holocaust →
Horisontale forskjeller: Å være innenfor eller utenfor et sosialt system, for eksempel i jobb versus arbeidsledig. Les mer om Horisontale forskjeller →
Hovedavtale: Delen av tariffavtalen som fastsetter grunnreglene for samarbeid, medbestemmelse og tillitsvalgte. Les mer om Hovedavtale →
Hovedkultur: Den dominerende kulturen i et samfunn, som subkulturene eksisterer innenfor. Les mer om Hovedkultur →
Hovedkursen: Den langsiktige lønnsutviklingen som sikrer konkurranseevnen i frontfaget. Les mer om Hovedkursen →
Hovedorganisasjon: Paraplyorganisasjon av flere fagforbund, som LO, Unio, YS og Akademikerne. Les mer om Hovedorganisasjon →
Hypotese: En antakelse om en sammenheng som kan testes, ofte kvantitativt. Les mer om Hypotese →
Høring: At utkastet sendes til organisasjoner og faginstanser for innspill før loven er ferdig. Les mer om Høring →
Høyesterettsjustitiarius: Lederen av Høyesterett. Les mer om Høyesterettsjustitiarius →
Høykonjunktur: En periode med god økonomisk vekst, høy etterspørsel og lav arbeidsledighet. Les mer om Høykonjunktur →
Høyre og venstre: En politisk ideologi er et tankesett om hvordan samfunnet bør styres. Les mer om Høyre og venstre →
Høyre–venstre-akse: Skala for å plassere partier etter synet på økonomi, skatt og statlig styring. Les mer om Høyre–venstre-akse →

I

ICERD: FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering, vedtatt i 1965 og overvåket av FNs rasediskrimineringskomité. Les mer om ICERD →
ICJ: Den internasjonale domstolen i Haag, FNs øverste folkerettsorgan. Les mer om ICJ →
Identitet: Identitet er svaret på «Hvem er jeg, og hva er min plass i verden?». Les mer om Identitet →
Identitetskonflikt: Spenning mellom ulike identiteter eller forventninger fra ulike grupper. Les mer om Identitetskonflikt →
Ideologisk konvergens: At etablerte partier blir mer like hverandre, noe som antas å gi populistiske partier vekst. Les mer om Ideologisk konvergens →
Ikke-binær: Personer som opplever seg som både mann og kvinne, eller ingen av delene. Les mer om Ikke-binær →
Ikke-fortjenestebasert formål: Formål som ikke skal gi økonomisk gevinst til private eiere, for eksempel idrett, kultur og frivillige organisasjoner. Les mer om Ikke-fortjenestebasert formål →
ILO-konvensjon nr. 169: Internasjonal konvensjon som sikrer urfolks rettigheter, og den eneste konvensjonen som kun handler om urfolk. Les mer om ILO-konvensjon nr. 169 →
Impeachment (riksrett): Kongressens prosess for å stille presidenten eller embetsmenn for rettslig ansvar. Les mer om Impeachment (riksrett) →
Implementeringsgap: Gapet mellom lover og vedtak som er vedtatt, og det som faktisk blir gjennomført i praksis. Les mer om Implementeringsgap →
Importvern: Toll og regulering som beskytter norske produsenter mot utenlandsk konkurranse. Les mer om Importvern →
Impulskjøp: Uplanlagte kjøp ofte utløst av reklame, tidsbegrensede tilbud eller «kjøp nå, betal senere». Les mer om Impulskjøp →
Indirekte forskjellsbehandling: En tilsynelatende nøytral regel eller praksis som i praksis rammer bestemte grupper. Les mer om Indirekte forskjellsbehandling →
Indirekte skatt: Skatt som betales indirekte gjennom kjøp, for eksempel merverdiavgift på varer og tjenester. Les mer om Indirekte skatt →
Inflasjon: Inflasjon er en varig økning i det generelle prisnivået på varer og tjenester, målt som prosentvis endring i prisene det siste året. Les mer om Inflasjon →
Inflasjonsmål: Det operative målet for pengepolitikken: en prisvekst som over tid er nær 2 prosent per år. Les mer om Inflasjonsmål →
Informasjonsfrihet: Retten til å motta og ta til seg andres ytringer og informasjon. Les mer om Informasjonsfrihet →
Informasjonskapsel (cookie): En fil som lagres på enheten din og brukes til å spore aktiviteten din på nett. Les mer om Informasjonskapsel (cookie) →
Infrastrukturkravet: Statens plikt til å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, lovfestet i Grunnloven § 100 sjette ledd. Les mer om Infrastrukturkravet →
Inkludering: At alle gis like muligheter til å delta i fellesskapet. Les mer om Inkludering →
Inkorporering: At en internasjonal konvensjon gjøres gjeldende som en del av norsk rett. Les mer om Inkorporering →
Innbyggerforslag: Ordning i kommuneloven der innbyggere kan fremme forslag for kommunestyret. Les mer om Innbyggerforslag →
Inngående mva: Merverdiavgiften en bedrift betaler ved innkjøp, som kan fradragsføres. Les mer om Inngående mva →
Innstilling (Innst. St.): Fagkomiteens vurdering og forslag til vedtak som legges frem for Stortinget. Les mer om Innstilling (Innst. St.) →
Inntrykkskontroll (impression management): Det du gjorer for å kontrollere det inntrykket andre får av deg, ifølge Goffman. Les mer om Inntrykkskontroll (impression management) →
Innvandring: Innvandring betyr at en person flytter til et annet land for å bosette seg der. Les mer om Innvandring →
Innvandringsgrunn: SSBs klassifisering av hvorfor en person først innvandret: flukt, familie, arbeid, utdanning eller annet. Les mer om Innvandringsgrunn →
Instans: Et nivå i domstolssystemet: tingrett er første instans, lagmannsrett andre og Høyesterett siste. Les mer om Instans →
Integrasjon: Prosessen der individer og grupper blir delaktige i samfunnets fellesskap. Les mer om Integrasjon →
Integrering: Integrering er en toveisprosess der innvandrere følger Norges lover og deltar i samfunnslivet, mens storsamfunnet inkluderer dem og respekterer kulturelle forskjeller. Les mer om Integrering →
Interessesfære: Ideen om at en stormakt har naturlig rett til innflytelse i sin egen region. Les mer om Interessesfære →
Interessetvist: Tvist om å opprette eller endre en tariffavtale – her er streik og lockout lovlig kampmidler. Les mer om Interessetvist →
Intergenerasjonell mobilitet: Mobilitet mellom generasjoner, for eksempel fra foreldre til barn. Les mer om Intergenerasjonell mobilitet →
Interkulturell kompetanse: Evne til å forstå og samhandle på tvers av kulturer; kjerneelement i LK20. Les mer om Interkulturell kompetanse →
Internalisering: Å ta normer og verdier inn i deg slik at de blir en del av egen identitet og atferd. Les mer om Internalisering →
Internasjonal politikk: Studiet av de politiske forholdene mellom verdens suverene stater. Les mer om Internasjonal politikk →
Internt fordrevne: Folk som er flyktet fra hjemmene sine uten å krysse landegrensen. Les mer om Internt fordrevne →
Internt fordrevne (IDP): Personer som er tvunget på flukt i eget land, uten å ha krysset landegrensen. Les mer om Internt fordrevne (IDP) →
Interseksjonalitet: Perspektiv som viser hvordan ulikhetsdimensjoner som kjønn, klasse, etnisitet, alder og helse virker sammen. Les mer om Interseksjonalitet →
Israel–Palestina: Israelere og palestinere hevder begge rett til samme område mellom Middelhavet og Jordan-elven. Les mer om Israel–Palestina →

J

Johannes døperen: Skikkelsen sankthans opprinnelig var til minne om – ifølge Lukasevangeliet født et halvt år før Jesus. Les mer om Johannes døperen →

