Eksamen i samfunnskunnskap: slik forbereder du deg
Kort fortalt
Eksamen i samfunnskunnskap er en muntlig eksamen med forberedelsesdel: du trekker et tema 24 timer før, og møter så til en fagsamtale på inntil 30 minutter, eventuelt innledet av en valgfri presentasjon.
- Presentasjonen er frivillig – hopper du over den, går tiden din rett til samtalen med sensor.
- Privatister får bare en halv time å forberede seg på, men kan slå opp hva som helst på nettet mens de jobber.
- Evalueringen fra Rambøll tyder på at hjelpemidlene utvider gapet mellom sterke og svake elever – ikke minst fordi de sterkeste vet hva de skal slå opp.
- Du har rett på en begrunnelse for karakteren din, med utgangspunkt i kompetansemålene og de lokale vurderingskriteriene.
Innhold på siden
Hvordan foregår eksamen?
Eleveksamen i samfunnskunnskap består av tre deler: en forberedelsesdel, en valgfri presentasjon og en fagsamtale. Du trekker et tema 24 timer før eksamen. Temaet er åpent, så du kan selv velge hva du vil legge vekt på og hvordan du vil presentere det. Sammen med temaet får du de relevante kompetansemålene og vurderingskriteriene, slik at du vet hva sensor ser etter.
Når eksamensdagen kommer, kan du velge å innlede med en presentasjon på inntil 10 minutter. Etterpå følger oppfølgingsspørsmål fra eksaminator og sensor. Resten av tiden – eksamen varer totalt i inntil 30 minutter – er en fagsamtale om temaet du har trukket. Vil du ikke holde presentasjon, starter fagsamtalen med en gang.
Hva vurderer sensor?
Karakteren fastsettes som en helhetsvurdering av det du viser på selve eksamensdagen. Grunnlaget er kompetansemålene i læreplanen LK20, sett i lys av teksten «Om faget». Du har krav på en begrunnelse for karakteren, basert på kompetansemålene og de lokale vurderingskriteriene.
En vanlig misforståelse er at presentasjonen er selve prestasjonen. Den er det ikke. Et produkt du lager i forberedelsestiden – for eksempel en PowerPoint eller et plakatoppsett – vurderes ikke i seg selv. Det er den muntlige kompetansen din gjennom presentasjon, oppfølgingssamtale og fagsamtale som teller. En «fin» presentasjon med lite faglig innhold bak ordene hjelper deg derfor lite, mens en enkel presentasjon med god faglig samtale kan gi en sterk karakter.
Viser du ikke nok kompetanse innenfor det trukne temaet til å bestå, kan sensor også eksaminere deg i andre deler av læreplanen. Det er altså lurt å ha litt oversikt over hele faget, ikke bare ett tema.
Eleveksamen eller privatisteksamen?
Rammene er forskjellige for elever og privatister. Tabellen under viser hovedforskjellene.
| Eleveksamen | Privatisteksamen | |
|---|---|---|
| Forberedelsestid | 24 timer | 30 minutter |
| Eksamenstid | Inntil 30 minutter | Inntil 30 minutter |
| Innledning | Presentasjon inntil 10 minutter (valgfri) | 5–10 minutter av tiden kan brukes til innledning |
| Hjelpemidler | Etter lokalt rammedokument | Alle, inkludert åpent internett |
| Sensur | Lokal | Lokal |
Begge ordningene har til felles at eksamenen utarbeides og sensureres lokalt, og at fagsamtalen utgjør hoveddelen av tiden. Sjekk alltid det rammedokumentet som gjelder for din eksamen – reglene for hjelpemidler kan variere mellom ordningene.
Hvilke temaer kommer ofte?
Kompetansemålene i samfunnskunnskap fellesfag dekker blant annet dagsaktuelle tema med samfunnsfaglige metoder og kilder, sosialisering og identitet, sosial ulikhet og utenforskap, medborgerskap og politiske systemer, makt, menneskerettigheter, rasisme og ytringsfrihet, samt økonomisk vekst og bærekraft.
