Drøfting: slik skriver du en drøftingsoppgave

Hva skiller drøfting fra andre skrivehandlinger?

Når læreren eller eksamensoppgaven bruker et kommandoord som «drøft», «forklar» eller «gjør rede for», forventes det noe ulikt av deg. Kommandoordet er en instruksjon om hva besvarelsen skal inneholde.

Drøfting ligger på toppen av en trapp av skrivehandlinger. Å gjengi og beskrive er minst krevende, deretter kommer å definere og å nevne, så å gjøre rede for og å forklare, og til slutt å analysere. Å drøfte krever mest, fordi du ikke bare skal presentere fakta – din vurderende stemme skal høres gjennom hele teksten.

En oppgave kan inneholde flere skrivehandlinger. Typisk eksamensoppgave: «Gjør rede for asylpolitikken i Norge, og drøft hvorvidt den har vært positiv eller negativ for den norske økonomien.» Da må du strukturere besvarelsen i deler som svarer på hver kommando for seg – først fakta, deretter drøfting.

Slik bygger du opp en drøftingsoppgave

En drøfting bør bygges opp av avsnitt der hvert avsnitt bærer ett klart poeng som støtter det du argumenterer for. Start med en problemstilling – spørsmålet drøftingen skal belyse. Hvis du vil lese mer om hvordan du lager en, se problemstilling og hypotese.

1. Innledning: Presenter temaet og problemstillingen kort.
2. Hoveddel: Ett avsnitt per argument. Bytt mellom for- og motargumenter, og bruk kilder som støtte.
3. Konklusjon: Trekk en slutning som følger naturlig av argumentasjonen.

Lag en disposisjon før du skriver. En disposisjon er en plan over innholdet i oppgaven, og på eksamen er det tid godt brukt: skriv ned for- og motargumentene, og sorter dem i logiske avsnitt før du setter i gang.

Slik argumenterer du med for- og motargumenter

Kjernen i drøfting er å vise forskjellige sider av saken. Et nyttig triks er å leve deg inn i ulike aktørers tankegang: Hva tenker en samfunnsøkonom, en lokalpolitiker, en fisker og en miljøverner om det samme spørsmålet?

Overgangsformuleringer gjør drøftingen synlig for leseren. Bruk uttrykk som «på den ene siden … på den andre siden», «men er det virkelig slik at …», «en annen mulig forklaring kan være» og «i lys av x kan det se ut til at».

Alle påstander må underbygges med evidens – det vil si empiri (tall, undersøkelser, statistikk) eller teoretiske begrunnelser. En påstand uten begrunnelse er bare «synsing», og den kan ikke drøftes. Skal du drøfte klimautslipp, kan du for eksempel vise til NILU-tall om at utslipp fra fly under koronaepidemien gikk ned 70–80 prosent i 2020, som empirisk støtte for et argument. Kilder skal oppgis både i teksten og i kildelista – og bør selvsagt være troverdige. Les mer om dette i hvordan du vurderer kilder.

Konklusjonen: din egen vurdering teller

Mange tror at egne meninger skal unngås helt i en drøfting. Det stemmer ikke. Konklusjonen bør bygge på argumentasjonen i hoveddelen og være en naturlig konsekvens av den – ikke fremlagt som bastante meninger uten begrunnelse.

Du skal med andre ord vurdere hvilke synspunkter og argumenter som står sterkere enn andre, ved bruk av egen vurderingsevne. Det er fullt akseptabelt å argumentere for at problemstillingen ikke kan besvares entydig. En drøfting krever ikke et bastant svar. Hos Oslodebatt finner du forklaringer om retorikk og argumentasjon som kan hjelpe deg med å vurdere hvordan synspunkter begrunnes.

Hvorfor drøfting er viktig i samfunnsfag

Samfunnsfag handler om spørsmål der det finnes flere gyldige synspunkter: Skal Norge bruke mer eller mindre på velferdsstaten? Er innvandring bra eller dårlig for økonomien? Hvordan skal vi nå bærekraftig utvikling? Slike spørsmål kan ikke besvares med fakta alene – de krever at du veier argumenter mot hverandre.

Vurderingskriteriene på eksamen vektlegger ofte evnen til å bruke fagbegreper, vise til kilder og strukturere argumentasjonen logisk – ikke bare å gjengi fakta. En drøfting der du bruker fagbegreper som sosial ulikhet eller demokrati riktig, og støtter påstandene med tall fra SSB eller andre kilder, gir bedre karakter enn en tekst som bare gjør greie for noe.

Drøftingsoppgaver bør være balanserte og objektive. Svært subjektive temaer kan føre til ensidige besvarelser – og det gir dårlige karakterer. Velg heller vinklinger der du faktisk kan se flere sider, og vis at du forstår argumentene også når du er uenig i dem.