K

Kabinettsspørsmål: Regjeringen erklærer at den går av hvis Stortinget stemmer imot den i en bestemt sak. Les mer om Kabinettsspørsmål →
Kastekultur: Holdning og praksis der varer kastes og erstattes i stedet for å repareres. Les mer om Kastekultur →
Kilde: Avsenderen av informasjonen – en person, et nettsted, en bok, en avis eller en video. Les mer om Kilde →
Kildekritikk: Kildekritikk er å vurdere både avsenderen (kilden) og innholdet (kildematerialet) før du bruker informasjon. Les mer om Kildekritikk →
Kildemateriale: Innholdet du finner i kilden, for eksempel teksten, utsagnet eller videoen. Les mer om Kildemateriale →
Kjerneelement: Sentrale verdier og arbeidsmåter i faget, for eksempel undring og utforsking. Les mer om Kjerneelement →
Kjernefamilie: To foreldre og deres barn; familiens grunnenhet. Les mer om Kjernefamilie →
Kjønnsidentitet: Din forståelse av hvilket kjønn du hører til. Les mer om Kjønnsidentitet →
Kjønnsroller: Kjønnsroller er normer og forventninger i samfunnet til hvordan menn og kvinner skal være og leve. Les mer om Kjønnsroller →
Kjøpekraft: Hvor mange varer og tjenester du får for pengene dine – inflasjon svekker den. Les mer om Kjøpekraft →
Kjøpekraftsparitet: Teori om at valutakursen på lang sikt utvikler seg i takt med forskjellen i prisvekst mellom land. Les mer om Kjøpekraftsparitet →
Kjøpepress: Sosialt eller kommersielt press som får folk til å kjøpe mer enn de trenger, ofte drevet av reklame og sosiale medier. Les mer om Kjøpepress →
Klimaendringer: Klimaendringer er langsiktige endringer i temperatur, nedbør, vind og ekstremvær. Les mer om Klimaendringer →
Klimatilpasning: Å forberede samfunn og økosystemer på skadevirkningene av klimaendringene som uansett kommer. Les mer om Klimatilpasning →
Kollektiv beskyttelse: Midlertidig beskyttelse gitt til grupper i massefluktsituasjon uten individuell vurdering. Les mer om Kollektiv beskyttelse →
Kollektiv identitet: Følelsen av tilhørighet til en større gruppe og deling av meninger og holdninger med denne. Les mer om Kollektiv identitet →
Kollektivt selvforsvar: Prinsippet om at stater kan forsvare hverandre ved angrep, anerkjent i FN-paktens artikkel 51. Les mer om Kollektivt selvforsvar →
Kolonialisme: Erobing og styring av andre landområder, historisk ofte begrunnet i etnosentriske forestillinger om vestlig overlegenhet. Les mer om Kolonialisme →
Komintern: Den kommunistiske internasjonale (1919–1943), som koordinerte verdens kommunistpartier fra Moskva. Les mer om Komintern →
Kommandoord: Ordet i oppgaveteksten (drøft, forklar, gjør rede for) som forteller hva som forventes av besvarelsen. Les mer om Kommandoord →
Kommunedirektør (rådmann): Administrativ leder for kommunens administrasjon og alle ansatte. Les mer om Kommunedirektør (rådmann) →
Kommunen: Kommunen er det nivået av norsk offentlig forvaltning du merker mest i hverdagen. Les mer om Kommunen →
Kommunestyret: Kommunens øverste folkevalgte organ, valgt for fire år, som fatter beslutningene i kommunen. Les mer om Kommunestyret →
Kommunisme: Kommunisme er en revolusjonær retning innenfor sosialismen, med mål om et klasseløst samfunn der alle arbeider etter evne og mottar etter behov. Les mer om Kommunisme →
Komparativ metode: Å sammenligne data fra ulike samfunn, også forskerens eget, for å forstå variasjon og sammenhenger. Les mer om Komparativ metode →
Komparativ politikk: Å sammenligne politiske systemer på tvers av land for å finne årsakssammenhenger. Les mer om Komparativ politikk →
Kompetansemål: Mål for hva eleven skal kunne mestre etter opplæringen, fastsatt i læreplanen. Les mer om Kompetansemål →
Konfliktrådet: Konfliktrådet er et utenrettslig meglingsorgan der gjerningsperson og fornærmet møtes med en nøytral mekler og lager en avtale som reparerer skaden. Les mer om Konfliktrådet →
Kongelig resolusjon: Dokumentet som ligger til grunn for vedtak fattet i Kongen i statsråd. Les mer om Kongelig resolusjon →
Kongens rolle: Norge er et konstitusjonelt monarki: Kongen er statsoverhode og representerer staten, men Grunnloven setter grenser for makten hans. Les mer om Kongens rolle →
Konjunkturer: Økonomien vokser i perioder og bremses deretter, før den snur opp igjen. Les mer om Konjunkturer →
Konjunkturledighet: Arbeidsledighet som oppstår fordi etterspørselen i økonomien synker i lavkonjunktur. Les mer om Konjunkturledighet →
Konjunkturtendensene: SSBs rapport med økonomiske prognoser for Norge for inneværende og tre påfølgende år. Les mer om Konjunkturtendensene →
Konkurranseutsatt sektor: Næringer som konkurrerer internasjonalt og ikke er beskyttet, for eksempel industri og fiske. Les mer om Konkurranseutsatt sektor →
Konservatisme: Konservatisme er en politisk ideologi som vil bevare nedarvede verdier, tradisjoner og institusjoner som har vist seg å fungere over tid. Les mer om Konservatisme →
Konsultasjonsplikt: Statens plikt til å konsultere samene i saker som kan få direkte betydning for samiske forhold. Les mer om Konsultasjonsplikt →
Konsumprisindeksen: Konsumprisindeksen (KPI) er en indeks fra SSB som måler prisveksten på varer og tjenester norske husholdninger kjøper. Les mer om Konsumprisindeksen →
Kontrasignatur: Statsministerens underskrift på kongens vedtak, som gjør vedtaket gyldig og legger det politiske ansvaret på regjeringen. Les mer om Kontrasignatur →
KPI-JAE: Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer, et mål på underliggende inflasjon. Les mer om KPI-JAE →
Krenkelse: Enhver handling som krenker elevens skolemiljø – et videre begrep enn mobbing. Les mer om Krenkelse →
Krig og konflikt: En konflikt er bare en uenighet eller strid – den finnes overalt og løses vanligvis med samtale eller forhandlinger. Les mer om Krig og konflikt →
Krigen i Ukraina: Krigen i Ukraina er en væpnet konflikt der Russland tok Krim i 2014 og 24. februar 2022 invaderte landet med store militærstyrker – et brudd på folkeretten. Les mer om Krigen i Ukraina →
Kriminalitet: Kriminalitet er handlinger loven sier at du kan straffes for. Les mer om Kriminalitet →
Kriminalomsorgen: Statlig etat som gjennomfører straff i fengsel og i samfunnet. Les mer om Kriminalomsorgen →
Kriminell lavalder: Aldersgrensen for når man kan straffes for lovbrudd – i Norge 15 år. Les mer om Kriminell lavalder →
Kristi himmelfart: Høytid 40 dager etter påske som markerer at Jesus ifølge Bibelen steg opp til himmelen; pinse feires 10 dager etter. Les mer om Kristi himmelfart →
Kronekursen: Kronekursen er prisen på norske kroner målt i annen valuta. Les mer om Kronekursen →
Kryssjekking: Å sammenligne flere uavhengige kilder for å bekrefte eller avkrefte informasjon. Les mer om Kryssjekking →
Kulturbegrepet: Kultur er alle felles verdier, normer, vaner, regler og tradisjoner en gruppe deler. Les mer om Kulturbegrepet →
Kulturrasisme: Oppfatningen om at individer er forutbestemt av kulturen sin, og at kulturblanding fører til konflikt. Les mer om Kulturrasisme →
Kulturrelativisme: Kulturrelativisme er et perspektiv som går ut på at en kultur skal forstås ut fra kulturens egne premisser, ikke ut fra hva som er vanlig i Norge. Les mer om Kulturrelativisme →
Kvalifisert flertall: Beslutningsform i Rådet der vektede stemmer fra medlemslandene telles, slik at store land har mer å si enn små. Les mer om Kvalifisert flertall →
Kvener: Kvener/norskfinner er en av Norges fem nasjonale minoriteter, med finsk-kvensk språklig og kulturell bakgrunn. Les mer om Kvener →
Kvensk: Et eget minoritetsspråk, nært beslektet med finsk, vedtatt som eget språk i 2005 og beskyttet i språkloven. Les mer om Kvensk →
Kvinnestemmerett: Kvinner fikk allmenn stemmerett ved stortingsvalg 11. juni 1913, da Stortinget enstemmig endret Grunnloven § 50. Da sto kvinner over 25 år på lik linje med menn ved riksvalg. Les mer om Kvinnestemmerett →
Kvote: En begrensning i hvor mye som kan importeres av en vare. Les mer om Kvote →
Kvoteflyktning: Flyktning som Norge tar imot gjennom UNHCRs overføringsprogram. Les mer om Kvoteflyktning →

L

Lagdømme: Det geografiske området en lagmannsrett dekker. Les mer om Lagdømme →
Lavkonjunktur (resesjon): En periode med lav vekst eller tilbakegang i økonomien, der BNP gjerne synker. Les mer om Lavkonjunktur (resesjon) →
Lavutslippssamfunn: Norges lovfestede mål for 2050, med utslippsreduksjoner på i størrelsesorden 90–95 prosent. Les mer om Lavutslippssamfunn →
Leave no one behind: Prinsippet om at ingen skal utelates fra utviklingen, med særlig fokus på sårbare grupper. Les mer om Leave no one behind →
Legalitetsprinsippet: Myndigheter må ha hjemmel i lov for å treffe vedtak som griper inn i den enkeltes rettssituasjon, jf. Grunnloven § 113. Les mer om Legalitetsprinsippet →
Lekdommer: En dommer uten juridisk utdanning, oppnevnt av kommunestyret hvert fjerde år, som deltar i straffesaker i tingretten. Les mer om Lekdommer →
Levevaner: Vaner som kosthold, fysisk aktivitet, tobakk og alkohol, som påvirker helsen. Les mer om Levevaner →
Liberaldemokrati: Demokrati med rettsstat, frie medier og nøytrale institusjoner – noe populister ofte utfordrer. Les mer om Liberaldemokrati →
Liberalisme: Liberalismen setter individet foran samfunnet fordi samfunnet ikke sees som noe selvstendig – det er summen av individene. Les mer om Liberalisme →
Liberalt demokrati: Et demokrati der flertallet styrer innenfor rammene av grunnlov og rettigheter for mindretallet. Les mer om Liberalt demokrati →
Likestilling: Likestilling i Norge handler om to ting: formell likestilling (like rettigheter i loven) og reell likestilling (like muligheter i praksis). Les mer om Likestilling →
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO): Gratis statlig instans som gir råd og behandler klager om diskriminering. Les mer om Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) →
Likevektspris: Prisen der mengden selgerne vil selge, er lik mengden kjøperne vil kjøpe. Les mer om Likevektspris →
Livskvalitet: Verdier som frihet, trygghet, mening, livsglede, deltakelse, engasjement og mestring. Les mer om Livskvalitet →
LK20: Læreplanverket for Kunnskapsløftet, det gjeldende læreplanverket fra 2020. Les mer om LK20 →
Lokalvalg: Kommunevalg og fylkestingsvalg er lokalvalgene der velgerne stemmer inn kommunestyret og fylkestinget. Les mer om Lokalvalg →
Lotteritilsynet: Statlig tilsynsorgan som kontrollerer pengespill og kan gi pålegg og tvangsmulkt. Les mer om Lotteritilsynet →
Lovbrudd: En handling loven beskriver som straffbar, for eksempel tyveri eller vold. Les mer om Lovbrudd →
Lovproposisjon (Prop. L.): Regjeringens forslag til ny lov eller lovendring, lagt frem for Stortinget. Les mer om Lovproposisjon (Prop. L.) →
Lovprosessen: En lov blir til gjennom en fast prosess: Et departement utarbeider utkastet, det sendes på høring til organisasjoner og faginstanser, regjeringen legger det frem for Stortinget,… Les mer om Lovprosessen →
Lovvedtak: Lovteksten slik den er vedtatt etter første gangs behandling i stortingssalen. Les mer om Lovvedtak →
Lønnsevne: Produktivitetsvekst pluss prisvekst i konkurranseutsatt sektor – avgjør hvor mye lønn kan øke uten å svekke konkurranseevnen. Les mer om Lønnsevne →
Lønnsgap: Forskjellen i lønn mellom kvinner og menn – i Norge 88,3 prosent for alle lønnsakere i 2023. Les mer om Lønnsgap →
Lønnsglidning: Lønnsvekst utover det sentrale tariffoppgjøret, blant annet gjennom lokale forhandlinger. Les mer om Lønnsglidning →
Lønnstyveri: Straffbart forhold der arbeidsgiver ikke utbetaler lønn arbeidstakeren har krav på. Les mer om Lønnstyveri →