Veiledende oversikter over tidligere eksamener peker på noen temaer som går igjen:
- Demokrati og medborgerskap – for eksempel «Hva kjennetegner et demokrati?»
- Politiske prosesser og maktfordeling – for eksempel «Hvordan fungerer maktfordelingen i Norge?»
- Arbeidsliv og økonomi – for eksempel «Hvorfor oppstår arbeidsledighet?»
- Sosiale forskjeller og velferdsstaten – for eksempel «Hva skaper sosiale ulikheter?»
- Kultur og identitet, samt globalisering og bærekraft
Spørsmålene er ofte drøftingspreget. Sensor vil høre deg resonnere, ikke bare ramse opp fakta. Les mer om hvordan du bygger en god argumentasjon i drøfting: slik skriver du en drøftingsoppgave.
Slik bruker du forberedelsestiden
En evaluering av eksamener i tre samfunnsfag, utarbeidet av Rambøll for Utdanningsdirektoratet, viste at nesten alle elevene brukte hjelpemidler og kilder under eksamen – og at læreboken var det mest brukte hjelpemiddelet. Med 24 timer til rådighet bør du altså bruke kilder aktivt, men med dømmekraft. Sensorer vurderer om du bruker relevante og etterrettelige kilder. Vil du vite hvordan du skiller gode kilder fra dårlige, les kildekritikk: slik vurderer du kilder.
- Start med kompetansemålene og vurderingskriteriene du har fått. De forteller deg hva som skal vurderes.
- Velg en vinkel på temaet, og lag en enkel disposisjon med 3–5 hovedpunkter.
- Finn to–tre konkrete norske eksempler du kan bruke i samtalen, for eksempel fra Stortinget, kommunen din eller SSB.
- Øv muntlig. Snakk høyt om temaet for deg selv eller en medelev – fagsamtalen er det som teller.
- Forbered deg på oppfølgingsspørsmål: Hva kan sensor be deg utdype, forklare eller drøfte?
Evalueringen fra Rambøll viste også at lærerne mente hjelpemiddelordningen var til størst fordel for de sterkeste elevene. Forklaringen er enkel: hjelpemidler hjelper mest de som allerede vet hva de skal lete etter. Derfor lønner det seg å jobbe grundig med faget gjennom hele året, ikke bare de siste 24 timene.
Hva med samfunnsfag på ungdomsskolen?
På 10. trinn kan du trekkes ut til muntlig eksamen i samfunnsfag med forberedelsesdel. Også denne eksamenen utarbeides og sensureres lokalt. Oppbyggingen ligner eksamen på videregående: du trekker et tema, forbereder deg, og møter til en fagsamtale der kompetansemålene er grunnlaget for vurderingen. Fagene har mye til felles, og oversikten i samfunnsfag på ungdomsskolen: tema og kjerneelementer og samfunnskunnskap vg1: kompetansemål og tema forklart kan gi deg et forsprang på begge trinn.
Begreper du bør kunne
- Kompetansemål
- Målene i læreplanen (LK20) som er grunnlaget for vurdering på eksamen.
- Fagsamtale
- Samtalen mellom deg og sensor/eksaminator som utgjør hoveddelen av muntlig eksamen.
- Forberedelsesdel
- Tiden før eksamen der du trekker og forbereder et tema – 24 timer for elever, 30 minutter for privatister.
- Vurderingskriterier
- Lokale kriterier som legges ved oppgavesettet og brukes i begrunnelsen for karakteren.
- Sensor
- Den som vurderer og fastsetter karakteren; ved muntlig eksamen i LK20 skjer sensureringen lokalt.
Vanlige misforståelser
✕ MisforståelseEksamen varer i 30 minutter, så presentasjonen på 10 minutter er det viktigste.
✓ RiktigPresentasjonen er bare en valgfri innledning. Den muntlige samtalen med eksaminator og sensor utgjør hoveddelen av tiden, og det er der kompetansen din blir vurdert.
✕ MisforståelseJeg kan pugge ett tema grundig, og da står jeg.
✓ RiktigTemaet du trekker er åpent, og sensor vil høre resonnering og drøfting fremfor faktaoppramsing. Sviktende kompetanse i temaet kan dessuten føre til at resten av læreplanen tas opp.
