Hvorfor feirer vi sankthans? Historie og tradisjoner

Hvorfor faller sankthans på 23.–24. juni?

Datoen kommer fra Bibelen. Ifølge Lukasevangeliet var Elisabeth, mor til Johannes døperen, seks måneder på vei da Maria fikk bud om å føde Jesus. Siden Jesu fødsel ble festlagt til 25. desember, ble Johannes’ fødselsdag satt et halvt år før: 24. juni. Festdagen ble fastsatt på 400-tallet.

Men datovalget hadde også en annen begrunnelse. Ifølge kirkefaderen Augustin ble tidspunktet valgt for å erstatte en gammel hedensk feiring av midtsommer og sommersolhverv. Kirken la altså den kristne minnedagen oppå eksisterende folkefest – en vanlig strategi når kristendommen skulle feste seg i folket.

Merk at sankthans ikke faller på selve sommersolvervet, som vanligvis er 20.–22. juni. Sankthansaften 23. juni ligger like etter, og sammenfallet med midtsommertradisjonene er hele grunnen til at akkurat denne kristne minnedagen ble så stor.

Jonsok, jonsmesse og sankthans – samme fest?

Ja. Jonsok, jonsmesse og sankthans er ulike navn på samme dag. «Hans» er en fornorskning av navnet Johannes. Ordet «jonsok» kommer av norrønt jónsvaka – Johannesvake – og viser til skikken med nattevåk i kirkene natten før en stor messedag. Selve ordet «-sok» er en svekket form av vaka, fra latin vigilia.

Nattevåktradisjonen er grunnen til at det er kvelden 23. juni, sankthansaften, som har festet seg som hoveddagen – ikke 24. juni. Mange tror feilaktig at jonsok og sankthans er to ulike høytider, men det er altså samme fest.

Hvorfor brenner vi bål?

Bålbrenning ved sankthans og jul er trolig de eldste bålbrenningsskikkene vi har. Den eldste nordiske kilden er Olaus Magnus, som på 1550-tallet skrev at svenskene feiret sankthans med bålbrenning og dans. Forskere tror skikken er langt eldre og knyttet til det førkristne midtsommerblotet.

Ilden skulle verne mot onde makter. Midtsommer ble sett på som en overgangsfase i naturen – og i folketroen var overganger fulle av fare. Bålene fungerte som vern, og tanken var at ilden avverdet det onde.

Blomsterkransene og de kraftfulle urtene

Kransene har en agrarmagisk bakgrunn. Ifølge tradisjonen skulle husmoren «vekke opp åkrene» på sankthans ved å gå rundt dem og binde kranser av strå og blomster. Der kommer blomsterkransene fra.

Midtsommer var også tiden da planter ble ansett som ekstra kraftfulle. Det motiverte innsamling av medisinske urter. Vanlige «jonsokblomar» var tiriltunge, skogstorkenebb, rødkløver, blåklokker, prestekrager, tjæreblomst og akeleier.

Øl, nonhelg og jonsokbryllup

Øl hørte også med. I Frostatingsloven var bøndene pålagt å drikke øl ved jonsok – ølbryggingen var altså lovpålagt. Ifølge Jon Raudes kristenrett fra 1270 skulle det dessuten være nonhelg før sankthans, det vil si arbeidsforbud og faste.

Denne kombinasjonen – fullt arbeidsforbud pluss påbudt øldrikking – ble til slutt for dyr for samfunnet. Det var en av grunnene til at dagen ble avskaffet som helligdag.

En mer lekfull skikk var jonsokbryllup, kjent fra 1800-tallet, først og fremst på Vestlandet. Der kledte en jente og gutt seg ut som brudepar, med utkledd forlovere, «prest» og spillemann, og giftet seg «på liksom» – gjerne på en tom låve.

Hvorfor er sankthans ikke lenger helligdag?

Ved helligdagsreduksjonen i 1770 ble sankthans fjernet som helligdag i Danmark-Norge. Dagen markeres fortsatt som minnedag i den katolske kirken. Men det stoppet ikke feiringen: Sankthans fortsatte som stor folkefest i Norge fram til slutten av 1800-tallet, og i dag opprettholdes den som familiefest med bål og grilling av pølser. Sankthans er langt fra alene om å ha skiftet status – allehelgensdag i Norge er et eksempel på en annen kirkelig minnedag som fortsatt feires, nå første søndag i november.

Et kuriosum: I Sandefjord kommune var sankthansdag 24. juni fridag for kommunalt ansatte helt fram til 2016 – over 240 år etter at dagen ble avviklet som helligdag.

Folketro, valfart og helbredelse

Sankthans var svært sentral i folketroen, fordi den kristne festdagen smeltet sammen med urgamle midtsommer- og fruktbarhetstradisjoner. Et eksempel er Røldal stavkirke i Hordaland: Under midnattsgudstjenesten på sankthansaften kom det ifølge fortellingene en helbredende væske ut av krusifikset. Folk strøk den på syke kroppsdeler, og så sent som i 1846 var det mennesker der for å søke dets helbredende kraft.

Slik folketro hører til det forskere kaller overgangsfaser i naturen – perioder da man trodde at magiske krefter og onde makter var nær. Slike forestillinger er ett eksempel på hva kultur er og hvordan den endres over tid.

Hva betyr sankthans i dag?

I dag er sankthans stort sett en verdslig sommerfest. Det religiøse innholdet er borte for de fleste, men den sosiale funksjonen er intakt: bål, grilling, sang og fellesskap en lys sommerkveld. Sankthans er dermed et klassisk eksempel på hvordan en tradisjon endrer mening over tid – fra kirkelig helligdag til folkefest.

Sammenligner du med 17. mai-feiringen, ser du samme mønster: høytider overlever ofte fordi de skaper fellesskap, ikke nødvendigvis fordi det opprinnelige innholdet fortsatt er levende. Slik feiring også former identiteten vår og overføres gjennom sosialisering fra generasjon til generasjon. Nabolandet Sverige har en tilsvarende feiring, midtsommar, med majstang og blomsterkranser rundt solvervdagen.