M

Mainstream: Det som er dominerende og utbredt i kulturen – en subkultur kan over tid bli mainstream. Les mer om Mainstream →
Makt: Evnen til å få andre til å handle i samsvar med ens ønske, eventuelt mot deres opprinnelige vilje. Les mer om Makt →
Maktforbud: Folkerettslig forbud i FN-pakten artikkel 2, fjerde ledd, mot bruk av militærmakt mot andre stater, med unntak for selvforsvar og sikkerhetsrådautorisasjon. Les mer om Maktforbud →
Maktfordeling: Maktfordelingsprinsippet betyr at statsmakten deles mellom tre institusjoner som kontrollerer hverandre: Stortinget vedtar lover, regjeringen iverksetter dem, og domstolene dømmer. Les mer om Maktfordeling →
Maktfordelingsprinsippet: Deling av statsmakten mellom lovgivende (Stortinget), utøvende (regjeringen) og dømmende (domstolene) makt. Les mer om Maktfordelingsprinsippet →
Maktmisbruk: Bruk av offentlig makt uten lovlig grunnlag eller på en vilkårlig måte – det rettsstaten skal hindre. Les mer om Maktmisbruk →
Manntall: Liste over stemmeberettigede i kommunen, basert på folkeregistrert bostedsadresse 30. juni i valgåret. Les mer om Manntall →
Marginalisering: Prosess der individer eller grupper skjøves ut til ytterkanten av samfunnet. Les mer om Marginalisering →
Marxisme: Karl Marx' teori om at kapitalismen skaper klasseulikheter og må erstattes gjennom revolusjon. Les mer om Marxisme →
Materialfotavtrykk: Total mengde råmaterialer som kreves for et lands forbruk av varer og tjenester, inkludert råmaterialer i importerte varer. Les mer om Materialfotavtrykk →
Medbestemmelse: Den vanligste lovgivningsprosedyren i EU, der Europaparlamentet og Rådet må være enige før en lov vedtas. Les mer om Medbestemmelse →
Meddommer: En lekperson som dømmer sammen med fagdommeren i tingretten og lagmannsretten. Les mer om Meddommer →
Medianinntekt: Inntekten til den midterste personen når alle rangeres etter inntekt – brukes som fattigdomsgrense i EU- og Norgesmålinger. Les mer om Medianinntekt →
Mediekanalen: Å påvirke gjennom leserinnlegg, tips til presse og sosiale medier. Les mer om Mediekanalen →
Medikalisering: Prosessen der et avvik defineres som medisinsk ved at en diagnose knyttes til det. Les mer om Medikalisering →
Megling: Frivillig prosess der en nøytral mekler hjelper partene til å finne en løsning selv. Les mer om Megling →
Menneskerettigheter: Menneskerettighetene er de grunnleggende rettighetene og frihetene ethvert menneske har i kraft av å være menneske – ikke en gave fra staten. Les mer om Menneskerettigheter →
Menneskerettsloven: Norsk lov fra 1999 som innlemmer konvensjoner som barnekonvensjonen i norsk rett og gir dem forrang ved motstrid. Les mer om Menneskerettsloven →
Merverdiavgift: Merverdiavgift (mva) er en indirekte skatt på forbruk av varer og tjenester. Les mer om Merverdiavgift →
Merverdiavgiftsregisteret: Registeret virksomheter må melde seg inn i når omsetningen overstiger 50 000 kroner på 12 måneder. Les mer om Merverdiavgiftsregisteret →
Mestringstro (self-efficacy): Banduras begrep for tillit til egen evne til å mestre oppgaver og utfordrende situasjoner. Les mer om Mestringstro (self-efficacy) →
Metodetriangulering: Å kombinere kvalitative og kvantitative data i samme undersøkelse (mixed methods). Les mer om Metodetriangulering →
Metodisk kulturrelativisme: Å forstå andres kulturelle skikker på deres egne premisser, som en del av forskningsmetoden. Les mer om Metodisk kulturrelativisme →
Midtkurs: Midtpunktet mellom kjøps- og salgskursen i interbankmarkedet; det er denne kursen Norges Bank noterer. Les mer om Midtkurs →
Mikro/makro: To nivåer i sosiologien: samhandling i smågrupper mot organisasjoner, klasser og institusjoner. Les mer om Mikro/makro →
Militærjunta: En gruppe militære ledere som styrer landet sammen, ofte etter et kupp. Les mer om Militærjunta →
Mindretallsregjering: En regjering der regjeringspartiene har færre enn 85 av 169 representanter på Stortinget. Les mer om Mindretallsregjering →
Minoritetsspråkpakten: Den europeiske pakten om regions- og minoritetsspråk, som beskytter språk som kvensk. Les mer om Minoritetsspråkpakten →
Minstelønn: Norge har ingen generell lovfestet minstelønn – lønn skal helst settes gjennom forhandling mellom partene i arbeidslivet. Les mer om Minstelønn →
Missilvarsling: Overvåkningssystem som gir tidlig varsling av rakettangrep, blant annet fra basen på Grønland. Les mer om Missilvarsling →
Mistillitsvotum: Vedtak der et flertall i Stortinget uttrykker mistillit til regjeringen eller en enkelt statsråd, som dermed må søke avskjed. Les mer om Mistillitsvotum →
Mobbing: Mobbing er gjentatte, intenderte negative handlinger mot en person det er en reell eller opplevd ubalanse i styrkeforholdet med. Les mer om Mobbing →
Moralsk kulturrelativisme: Å ikke ta etisk stilling til andres kulturelle praksiser – problematisk i sin absolutte form. Les mer om Moralsk kulturrelativisme →
Mossekonvensjonen: Avtalen som endte krigen mot Sverige i 1814 og tvang Norge inn i union med Sverige. Les mer om Mossekonvensjonen →
Motkultur: En subkultur som er i aktiv opposisjon til den rådende kulturen. Les mer om Motkultur →
Multikulturell: Beskriver et samfunn eller en kultur som er sammensatt av mange kulturer. Les mer om Multikulturell →
Muntlig eksamen: Eksamen i samfunnskunnskap er en muntlig eksamen med forberedelsesdel: du trekker et tema 24 timer før, og møter så til en fagsamtale på inntil 30 minutter, eventuelt innledet av… Les mer om Muntlig eksamen →
Mørketall: Kriminalitet som aldri blir anmeldt eller registrert, og som derfor ikke vises i statistikken. Les mer om Mørketall →

N

Namsmann: Den som fullbyrder forliksdommer og rettsforlik ved tvangsfullbyrdelse, for eksempel ved å trekke beløpet fra lønn. Les mer om Namsmann →
Nasjonal minoritet: Minoritetsgruppe med lang historisk tilknytning til landet; i Norge: jøder, kvener/norskfinner, rom, romani og skogfinner. Les mer om Nasjonal minoritet →
Nasjonalbudsjett: Den årlige oversikten over norsk økonomi som staten bruker for å styre utviklingen. Les mer om Nasjonalbudsjett →
Nasjonalbudsjettet: Samlet oversikt over hele norsk økonomi, legges frem samtidig som statsbudsjettforslaget i oktober. Les mer om Nasjonalbudsjettet →
Nasjonale minoriteter: Nasjonale minoriteter er folkegrupper med lang, men ikke eldst, tilknytning til Norge, med eget språk og/eller kultur. Les mer om Nasjonale minoriteter →
Nasjonalkonservatisme: Konservativ retning med sterkere vekt på nasjonalstaten, restriktiv innvandringspolitikk og kritikk av kulturradikalisme. Les mer om Nasjonalkonservatisme →
Nasjonalregnskap: SSBs regnskap for økonomien som helhet, der BNP inngår. Les mer om Nasjonalregnskap →
NATO og artikkel 5: NATO er en politisk og militær forsvarsallianse grunnlagt i 1949. Kjernen er artikkel 5: et væpnet angrep på ett medlemsland skal betraktes som et angrep på alle. Les mer om NATO og artikkel 5 →
Nattvekterstat: En minimalstat som bare skal sikre lov og orden, forsvar og domstoler – ellers la folk være i fred. Les mer om Nattvekterstat →
Naturens tåleevne: Grensen for hvor mye naturen kan utnyttes uten varig skade på økosystemene. Les mer om Naturens tåleevne →
NDC (nasjonalt fastsatte bidrag): Hvert lands egne klimamål under Parisavtalen, som landet selv bestemmer og melder inn. Les mer om NDC (nasjonalt fastsatte bidrag) →
Negativ parlamentarisme: Regjeringen trenger ikke et flertall bak seg, bare fravær av aktiv mistillit fra stortingsflertallet. Les mer om Negativ parlamentarisme →
Negativ sosial kontroll: Press, oppsyn, trusler eller tvang som systematisk begrenser en persons livsutfoldelse og selvstendige valg. Les mer om Negativ sosial kontroll →
Nei betyr nei»: Skjerpet voldtektsvariant der fornærmede har gitt uttrykk for å ikke ville, med strafferamme inntil 10 år. Les mer om Nei betyr nei» →
Nei til EU: Organisasjonen som ledet nei-kampen før folkeavstemningen i 1994. Les mer om Nei til EU →
Nettoinnvandring: Antall personer som flytter til Norge minus antall som flytter ut i løpet av et år. Les mer om Nettoinnvandring →
Nettvett: Nettvett betyr å bruke nettet på en trygg, hensynsfull og lovlig måte. Les mer om Nettvett →
Nominell rente: Den grunnleggende rentesatsen på et lån, uten gebyrer og andre kostnader. Les mer om Nominell rente →
Non refoulement: Prinsippet om at ingen kan returneres til et land der de risikerer forfølgelse. Les mer om Non refoulement →
Nonhelg: Arbeidsforbud og faste før en stor festdag, fastsatt i Jon Raudes kristenrett fra 1270. Les mer om Nonhelg →
Norad: Direktoratet for utviklingssamarbeid, som forvalter store deler av norsk bistand og følger opp resultater. Les mer om Norad →
Norges Bank Investment Management (NBIM): Avdelingen i Norges Bank som forvalter Statens pensjonsfond utland. Les mer om Norges Bank Investment Management (NBIM) →
Norm: En skrevet eller uskrevet regel for forventet atferd i samfunnet, som sanksjonene håndhever. Les mer om Norm →
Normalitet: Det som regnes som vanlig og akseptert i et samfunn; begrepet kommer fra ordet norm. Les mer om Normalitet →
Normativ: Et utsagn om hvordan noe bør være, i motsetning til en beskrivelse av hvordan noe faktisk er. Les mer om Normativ →
Normativt begrep: Et begrep som uttrykker hva som bør være, og der det kan være uenighet om tolkningen. Les mer om Normativt begrep →
Normer: Normer er regler for hvordan vi skal oppføre oss. Les mer om Normer →
Normkonflikt: Situlasjon der to normer kommer i motstrid, slik at du må velge. Les mer om Normkonflikt →
Normsender: Person eller institusjon som påvirker hvilke normer som gjelder for deg, for eksempel familie, venner, skole og medier. Les mer om Normsender →
Norsk Lovtidend: Offentlig publikasjon der nye lover og forskrifter kunngjøres. Les mer om Norsk Lovtidend →
Norskfødt med innvandrerforeldre: Person født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Les mer om Norskfødt med innvandrerforeldre →
NOU: Norges offentlige utredning – en grundig utredning fra et fagutvalg som ofte ligger til grunn for større lover. Les mer om NOU →