✕ MisforståelseEksamensoppgaven lages sentralt, lik muntlig eksamen i mange andre fag.
✓ RiktigBåde oppgavene og sensuren håndteres lokalt. Derfor bør du sjekke det rammedokumentet som gjelder for akkurat din eksamen, særlig reglene for hjelpemidler.
Slik bruker du dette på prøven
Start forberedelsen med kompetansemålene og vurderingskriteriene du har fått – de forteller deg nøyaktig hva som skal vurderes. Øv høylytt på å forklare fagbegreper med dine egne ord, og forbered svar på hva sensor kan be deg utdype eller drøfte.
Øv på disse oppgavene
- Hvorfor oppstår arbeidsledighet, og hva kan myndighetene gjøre med den? Drøft med norske eksempler.
- Hvordan virker maktfordelingsprinsippet i Norge? Forklar med henvisning til Stortinget, regjeringen og domstolene.
- Hva kjennetegner et demokrati, og hvilke trusler kan demokratiet møte? Drøft.
Slik kan du bygge opp svaret på den siste oppgaven
- Begynn med en definisjon av demokrati og ett–to kjennetegn du vil bygge drøftingen på.
- Vis minst to sider av saken: hva som styrker demokratiet, og hvilke utfordringer som finnes.
- Bruk konkrete norske eksempler, for eksempel valg, ytringsfrihet eller maktfordeling.
- Avslutt med en begrunnet konklusjon der du tar standpunkt og forklarer hvorfor.
Test deg selv
Tre spørsmål som sjekker om du har forstått – ikke bare pugget. Velg et svar for å se forklaringen.
Spørsmål og svar
Hvor lang er forberedelsestiden til eksamen i samfunnskunnskap?
Elever får 24 timer, mens privatister får 30 minutter. Begge gruppene møter deretter til en eksamen på inntil 30 minutter.
Får jeg vite hva sensor ser etter før eksamen?
Ja. Sammen med temaet får du de relevante kompetansemålene og vurderingskriteriene, slik at du vet hva som legges til grunn for vurderingen.
Er PowerPoint tillatt som hjelpemiddel?
For elever avgjør det lokale rammedokumentet hvilke hjelpemidler som er tillatt. Et produkt du lager, for eksempel en PowerPoint, blir uansett ikke vurdert i seg selv – det du sier, er grunnlaget.
Kan jeg bruke internett under forberedelsen?
Privatister kan bruke alle hjelpemidler, inkludert åpent internett. For elever følger reglene av skolens rammedokument, så sjekk hva som gjelder for deg.
Kilder og kontroll
- Buskerud fylkeskommune – Rammedokument for eleveksamen i samfunnskunnskap og geografi (LK20)
- Buskerud fylkeskommune – Rammedokument for privatisteksamen i samfunnsfaglige programfag (LK20)
- Utdanningsdirektoratet – Kompetansemål i samfunnskunnskap fellesfag SAK01-01 (LK20)
- Utdanningsdirektoratet – Læreplan i samfunnsfag (SAF01-04)
- Utdanningsdirektoratet – Evaluering av eksamener i tre samfunnsfag (Rambøll)
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene.
Slik refererer du til siden
Andreassen, A. E. (2026, 3. oktober 2026). Eksamen i samfunnskunnskap: slik forbereder du deg. Samfunnskoll. https://samfunnskoll.org/metode/eksamen-samfunnskunnskap/
Overganger til andre linjer
Temaene på andre linjer som henger tettest sammen med denne guiden.
Individ
Sosialisering: primær og sekundær sosialisering forklart
Primær- og sekundærsosialisering forklart: hva du lærer hjemme, på skolen og blant venner – og hvordan det former deg.
Individ
Identitet: hva det er og hvordan den formes
Her lærer du hva identitet er, hvilke typer som finnes, hvordan den formes i ungdomstiden – og hva identitetskonflikt betyr.
Individ
Sosial ulikhet i Norge: klasse, lag og forskjeller
Hva er sosial ulikhet, hvordan måler SSB den, og hvorfor finnes lagene selv i egalitære Norge?