Sosialisering: primær og sekundær sosialisering forklart

Primærsosialisering: det du lærer hjemme de første årene

Primærsosialiseringen skjer i de første barneårene, og familien er da den viktigste påvirkningskraften. Hjemme lærer du å snakke og tenke, du lærer å skille mellom rett og galt, og du får med deg hva som regnes som gode og dårlige vaner. Morsmålet ditt er kanskje det tydeligste resultatet: Ingen underviser deg formelt i det, du bare plukker det opp gjennom hverdagslig samvær. Familien finnes i mange former i Norge – en oversikt over familietyper står i guiden om familien i Norge.

Familien er også den første normsenderen du møter. En normsender er en person eller institusjon som påvirker hvilke normer som gjelder for deg. Hjemme lærer du at det er galt å stjele, lyve og slå – uten at noen trenger å vise til noen lov. Slike regler forklarer normer og verdier: formelle og uformelle normer nærmere.

Sekundærsosialisering: alt du lærer utenfor hjemmet

Sekundærsosialisering er det du lærer gjennom jevnlig kontakt med mennesker utenfor familien – i barnehagen, på skolen, blant venner, i fritidsaktiviteter og senere i arbeidslivet. I barnehagen må du for første gang ta hensyn til mange andre barn samtidig: dele leker, vente på tur og hevde deg blant jevnaldrende som krever like mye oppmerksomhet. Denne konkurransen og tilpasningen virker inn på utviklingen av identiteten din.

Det som særlig skiller sekundærsosialiseringen fra primærsosialiseringen, er at du nå trenes i spesifikke ferdigheter. På skolen kalles dette formell sosialisering, og lærere og medelever er viktige i prosessen. Du lærer å rekke opp hånden, vente på tur og samarbeide i gruppearbeid – ting som ikke står i noen lov, men som likevel er reglene du må følge.

Hvem er de viktigste normsenderne?

I Norge har kirken og senere skolen historisk vært svært viktige sosialiseringsinstanser. I dag er skolen den viktigste formelle arenaen for sekundærsosialisering av barn og unge. De siste årene har jevnaldrende og massemedier fått økende betydning, og sosiale medier spiller stadig større rolle i unges kommunikasjon og dermed også som grunnlag for sosialisering. Denne utviklingen er forklart i sosiale medier og samfunnet.

Venner

Venner og kamerater er viktige sendere av uformelle normer og verdier. De du er mest sammen med, betyr mye for hvordan du ser på deg selv og verden – kanskje særlig i tenårene. En vennegjeng preges ofte av felles interesser som band, friluftsliv eller dataspill. Men i enkelte miljøer kan verdiene i gjengen gå på tvers av samfunnets normer, slik at man faktisk må bryte offisielle regler, for eksempel gjennom tagging eller lovbrudd, for å bli godtatt. Slik kan sosialisering også forklare hvorfor noen ender med avvikende atferd.

Skolen og fritiden

Norske fritidsorganisasjoner som idrettslag, musikkorps og speiderne er typiske arenaer der du lærer både formelle regler (være presis til trening) og uformelle normer (ta hensyn til laget). Skolen forsterker mange av normene fra familien, men du må i større grad lære å ta hensyn til andre og hevde deg blant jevnaldrende.

Arbeidslivet

Formell sosialisering fortsetter når du begynner å jobbe. Nyansatte må kvalifisere seg for oppgaver og tilpasse seg arbeidsgiverens normer og regler – for eksempel presisjon, samarbeid og taushetsplikt. De fleste jobber krever kommunikasjonsferdigheter og evne til samarbeid, og som sommerjobbansatt merker du raskt at arbeidsplassen har sine egne uskrevne regler.

Skjer sosialisering hele livet?

Ja. Sosialiseringsprosesser foregår hele livet, og i løpet av livet får og inntar du flere sosiale roller – både i familien, i samfunnslivet og i arbeidslivet. Du er elev, venn, sønn eller datter, og senere kanskje kollega, partner og forelder. Hver rolle kommer med sine forventninger, og du må lære dem etter hvert. Hvordan slike roller virker, er forklart i roller, status og rollekonflikt.

Grensene mellom primær- og sekundærsosialisering er dessuten flytende: Familien fortsetter å påvirke deg gjennom hele oppveksten, samtidig som arenaene utenfor hjemmet blir stadig viktigere.

Sosialisering og identitet: du er ikke en passiv mottaker

Det er lett å tenke at samfunnet bare prenter normer inn i et passivt individ. Men sosialisering skjer i et samspill mellom din egen motivasjon, det sosiale miljøet du lever i, og kulturen i samfunnet. Du velger selv delvis hvem du er sammen med, og du kan utfordre normer du ikke er enig i.

Individer skaper og endrer også normer. Når nok mange begynner å gjøre noe på en ny måte, for eksempel å bruke nye ord eller nye måter å omgås på, blir det etter hvert en norm andre sosialiseres inn i. Sosialisering går altså begge veier: Samfunnet former deg, og du er med på å forme samfunnet. Dette henger tett sammen med hvordan identiteten din dannes.

Primærgrupper, sekundærgrupper og referansegrupper

All sosialisering foregår i grupper. En primærgruppe er en liten gruppe med stabil og personlig kontakt – familie, slekt, beste venner, naboer. Her skjer den uformelle sosialiseringen som gjør at mennesker går fra å bare være biologiske vesener til også å bli sosiale vesener. En sekundærgruppe, som skolen, idrettslaget eller fagforeningen, har mer upersonlig kontakt og sosialisering av mer formell karakter. Les mer i artikkelen om sosiale grupper:
].