O

Observatørstat: En stat med permanent status i FNs generalforsamling, men uten stemmerett – Vatikanstaten og Palestina er de eneste. Les mer om Observatørstat →
ODA: Official Development Assistance – den internasjonale standarden for hva som regnes som offentlig finansiert bistand. Les mer om ODA →
ODA (offisiell utviklingsbistand): Statlig bistand til utviklingsland, målt i prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI). Les mer om ODA (offisiell utviklingsbistand) →
Offentlig sektor: Virksomheter eid og drevet av staten, fylkene og kommunene. Les mer om Offentlig sektor →
Offentlighetsprinsippet: Retten til innsyn i statens og kommunenes dokumenter, lovfestet i Grunnloven § 100 og offentlighetsloven. Les mer om Offentlighetsprinsippet →
Okkupasjon: Når en stat kontrollerer et annet folks territorium uten å annektere det; regulert av folkeretten. Les mer om Okkupasjon →
Oljefondet: Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) er statens sparing av olje- og gasspenger, investert i utlandet fordi oljen er en endelig ressurs. Les mer om Oljefondet →
Oljekorrigert underskudd: Budsjettunderskuddet når petroleumsvirksomheten holdes utenom; dekkes av overføring fra oljefondet. Les mer om Oljekorrigert underskudd →
Omfordeling: Politikk som jevner ut inntektsforskjeller gjennom skatt og overføringer som trygder og pensjon. Les mer om Omfordeling →
Omstilling: Overføring av arbeidskraft og kapital fra nedlagte næringer til nye. Les mer om Omstilling →
Operasjonalisering: Å gjøre abstrakte begreper i problemstillingen målbare og konkrete, for eksempel ved å formulere spørsmål som fanger opp begrepet. Les mer om Operasjonalisering →
Opinionsdannelse: Prosessen der befolkningens syn på samfunnsspørsmål dannes, der partiene er viktige bidragsytere. Les mer om Opinionsdannelse →
Opinionsleder: En person som påvirker hva andre tenker og gjør; i dag ofte kalt influencer. Les mer om Opinionsleder →
Oppfølgingsteam: Tverrfaglig team med familie, skole, politi, kriminalomsorg, kommune og konfliktråd som kontrollerer og hjelper ungdommen gjennom reaksjonen. Les mer om Oppfølgingsteam →
Oppklaringsprosent: Andelen av straffesakene politiet klarer å oppklare – 39,4 prosent i 2025. Les mer om Oppklaringsprosent →
Oppløsningsrett: Rett til å oppløse parlamentet og skrive ut nyvalg – finnes ikke i Norge. Les mer om Oppløsningsrett →
Oppnådd status: En status du oppnår gjennom egen innsats, for eksempel utdanning og yrke. Les mer om Oppnådd status →
Oppstartsbedrift: Nyetablert, liten bedrift som ikke er børsnotert, vanligvis i de fem første årene etter registrering. Les mer om Oppstartsbedrift →
Ordfører: Lederen for kommunestyret, valgt av kommunestyret, som også representerer kommunen utad. Les mer om Ordfører →
Organisasjonskanalen: Å påvirke politikk gjennom medlemskap i organisasjoner, blant annet via høringssvar. Les mer om Organisasjonskanalen →
Oslo-avtalen: Fredsavtaler fra 1993–1995 der Israel og PLO anerkjente hverandre, og de palestinske selvstyremyndighetene ble opprettet. Les mer om Oslo-avtalen →
Overenskomst: Tariffavtalens del 2, som regulerer lønn og arbeidsvilkår og reforhandles normalt annethvert år. Les mer om Overenskomst →
Overføring: Penger som overføres fra staten til enkeltpersoner, som pensjon, dagpenger eller barnetrygd. Les mer om Overføring →
Overføringer: Offentlige betalinger du får uten å levere vare eller tjeneste i retur, for eksempel barnetrygd og sykepenger. Les mer om Overføringer →
Overnasjonalitet: At felles institusjoner kan ta beslutninger som binder medlemslandene direkte, uten at hvert land må godkjenne dem. Les mer om Overnasjonalitet →

P

Parallellkultur: En kultur som eksisterer ved siden av hovedkulturen i et samfunn. Les mer om Parallellkultur →
Parlamentarisme: Parlamentarisme er styreformen der regjeringen utgår fra Stortinget og må ha tillit hos flertallet der for å sitte. Les mer om Parlamentarisme →
Partier og Stortinget: Et politisk parti er en sammenslutning av personer med like politiske syn som stiller kandidater til valg. Les mer om Partier og Stortinget →
Partifamilie: Gruppe av partier med felles ideologi og strategi, for eksempel høyrepopulistiske partier i Europa. Les mer om Partifamilie →
Partigruppe: Gruppen av stortingsrepresentanter valgt fra samme parti, som møtes for å bli enige om felles standpunkter. Les mer om Partigruppe →
Partikanalen: Å være medlem av et politisk parti og påvirke partiets standpunkter. Les mer om Partikanalen →
Pengepolitikk: Den delen av den økonomiske politikken som påvirker renter og likviditet i markedet for norske kroner, utøvd av Norges Bank. Les mer om Pengepolitikk →
Pengespill og enerett: Pengespill er spill der du setter inn penger og kan vinne en premie av økonomisk verdi, og der utfallet er helt eller delvis tilfeldig. Les mer om Pengespill og enerett →
Permittering: Midlertidig avskjedigelse fra jobben; permitterte over tre måneder regnes som ledige i AKU hvis de søker og kan begynne i arbeid. Les mer om Permittering →
Personinntekt: Lønn, sykepenger, pensjon m.m. uten fradrag – grunnlaget for trinnskatt og trygdeavgift. Les mer om Personinntekt →
Personkult: Systematisk dyrking av en leders person og image, ofte gjennom propaganda. Les mer om Personkult →
Personlig budsjett: Et personlig budsjett er en plan for hvordan du vil bruke pengene dine i tiden fremover. Les mer om Personlig budsjett →
Personopplysning: Enhver opplysning om en identifiserbar fysisk person, for eksempel navn, bilde, e-post eller IP-adresse. Les mer om Personopplysning →
Personstemme: Kryss ved en kandidats navn som øker kandidatens personlige stemmetall og dermed sjansen for å bli valgt. Les mer om Personstemme →
Personvern: Personvern handler om å beskytte personopplysninger – enhver opplysning om en identifiserbar person, som navn, bilder, adresse eller IP-adresse. Les mer om Personvern →
Pinse: Pinse er en kristen høytid som feires 50 dager etter 1. påskedag. Les mer om Pinse →
Plassoppsigelse: Oppsigelse av arbeidsavtaler med det formålet å kunne iverksette streik eller lockout. Les mer om Plassoppsigelse →
Polarisering: Å spille «folket» mot «fiender» eller eliten; typisk populistisk retorikk. Les mer om Polarisering →
Politisk teori: Den normative grenen av statsvitenskapen, som diskuterer hvordan et «godt» politisk system bør organiseres. Les mer om Politisk teori →
Politistat: En stat preget av vilkårlig maktutøvelse uten hjemmel i lov – motsetningen til rettsstaten. Les mer om Politistat →
Populisme: Populisme er en ideologi, strategi eller kommunikasjonsform som setter «folket» mot «eliten». Les mer om Populisme →
Portrettbilde: Bilde der én eller flere bestemte personer er hovedmotivet, og som krever samtykke for å publiseres. Les mer om Portrettbilde →
Portvaktfunksjon: Medienes makt til å bestemme hva og hvem som bringes frem for offentligheten. Les mer om Portvaktfunksjon →
Positiv særbehandling: Tillatt ulik behandling som skal fremme likestilling, for eksempel fedrekvote eller vern av gravide. Les mer om Positiv særbehandling →
Postfaktuell tid: En tilstand der fakta ikke lenger veier tyngst i debatten, men følelser og meninger. Les mer om Postfaktuell tid →
Presidentsystem: Styreform der en folkevalgt president er både statsoverhode og regjeringssjef, med strengere maktfordeling, som i USA. Les mer om Presidentsystem →
Pressens faglige utvalg (PFU): Pressens egen klageinstans som behandler brudd på Vær varsom-plakaten. Les mer om Pressens faglige utvalg (PFU) →
Prevensjon: Straffens formål – å hindre ny kriminalitet og sosial uro, enten hos den enkelte (individualprevensjon) eller hos alle andre (allmennprevensjon). Les mer om Prevensjon →
Prikkedag: Halv helligdag etter 1771 der tjenestefolk hadde fri og minst mulig arbeid skulle gjøres. Les mer om Prikkedag →
Primstav: Gammel norsk kalenderstav med merker for årets merkedager, der allehelgensdag har egne merker. Les mer om Primstav →
Primær- og sekundærgrupper: En primærgruppe er en liten, nær gruppe med daglig, personlig kontakt og sterke følelsesmessige bånd, som familien. Les mer om Primær- og sekundærgrupper →
Primærsosialisering: Den første sosialiseringen, først og fremst i familien og den nærmeste slekta. Les mer om Primærsosialisering →
Privat eiendomsrett: Retten til å eie og råde over produksjonsmidler; et kjennetegn ved markedsøkonomi. Les mer om Privat eiendomsrett →
Problemstilling: Spørsmålet undersøkelsen skal besvare; det styrer valget av metode. Les mer om Problemstilling →
Problemstilling og hypotese: En problemstilling er det presise, avgrensede spørsmålet undersøkelsen din skal besvare, mens temaet er det brede området og hypotesen er en kvalifisert gjetning om svaret. Les mer om Problemstilling og hypotese →
Produksjonsfaktorer: Arbeidskraft, kapital og naturressurser som husholdningene eier og selger til bedriftene. Les mer om Produksjonsfaktorer →
Produksjonsmidler: Bedrifter, maskiner og kapital som brukes til å produsere varer og tjenester; sosialister vil at disse skal eies av fellesskapet. Les mer om Produksjonsmidler →
Profilering: Automatisk behandling av personopplysninger for å vurdere eller forutsi en persons atferd eller preferanser. Les mer om Profilering →
Proletariatet: Industriarbeiderklassen som ifølge Marx ble utnyttet av borgerskapet, eierklassen. Les mer om Proletariatet →
Proletariatets diktatur: Marx' begrep for en tidsbegrenset overgangsfase der arbeiderklassen styrer på vei mot det klasseløse samfunnet. Les mer om Proletariatets diktatur →
Propaganda: Propaganda skiller seg fra desinformasjon ved at den kan bygge på sannferdige elementer, men bruker manipulerende framstillinger for å påvirke følelsene dine. Les mer om Propaganda →
Proposisjon: Et forslag fra regjeringen til Stortinget, for eksempel om en lovendring eller en bevilgning. Les mer om Proposisjon →
Proxyaktør: Mellommann eller nettverk som en stat bruker for å utføre operasjoner uten å knytte dem direkte til seg. Les mer om Proxyaktør →
Prøveløslatelse: Løslatelse på prøve etter at to tredjedeler av straffen er sonet, og minst 60 dager. Les mer om Prøveløslatelse →
Prøvetid: Avtalt prøveperiode i starten av et arbeidsforhold, maks 6 måneder, med 14 dagers oppsigelsestid. Les mer om Prøvetid →
Prøvingsrett: Domstolenes rett til å kontrollere at lover og vedtak er i samsvar med Grunnloven (§ 89). Les mer om Prøvingsrett →
Påtaleavgjørelse: Politiet og riksadvokatens avgjørelse i en straffesak, for eksempel forelegg, tiltale eller henleggelse. Les mer om Påtaleavgjørelse →
Påtalemyndighet: Politiet og aktor, som avgjør om en straffesak skal overføres til konfliktrådet. Les mer om Påtalemyndighet →
Påtalemyndigheten: Statsorganet (politiet, Statsadvokaten, Riksadvokaten) som leder etterforskningen og avgjør henleggelse eller tiltale. Les mer om Påtalemyndigheten →
Påvirkningskanaler: Påvirkningskanaler er de ulike veiene du kan bruke for å påvirke politiske beslutninger i Norge. Les mer om Påvirkningskanaler →

R

Radikalisering: Prosess der en person utvikler aksept for eller vilje til å støtte eller delta i vold for å nå politiske, religiøse eller ideologiske mål. Les mer om Radikalisering →
Rammekonvensjonen: Europarådets konvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, som Norge ratifiserte i 1998. Les mer om Rammekonvensjonen →
Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter: Europarådets konvensjon fra 1995 som Norge ratifiserte i 1999 og som forplikter staten til å beskytte minoritetenes kultur, språk og religion. Les mer om Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter →
Rasisme: Rasisme er en bestemt form for diskriminering: forskjellsbehandling basert på etnisitet – hudfarge, nasjonal opprinnelse, avstamning, språk, kultur eller religion. Les mer om Rasisme →
Ratifikasjon: Når en stat formelt forplikter seg til å følge en internasjonal avtale eller traktat. Les mer om Ratifikasjon →
Reaksjon i frihet: Straff som gjennomføres uten fengselsopphold. Les mer om Reaksjon i frihet →
Reaksjonær: Person som vil «skru klokken tilbake» til en tidligere samfunnstilstand – konservatismen tar avstand fra dette. Les mer om Reaksjonær →
Realavkastning: Avkastning justert for inflasjon, slik at man ser den faktiske veksten i kjøpekraft. Les mer om Realavkastning →
Realinntekt: Inntekt justert for prisvekst; stiger lønnen mindre enn KPI, faller realinntekten. Les mer om Realinntekt →
Redaksjonell uavhengighet: Prinsippet om at eiere og ledelse ikke kan instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål. Les mer om Redaksjonell uavhengighet →
Redegjørelse: Presentasjon og forklaring av fagstoff med egne ord – mindre krevende enn drøfting. Les mer om Redegjørelse →
Reell likestilling: At kvinner og menn faktisk har like muligheter i praksis. Les mer om Reell likestilling →
Referansebudsjett (SIFO): Budsjett som viser kostnadene ved et akseptabelt forbruksnivå for ulike husholdninger. Les mer om Referansebudsjett (SIFO) →
Referansegruppe: En gruppe du sammenligner deg med og tar etter, uten å være medlem eller ha jevnlig kontakt med den. Les mer om Referansegruppe →
Reformisme: Synet om at sosialismen skal nås gradvis gjennom valg og reformer, ikke revolusjon. Les mer om Reformisme →
Registrert: Den enkelte personen det behandles opplysninger om – det vil si deg, når en virksomhet har data om deg. Les mer om Registrert →
Registrert ledighet: Antall personer som er registrert som helt ledige hos Nav. Les mer om Registrert ledighet →
Regjeringen: Regjeringen er Norges utøvende makt – den setter i verk det Stortinget har vedtatt, og leder den offentlige administrasjonen. Les mer om Regjeringen →
Regnskap: Oversikt over faktiske inntekter og utgifter, brukes til å følge opp budsjettet. Les mer om Regnskap →
Relasjonell mobbing: Mobbing gjennom utestenging, ryktespredning og ødeleggelse av vennskap. Les mer om Relasjonell mobbing →
Relativ fattigdom (lavinntekt): Å ha inntekt under 60 prosent av medianinntekten i landet man bor i. Les mer om Relativ fattigdom (lavinntekt) →
Rentedifferanse: Forskjellen mellom renten i Norge og i utlandet; avgjør hvor investorer plasserer kapitalen sin. Les mer om Rentedifferanse →
Rentefot: Rentesatsen uttrykt som en prosent av det utlånte beløpet per år. Les mer om Rentefot →
Rentekorridor: Styringsrenten som midtpunkt mellom reserverenten (nedre grense) og døgnlånsrenten (øvre grense), med 100 basispunkter til hver side. Les mer om Rentekorridor →
Renter og lån: Rente er prisen du betaler for å låne penger, oppgitt som en prosent per år. Les mer om Renter og lån →
Renters rente: Rente som beregnes av tidligere påløpte renter, når renten fastsettes flere ganger per år. Les mer om Renters rente →
Representant: Person valgt av folket til å ta beslutninger på dets vegne, for eksempel en stortingsrepresentant. Les mer om Representant →
Representantforslag: Et forslag fremmet av enkeltrepresentanter eller partigrupper på Stortinget, i stedet for regjeringen. Les mer om Representantforslag →
Representativt demokrati: Demokratiform der folket velger representanter som tar beslutningene på deres vegne, slik som i Norge. Les mer om Representativt demokrati →
Representativt utvalg: En gruppe informanter valgt slik at resultatene kan generaliseres til en større befolkning. Les mer om Representativt utvalg →
Reservasjonsretten: Norges rett til å ikke godta nye EØS-regler – et nei kan i praksis true hele avtalen. Les mer om Reservasjonsretten →
Resolusjon: Et formelt vedtak eller en anbefaling fra et FN-organ, som sjelden er juridisk bindende for medlemslandene. Les mer om Resolusjon →
Rettferdsvederlag: Stortingets kompensasjonsordning for personer som kom uheldig ut i møte med det offentlige, blant annet grunnet fornorskingspolitikken. Les mer om Rettferdsvederlag →
Rettsakt: Samlebetegnelse for EUs lovgivning, altså forordninger og direktiver. Les mer om Rettsakt →
Rettsforlik: En forliksavtale i forliksrådet som føres inn i rettsboken og har samme virkning som en rettskraftig dom. Les mer om Rettsforlik →
Rettsstat: En stat der all offentlig makt utøves i samsvar med loven, og domstolene kontrollerer myndighetene. Les mer om Rettsstat →
Rettsstaten: En rettsstat er en stat der myndighetene selv er bundet av lovene. Les mer om Rettsstaten →
Rettstvist: Tvist om tolkning eller brudd på en eksisterende tariffavtale – her er arbeidskamp ikke tillatt. Les mer om Rettstvist →
Riksforsamlingen på Eidsvoll: De 112 folkevalde som skrev Norges grunnlov i 1814. Les mer om Riksforsamlingen på Eidsvoll →
Rikslønnsnemnda: Nemnd som avgjør tvister ved tvungen lønnsnemnd – kjennelsen virker som en tariffavtale. Les mer om Rikslønnsnemnda →
Riksmekleren: Statlig organ som mekler i arbeidskonflikter for å få partene til et forlik. Les mer om Riksmekleren →
Riksrett: Egen domstol som dømmer medlemmer av statsrådet, Høyesterett eller Stortinget når de har brutt sine konstitusjonelle plikter. Les mer om Riksrett →
Riksrevisjonen: Stortingets uavhengige kontrollorgan som gransker statens regnskap og forvaltning. Les mer om Riksrevisjonen →
Risikofaktor: Et forhold som øker sannsynligheten for at noen begår kriminalitet. Les mer om Risikofaktor →
Rolleforventninger: De normene og forventningene omverdenen knytter til en rolle, og som rolleinnehaveren forventes å leve opp til. Les mer om Rolleforventninger →
Rollemultipleksitet: At samme relasjon består av flere parallelle rollepar, for eksempel at læreren din også er nabo og trener. Les mer om Rollemultipleksitet →
Roller og status: En status er posisjonen du har i samfunnet, mens rollen er den forventede atferden i posisjonen. Les mer om Roller og status →
Runesang: Gammel finsk sangtradisjon som skogfinnene bevarte, og som nå er spilt inn og utgitt. Les mer om Runesang →
Røykstue: Skogfinsk bolighus uten pipe, der røyken gikk ut gjennom taket og huset hadde isolerende innertak. Les mer om Røykstue →
Rådgivende folkeavstemning: En folkeavstemning der resultatet ikke er juridisk bindende for Stortinget, men som likevel følges av tradisjon. Les mer om Rådgivende folkeavstemning →

S

Sápmi: Det tradisjonelle samiske bosettingsområdet som dekker deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Les mer om Sápmi →
Sainte-Laguës metode: Matematisk metode med 1,4 som første delingstall, som brukes til å fordele mandater på partier. Les mer om Sainte-Laguës metode →
Samboerskap: To personer i parforhold som bor sammen uten å være gift. Les mer om Samboerskap →
Samemanntallet: Register over samer med stemmerett ved sametingsvalget, der man må selv melde seg inn. Les mer om Samemanntallet →
Samene som urfolk: Samene er urfolket i Norge fordi de har tilknytning til Sápmi fra før dagens statsgrenser ble trukket. Les mer om Samene som urfolk →
Sametinget: Sametinget er det samiske folkets folkevalgte organ i Norge. Les mer om Sametinget →
Sametingspresident: Lederen av Sametinget; etter valget i 2025 var dette Silje Karine Muotka. Les mer om Sametingspresident →
Sametingsråd: Sametingets utøvende organ, valgt av og blant sametingsrepresentantene. Les mer om Sametingsråd →
Sametingsvalgmanntall: Register over hvem som kan stemme og stille som kandidat ved sametingsvalg. Les mer om Sametingsvalgmanntall →
Samfunnsfag: Samfunnsfag er et obligatorisk fag på ungdomsskolen (8.–10. trinn) der du lærer å forstå hvordan samfunnet fungerer i Norge og verden. Les mer om Samfunnsfag →
Samfunnskunnskap fellesfag (SAK01-01): Eget fellesfag på vg1/vg2 som bygger videre på samfunnsfaget fra ungdomsskolen. Les mer om Samfunnskunnskap fellesfag (SAK01-01) →
Samfunnskunnskap Vg1: Samfunnskunnskap fellesfag (SAK01-01) går over vg1 og vg2 og er felles for alle utdanningsprogram. Les mer om Samfunnskunnskap Vg1 →
Samfunnsnyttig tjeneste: Ulønnet arbeid til nytte for lokalsamfunnet, for eksempel hos en frivillig organisasjon. Les mer om Samfunnsnyttig tjeneste →
Samfunnsstraff: Samfunnsstraff er en straff idømt av domstolen, men som gjennomføres i frihet i stedet for i fengsel. Les mer om Samfunnsstraff →
Samtykke: Samtykke er et frivillig ja til å delta i noe seksuelt, gitt med ord eller kroppsspråk. Les mer om Samtykke →
Samtykkeloven: Lovendring i straffeloven som fra 1. juli 2025 gjør sex uten samtykke straffbart som voldtekt, uten krav om vold eller trusler. Les mer om Samtykkeloven →
Sanksjon: Reaksjon på sosial atferd; negativ sanksjon er straff, positiv sanksjon er belønning. Les mer om Sanksjon →
Sanksjoner: En sanksjon er omgivelsenes reaksjon på atferd: belønning når noen følger normene, straff eller ubehagelig reaksjon når noen bryter dem. Les mer om Sanksjoner →
Sanksjonsloven: Norsk lov fra 2021 som hjemler gjennomføring av FN- og EU-sanksjoner i Norge. Les mer om Sanksjonsloven →
Sankthans: Sankthans feires 23.–24. juni til minne om Johannes døperens fødsel. Les mer om Sankthans →
Sannhets- og forsoningskommisjonen: Stortingsoppnevnt kommisjon (2018) som i 2023 la fram en rapport om fornorskingspolitikken mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Les mer om Sannhets- og forsoningskommisjonen →
Segregering: At ulike etniske grupper lever separate liv, ofte kalt «parallellsamfunn». Les mer om Segregering →
Seksuell lavalder: Aldersgrensen på 16 år for å kunne gi et samtykke som gir straffrihet for den andre parten. Les mer om Seksuell lavalder →
Selvbestemmelsesrett: Folkerettens prinsipp om at folk skal kunne bestemme over egen politiske status. Les mer om Selvbestemmelsesrett →
Selveierdemokrati: Høyres tankenavn om maktspredning – at flest mulig eier eget hjem og dermed står selvstendig overfor staten. Les mer om Selveierdemokrati →
Selvidentifiseringsprinsippet: Prinsippet om at den enkelte selv avgjør om hen tilhører en nasjonal minoritet, og at valget skal respekteres. Les mer om Selvidentifiseringsprinsippet →
Selvoppfattelse: Ditt bilde av egne egenskaper og hvem du er – personlig identitet er en del av denne. Les mer om Selvoppfattelse →
Selvoppfyllende profeti: At en merkelapp eller forventning gjør at personen faktisk blir det merkelappen sier. Les mer om Selvoppfyllende profeti →
Sensor: Den som vurderer og fastsetter karakteren; ved muntlig eksamen i LK20 skjer sensureringen lokalt. Les mer om Sensor →
Sentralisering: At befolkning, arbeidsplasser og tjenester konsentreres til et stadig færre antall store steder. Les mer om Sentralisering →
Shavuot: Den jødiske pinsefesten, opprinnelig en kornhøstfest og en av de tre valfartsfestene i jødedommen. Les mer om Shavuot →
Signifikant andre: Personer eller grupper du speiler deg i og søker bekreftelse fra – på sosiale medier også influensere og algoritmer. Les mer om Signifikant andre →
Siktet: Person som politiet har besluttet å strafforfølge for et lovbrudd. Les mer om Siktet →
Sirkulær økonomi: Gjenbruk og ombruk av materielle ressurser for å redusere avfall og miljøbelastning – ikke det samme som kretsløpsmodellen. Les mer om Sirkulær økonomi →
Situasjonsbilde: Bilde der en hendelse, ikke personene, er hovedmotivet, og som kan publiseres uten samtykke hvis den har allmenn interesse. Les mer om Situasjonsbilde →
Sjangerforvirring: Usikkerhet om det du ser i feeden er en nyhet, en mening eller reklame. Les mer om Sjangerforvirring →
Sjeldne jordarter: Mineraler som er avgjørende for moderne teknologi, som mobiltelefoner, elbiler og våpen. Les mer om Sjeldne jordarter →
Skatt: Skatt er pengene privatpersoner og bedrifter betaler til stat og kommune, fordi Norge fungerer som et spleiselag: alle betaler etter evne, og alle mottar tjenester som skole,… Les mer om Skatt →
Skatteoppgjør: Resultatet etter behandling av skattemeldingen – viser restskatt eller tilbakebetaling. Les mer om Skatteoppgjør →
Skillelinje (konfliktlinje): En grunnleggende motsetning i samfunnet som deler partier og velgere. Les mer om Skillelinje (konfliktlinje) →
Skjæringsdato: 30. juni i valgåret – datoen som avgjør hvilken kommune du står i manntallet i. Les mer om Skjæringsdato →
Skogfinner: Skogfinner er en nasjonal minoritet i Norge, etterkommere av finskspråklige innvandrere som fra tidlig 1600-tall bosatte seg i skogene langs svenskegrensen. Les mer om Skogfinner →
Slenger: Personstemme til en kandidat på en annen liste enn den du stemmer på – kun tillatt ved kommunestyrevalg. Les mer om Slenger →
Sommersolverv: Tidspunktet da solen står høyest på himmelen, vanligvis 20.–22. juni – den førkristne bakgrunnen for midtsommerfeiringen. Les mer om Sommersolverv →
Soning: Å gjennomføre en straff du er idømt av domstolen. Les mer om Soning →
Sorenskriver: Lederen av en tingrett. Les mer om Sorenskriver →
Sosial arv: At barn i større grad arver foreldrenes sosiale posisjon, for eksempel utdannings- og inntektsnivå. Les mer om Sosial arv →
Sosial dumping: At utenlandske arbeidstakere utsettes for dårligere lønn og vilkår for å presse lønnskostnadene. Les mer om Sosial dumping →
Sosial gruppe: En samling personer med kontakt, følelsesmessig binding, varig samspill og felles mål. Les mer om Sosial gruppe →
Sosial integrering: Deltakelse i frivillighet og sosiale relasjoner på tvers av minoritet og majoritet, også kalt hverdagsintegrering. Les mer om Sosial integrering →
Sosial kontroll: Sosial kontroll er reaksjoner og rammer fra omgivelsene som regulerer atferden din. Les mer om Sosial kontroll →
Sosial lagdeling: At individer og grupper plasseres i høyere og lavere lag i samfunnet. Les mer om Sosial lagdeling →
Sosial mobilitet: Sosial mobilitet er muligheten til å ende et annet sted i samfunnet enn der du startet – oppover, nedover eller sidelengs, for eksempel gjennom utdanning eller yrkeskarriere. Les mer om Sosial mobilitet →
Sosial rolle: Forventningene knyttet til posisjonene du har i samfunnet, som elev, venn eller ansatt. Les mer om Sosial rolle →
Sosial struktur: Relasjonene mellom posisjonene mennesker befinner seg i, og hvordan disse former handlinger og mønstre. Les mer om Sosial struktur →
Sosial trygghet: Offentlige ordninger som trygd, helsehjelp og stønad som fanger opp folk som blir syke, arbeidsløse eller gamle. Les mer om Sosial trygghet →
Sosial ulikhet: Sosial ulikhet betyr at mennesker har ulik tilgang til goder som utdanning, inntekt, yrke, helse, status og makt, og at samfunnet er delt inn i høyere og lavere lag – en ordning… Les mer om Sosial ulikhet →
Sosialantropologi: Sosialantropologi er samfunnsvitenskapen som studerer menneskers kulturer og samfunn over hele verden – med et helhetlig og sammenlignende blikk på hvordan sosialt liv henger… Les mer om Sosialantropologi →
Sosialdemokrati: Sosialdemokratiet er en gren av sosialismen som vil endre samfunnet gradvis gjennom valg, lover og reformer – ikke revolusjon. Les mer om Sosialdemokrati →
Sosiale medier: Sosiale medier er tjenester der brukere kan opprette en offentlig profil, knytte seg sammen i nettverk og dele innhold uten redaksjonell kontroll. Les mer om Sosiale medier →
Sosialisering: Sosialisering er prosessen der du lærer samfunnets normer, verdier og atferdsmønstre gjennom samspill med andre. Les mer om Sosialisering →
Sosialisme: Sosialisme er en ideologi som mener samfunnet bør bygge på fellesskap i stedet for konkurranse mellom enkeltpersoner. Les mer om Sosialisme →
Sosialliberalisme: Liberal retning som vil bruke staten aktivt for å gi alle innbyggerne reelle rettigheter og muligheter. Les mer om Sosialliberalisme →
Sosialt avvik: Atferd som bryter med gjeldende normer i samfunnet. Les mer om Sosialt avvik →
Sosiologi: Sosiologi er den bredeste av samfunnsvitenskapene: En sosiolog studerer sosiale relasjoner og sammenhenger mellom individ og grupper – fra vennskap og familier til organisasjoner,… Les mer om Sosiologi →
Sosioøkonomisk status: Samlemål som kombinerer utdanning, inntekt og yrke, og brukes for å måle ulikhet i flere dimensjoner. Les mer om Sosioøkonomisk status →
Speaker: Lederen av Representantenes hus, regnet som USAs tredje mektigste folkevalgte. Les mer om Speaker →
Sperregrensen: Sperregrensen betyr at et parti må ha minst 4 prosent av stemmene på landsbasis for å være med i fordelingen av utjevningsmandatene ved stortingsvalg. Les mer om Sperregrensen →
Standpunktvurdering: Vurdering med karakter som gis ved slutten av opplæringen, med kompetansemålene som grunnlag. Les mer om Standpunktvurdering →
Statens pensjonsfond utland (SPU): Det offisielle navnet på Oljefondet, der staten plasserer overskuddet fra olje- og gassvirksomheten i utlandet. Les mer om Statens pensjonsfond utland (SPU) →
Statsborgerskap: Formelt medlemskap i en stat, som gir rettigheter som stemmerett etter reglene i valgloven. Les mer om Statsborgerskap →
Statsbudsjettet: Statsbudsjettet er regjeringens årlige forslag til statens inntekter og utgifter for neste år. Les mer om Statsbudsjettet →
Statsforvalter: Statens representant i fylket (tidligere fylkesmannen), som blant annet behandler klager på kommunale vedtak. Les mer om Statsforvalter →
Statsmakt: De tre greinene i staten – lovgivende, utøvende og dømmende makt. Les mer om Statsmakt →
Statsminister: Regjeringens leder, som samordner arbeidet og formelt utnevnes av kongen. Les mer om Statsminister →
Statsoverhode: Personen som formelt representerer staten utad og innad – i Norge er det kongen. Les mer om Statsoverhode →
Statsråd (minister): Et regjeringsmedlem med ansvar for et departement og dets saksområde. Les mer om Statsråd (minister) →
Statsråd (møte): Formelt møte der kongen og regjeringen sammen treffer beslutninger som utnevnelser og forskrifter. Les mer om Statsråd (møte) →
Statsvitenskap: Statsvitenskap er det vitenskapelige studiet av politikk og makt. Les mer om Statsvitenskap →
Stemmerett: Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som fyller 18 år innen utgangen av valgåret og er eller har vært folkeregistrert som bosatt i Norge. Les mer om Stemmerett →
Stemmetillegg: Fordel partiet gir uthevede kandidater øverst på listen ved kommunestyrevalg, tilsvarende 25 prosent av listens stemmer. Les mer om Stemmetillegg →
Stempling (stigmatisering): At omgivelsene merker en person som avviker og tillegger vedkommende negative egenskaper. Les mer om Stempling (stigmatisering) →
Stereotypi: Forenklet oppfatning full av fordommer, ofte med lite mangfold – for eksempel om hvordan kvinner og menn «pleier å være». Les mer om Stereotypi →
Stillingskrig: Krig der frontlinjene beveger seg lite, slik fronten i Ukraina stort sett har gjort siden 2023. Les mer om Stillingskrig →
Stillingsvern: Arbeidstakeres vern mot usaklig oppsigelse og avskjed. Les mer om Stillingsvern →
Stjernefamilie: Sammensatt familie etter samlivsbrudd, med «mine, dine og våre» barn. Les mer om Stjernefamilie →
Storfamilie: Familie som omfatter flere generasjoner og slektninger utover kjernefamilien. Les mer om Storfamilie →
Stormaktsrivalisering: At stormakter søker innflytelse ved å støtte parter i lokale konflikter, noe som kan forlenge kriger. Les mer om Stormaktsrivalisering →
Stortinget: Stortinget er Norges folkevalgte nasjonalforsamling og den lovgivende makten: den vedtar lover, bestemmer statens inntekter og utgifter gjennom statsbudsjettet, og kontrollerer regjeringen. Les mer om Stortinget →
Stortingsvalg: Stortingsvalget holdes hvert fjerde år i september, og du stemmer på partilister i kommunen din. Les mer om Stortingsvalg →
Straff og prevensjon: Straff er en reaksjon samfunnet gir den som har brutt loven, for eksempel bot, samfunnsstraff eller fengsel. Les mer om Straff og prevensjon →
Straffereaksjon: Den enkelte rettskraftige avgjørelsen mot en person, for eksempel bot, samfunnsstraff eller fengsel. Les mer om Straffereaksjon →
Straffesak: En straffesak er en sak der staten, gjennom påtalemyndigheten, etterforsker og reiser tiltale mot en person som mistenkes for et lovbrudd, slik at domstolen kan avgjøre skyld og straff. Les mer om Straffesak →
Strukturell integrasjon: Lik deltakelse i utdanning, arbeidsliv og boligmarked. Les mer om Strukturell integrasjon →
Styringsrenten: Styringsrenten er renten bankene får på innskuddene sine i Norges Bank, også kalt foliorenten. Les mer om Styringsrenten →
Subkultur: En subkultur er en undergruppe innenfor en større kultur, med egen stil, normer, verdier og forbilder. Les mer om Subkultur →
Subsidiaritetsprinsippet: Prinsippet om at statene selv har hovedansvaret for å sikre menneskerettighetene, med internasjonal kontroll som supplement. Les mer om Subsidiaritetsprinsippet →
Subsidiær fengselsstraff: Den fengselsstraffen retten bestemmer på forhånd, og som må sones hvis samfunnsstraffen ikke gjennomføres. Les mer om Subsidiær fengselsstraff →
Substitutter: Varer som lett kan erstatte hverandre, slik at prisen på den ene påvirker etterspørselen etter den andre. Les mer om Substitutter →
Suveren stat: En stat med egen regjering og full kontroll over eget territorium, uavhengig av andre stater. Les mer om Suveren stat →
Suverenitet: Et lands rett til å styre seg selv; et sentralt nei-argument var at EU-medlemskap overfører makt til overnasjonale organer. Les mer om Suverenitet →
Svedjebruk (bråtebruk): Jordbruksmetode der skog brennes ned og det sås rug i askelaget, noe som ga store avlinger men utmattet jorda raskt. Les mer om Svedjebruk (bråtebruk) →
Sårbar stat: Stat med sviktende statsapparat som ikke kontrollerer eget territorium eller har monopol på tvangsmakt – en grobunn for borgerkrig. Les mer om Sårbar stat →

T

Tariffavtale: En tariffavtale er en skriftlig, kollektiv avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om lønns- og arbeidsvilkår. Les mer om Tariffavtale →
Tariffnemnda: Organet som behandler saker om allmenngjøring av tariffavtaler. Les mer om Tariffnemnda →
Tariffoppgjør: De periodiske forhandlingene mellom partene om ny overenskomst. Les mer om Tariffoppgjør →
Territorium: Et amerikanskstyrt område, som Puerto Rico eller Guam, som ikke har delstatsstatus. Les mer om Territorium →
Terrorhensikt: Juridisk vilkår i straffeloven: handlingen må begås for å skape alvorlig frykt, forstyrre samfunnsfunksjoner eller tvinge myndigheter. Les mer om Terrorhensikt →
Terrorisme: Terrorisme skiller seg fra vanlig kriminalitet ved at målet ikke er selve handlingen, men reaksjonen den skaper: vold og kommunikasjon brukt sammen for å skremme befolkningen og… Les mer om Terrorisme →
Terrortrusselnivå: PSTs femtrinnsskala over sannsynligheten for terrorhandlinger i Norge. Les mer om Terrortrusselnivå →
Tettsted: Område med minst 200 bosatte og vanligvis maks 200 meter mellom husene, etter SSBs definisjon. Les mer om Tettsted →
Tidligstemming: Å stemme fra 1. juli hvis man ikke kan stemme i den ordinære forhåndsstemmeperioden. Les mer om Tidligstemming →
Tilbakefall: At en person begår ny kriminalitet etter å ha sonet straff. Les mer om Tilbakefall →
Tilbud og etterspørsel: Prisen i et marked settes av samspillet mellom tilbud og etterspørsel. Les mer om Tilbud og etterspørsel →
Tilleggsbevilgning: Ekstra bevilgning Stortinget vedtar i løpet av budsjettåret, utenfor det opprinnelige budsjettet. Les mer om Tilleggsbevilgning →
Tilleggsprotokoll: Et tillegg til en konvensjon, for eksempel protokollen fra 2011 som gir barn klageadgang til FNs barnekomité. Les mer om Tilleggsprotokoll →
Tillitsvalgt: En ansatt som er valgt til å representere kollegene, med særskilt vern mot oppsigelse. Les mer om Tillitsvalgt →
Tilskrevet status: En status du får ved fødselen eller ufrivillig, for eksempel kjønn og alder. Les mer om Tilskrevet status →
Tiltale: Påtalemyndighetens formelle påstand om at noen har begått et straffbart forhold. Les mer om Tiltale →
Tingrett: Den første ordinære domstolen; saker som innstilles i forliksrådet, kan bringes dit ved stevning. Les mer om Tingrett →
Topartssamarbeid: Samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, uten staten som tredje part. Les mer om Topartssamarbeid →
Tostatsløsning: Idéen om to selvstendige stater, Israel og Palestina, side om side i fred. Les mer om Tostatsløsning →
Totalitarisme: Den mest ekstreme regimeformen, der staten kontrollerer alle samfunnsområder – også borgernes tanker, meninger og privatliv. Les mer om Totalitarisme →
Trakassering: Uønsket atferd knyttet til et diskrimineringsgrunnlag, som kan utgjøre diskriminering og er forbudt etter loven. Les mer om Trakassering →
Trepartssamarbeid: Samarbeid mellom staten, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner om lønns- og arbeidslivsspørsmål. Les mer om Trepartssamarbeid →
Trygdeavgift: Medlemsavgift til folketrygden som betales sammen med skatten av inntekt fra arbeid eller pensjon. Les mer om Trygdeavgift →
Trygt skolemiljø: Din rett etter opplæringslova § 12-2 til et miljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Les mer om Trygt skolemiljø →
Tungetale (glossolali): Å tale i språk man ikke kan, forstått i kristen tro som en nådegave fra Den hellige ånd. Les mer om Tungetale (glossolali) →
Tvangsmulkt: Pengegebyr som pålegges for å tvinge frem etterlevelse av et pålegg fra en tilsynsmyndighet. Les mer om Tvangsmulkt →
Tverrfaglige temaer: De tre temaene i LK20 – folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling – som skal gå på tvers av fagene. Les mer om Tverrfaglige temaer →
Tvisteloven: Loven fra 2005 som regulerer sivile rettstvister, inkludert reglene om forliksrådene i kapittel 6. Les mer om Tvisteloven →

U

Uavhengig variabel: Variabelen som påvirker noe annet – årsaken i en problemstilling. Les mer om Uavhengig variabel →
Uformell norm: Uskrevet regel for skikk og bruk som er innarbeidet over tid. Les mer om Uformell norm →
Underliggende inflasjon: Inflasjonsmål som filtrerer ut kortsiktige svingninger fra energi og avgifter. Les mer om Underliggende inflasjon →
Underspørsmål: Enklere og mer konkrete spørsmål som en bred problemstilling deles opp i. Les mer om Underspørsmål →
Ungdom og arbeidsliv: Ja. Les mer om Ungdom og arbeidsliv →
Ungdomskriminalitet: Ungdomskriminalitet er lovbrudd begått av personer under 18 år. Les mer om Ungdomskriminalitet →
Ungdomsplan: Individuell avtale ungdommen lager med oppfølgingsteamet, med tiltak som skole, behandling, innetid og fritidsaktiviteter. Les mer om Ungdomsplan →
Ungdomsråd: Råd som alle kommuner og fylkeskommuner må ha, med rett til å uttale seg i saker som gjelder ungdom. Les mer om Ungdomsråd →
Ungdomsstraff: Ungdomsstraff er en egen straffart som domstolen idømmer unge lovbrytere, der ungdommen følger en individuell ungdomsplan i stedet for å sitte i fengsel. Les mer om Ungdomsstraff →
UNHCR: FNs høykommissær for flyktninger, som leder det internasjonale arbeidet for flyktninger. Les mer om UNHCR →
Universalisme: Synet om at det finnes felles verdier og normer, som menneskerettighetene, som gjelder alle kulturer. Les mer om Universalisme →
Universell ordning: En ytelse eller tjeneste alle har rett til uavhengig av inntekt, for eksempel barnetrygd og offentlig skole. Les mer om Universell ordning →
Urbanisering: Urbanisering er prosessen der en stadig større andel av befolkningen bor i byer og tettsteder. Les mer om Urbanisering →
Urbaniseringsgrad: Andelen av befolkningen som bor i byer og tettsteder. Les mer om Urbaniseringsgrad →
Urfolk: Folkegrupper som bodde i et område før dagens statsdannelse – samene er Norges urfolk. Les mer om Urfolk →
USAs politiske system: USA er en føderal republikk der makten er delt mellom forbundsstaten og 50 delstater. Les mer om USAs politiske system →
Uskyldspresumsjon: Prinsippet om at enhver anses uskyldig inntil det motsatte er bevist, jf. Grunnloven § 96. Les mer om Uskyldspresumsjon →
Utenfor arbeidsstyrken: Personer som verken er sysselsatt eller aktivt søker arbeid, for eksempel studenter, pensjonister og arbeidsuføre. Les mer om Utenfor arbeidsstyrken →
Utenforskap: Utenforskap betyr at en person eller gruppe mangler koblinger til samfunnet rundt seg – i praksis at man står utenfor arbeid, utdanning og andre fellesskap. Les mer om Utenforskap →
Utenrettslig: Noe som skjer utenfor domstolene. Les mer om Utenrettslig →
Utgående mva: Merverdiavgiften en bedrift beregner ved salg og skal betale videre til staten. Les mer om Utgående mva →
Utjevningsmandat: 19 av de 169 stortingsmandatene som skal gjøre mandatfordelen mer proporsjonal med stemmetallet. Les mer om Utjevningsmandat →

V

Vaktbikkje-rollen: Medienes selvpålagte oppdrag å overvåke makthavere og avsløre maktmisbruk og korrupsjon. Les mer om Vaktbikkje-rollen →
Valgbarhet: Reglene om hvem man kan stemme på og hvem som kan velges til et verv. Les mer om Valgbarhet →
Valgdeltakelse: Andelen av velgerne som bruker stemmeretten ved et valg. Les mer om Valgdeltakelse →
Valgdistrikt (valgkrets): Geografisk område som tilsvarer fylkene før 2018, der velgerne stemmer og distriktsmandatene fordeles. Les mer om Valgdistrikt (valgkrets) →
Valgkanalen: Å stemme ved valg og dermed påvirke hvem som får politisk makt. Les mer om Valgkanalen →
Valgmannskollegiet (Electoral College): De 538 valgmennene som formelt velger president og visepresident i USA. Les mer om Valgmannskollegiet (Electoral College) →
Variable utgifter: Utgifter som varierer fra måned til måned, som mat, kafébesøk og impulskjøp. Les mer om Variable utgifter →
Vedvarende lavinntekt: Inntekt under 60 prosent av medianinntekten over en treårsperiode. Les mer om Vedvarende lavinntekt →
Velferdsstaten: En velferdsstat er en stat som sikrer innbyggerne velferd gjennom overføringer og tjenester – penger som pensjon og barnetrygd, og tilbud som sykehus og skole. Les mer om Velferdsstaten →
Verdi: Grunnleggende oppfatning om hva som er viktig og riktig, for eksempel rettferd eller ærlighet. Les mer om Verdi →
Verdiskaping: Verdien av det som produseres, minus de varene og tjenestene som brukes i produksjonen. Les mer om Verdiskaping →
Verneombud: Tillitsvalgt som ivaretar arbeidsmiljøet i virksomheten. Les mer om Verneombud →
Vertikale forskjeller: Rangering av individer og roller over og under hverandre i samfunnets lag. Les mer om Vertikale forskjeller →
Vestbredden: Område vest for Jordan-elven, okkupert av Israel siden 1967 og delvis under palestinsk selvstyre. Les mer om Vestbredden →
Veto: Presidentens rett til å forkaste Kongressens vedtak; kan overstyres med to tredels flertall i begge kamre. Les mer om Veto →
Vetorett: Retten de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet (USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike) har til å blokkere ethvert vedtak. Les mer om Vetorett →
Vetoretten: FNs sikkerhetsråd er det eneste organet i verden som kan vedta resolusjoner som binder alle medlemsland. Les mer om Vetoretten →
Vi-følelse: Følelsen av tilhørighet i en gruppe; bygger på personlige bånd i primærgrupper og felles verdier i sekundærgrupper. Les mer om Vi-følelse →
Vigilia (jonsvaka): Kirkelig nattevåk natten før en stor messedag – opphavet til at 23. juni ble festdag. Les mer om Vigilia (jonsvaka) →
Voldtekt: Seksuell omgang med noen som ikke har samtykket i ord eller handling, regulert i straffeloven § 291. Les mer om Voldtekt →
Volumvekst: Endringen i BNP målt i faste priser, det vil si uten effekten av prisendringer. Les mer om Volumvekst →
Vurderingskriterier: Lokale kriterier som legges ved oppgavesettet og brukes i begrunnelsen for karakteren. Les mer om Vurderingskriterier →
Væpnet konflikt: Væpnet strid mellom stater eller mellom en stat og en organisert gruppe; folkeretten gjelder så snart situasjonen tilsier væpnet konflikt. Les mer om Væpnet konflikt →
Våpenembargo: Forbud mot salg av våpen og relaterte tjenester til et land eller bestemte aktører. Les mer om Våpenembargo →

W

Warszawapakten: Sovjetiskledet motallianse under den kalde krigen; flere av medlemmene ble NATO-medlemmer etter 1990. Les mer om Warszawapakten →
WTO: Verdens handelsorganisasjon, som fastsetter reglene for handel mellom land. Les mer om WTO →

Y

Ytringsfrihet: Ytringsfrihet er friheten til å si, skrive og dele meninger – og til å motta andres – uten at staten kontrollerer eller stopper deg på forhånd. Les mer om Ytringsfrihet →
Ytringskultur: Kulturpolitisk definisjon fra kulturmeldingen 2019: praksiser og institusjoner der meningsskaping og symbolsk kommunikasjon er hovedformålet. Les mer om Ytringskultur →

Æ

Ærekrenkelse: Ulovlige ytringer som skader noens ære eller omdømme, for eksempel løgnaktige påstander om en navngitt person. Les mer om Ærekrenkelse →
Æresmotivert vold: Vold begrunnet i æresnormer, ofte knyttet til familiens omdømme. Les mer om Æresmotivert vold →

Ø

Økonomisk kretsløp: Det økonomiske kretsløpet er en modell som viser hvordan penge- og varestrømmer går i ring mellom økonomiske aktører, fordi én parts utgift alltid er en annen parts inntekt. Les mer om Økonomisk kretsløp →
Økonomiske systemer: Et økonomisk system handler om hvem som bestemmer hva som produseres, hva det koster, og hvem som får del i velferden. Les mer om Økonomiske systemer →

Å

Årsaker til kriminalitet: Forskere leter ikke etter én forklaring på kriminalitet. Les mer om Årsaker til kriminalitet →