Sosiologi: hva sosiologer studerer – og de viktigste begrepene

Hva gjør en sosiolog – og hvordan skiller faget seg fra andre?

En sosiolog studerer sosiale systemer i alle størrelser: vennskap og familier, klasserom og russefeiring, bedrifter, fagforeninger, Stortinget og hele det norske samfunnet. Fellesnevneren er at det alltid handler om sosiale relasjoner og sammenhenger – forholdet mellom individet og gruppene.

Det er dette som gjør sosiologien bred. Mens økonomer studerer økonomi og statsvitere studerer politikk og makt, tar sosiologien for seg hele spekteret av samfunnslivet. Derfor beskrives faget ofte som den bredeste av samfunnsvitenskapene. Er det særlig makt og politikk du er interessert i, kan du utforske statsvitenskapens studium av politikk.

Et overordnet mål er å forklare hvordan samfunnet er bygget opp og fungerer: Hvordan holder vi samfunnet stabilt, samtidig som konflikt og endring skjer hele tiden? Tenk på Norge: Vi har fortsatt skatt, skole og Storting, men kjønnsroller, familier og arbeidslivet ser helt annerledes ut enn for 60 år siden.

Aktør og struktur: mennesker som handler – innenfor rammer

Det mest grunnleggende spørsmålet i sosiologien er forholdet mellom aktør og struktur. En aktør er et handlende menneske med egne valg. En struktur er de posisjonene og rammene mennesker befinner seg i – for eksempel om du er født i Norge eller et annet land, om familien din har høy eller lav inntekt, og hvilket kjønn du har.

Perspektivet sosial struktur handler om relasjonene mellom disse posisjonene, og hvordan de er med på å bestemme hva folk faktisk gjør – og hvilke mønstre som oppstår i samfunnet. Du velger selv hva du gjør, men valgene dine påvirkes av posisjonen din. Går du på en studiespesialiserende linje, har du for eksempel større sannsynlighet for å ta høyere utdanning enn mange andre.

Sosiologer skiller også mellom mikro– og makronivå. Mikronivået handler om samhandling mellom noen få personer – med begreper som normer, interaksjon og sosiale roller. Makronivået handler om store strukturer som organisasjoner, klasser og institusjoner. De to nivåene er ikke motsetninger du må velge mellom; i moderne sosiologi er man enig om at ulike tilnærminger kan berike hverandre.

Hva studerer sosiologer i praksis?

Sentrale temaer i faget er makt, sosial samhandling og identitet, kjønn, klasse, etnisitet og ulikhet, migrasjon og globalisering – og hvordan kapitalismen har utviklet seg. Perspektivet interseksjonalitet brukes når sosiologer vil forstå hvordan ulikhetsdimensjoner som kjønn, klasse, alder, etnisitet, utdanning, arbeid og helse virker sammen. En person kan for eksempel oppleve ulikhet både på grunn av kjønn og bakgrunn samtidig – og virkningen blir ikke bare summen av delene.

Norske sosiologer forsker blant annet på hvordan velferdsstaten endrer sosiale forhold, for eksempel sosial ulikhet. Et annet forskningstema er den norske modellen for arbeidslivet – samarbeidet mellom staten og partene i arbeidslivet. Ellers studerer norsk sosiologi lokalsamfunn, politisk deltakelse, likestilling, arbeid, helse og sikkerhet.

Hvordan undersøker sosiologer samfunnet?

Sosiologien bruker både kvantitative og kvalitative metoder. Kvantitative metoder handler om data og statistiske analyser av sammenhenger mellom variabler – for eksempel om inntekt henger sammen med helse. Kvalitative metoder handler om å tolke folks motiver og mening, ofte gjennom intervjuer.

I tillegg brukes observasjonsstudier, dokumentstudier, diskursanalyse og visuell analyse. Forskjellen mellom metodene blir forklart i artikkelen om samfunnsvitenskapelig metode.

Hvorfor er begrepene så viktige i sosiologi?

I faglige tekster må begreper avklares, fordi begreper er analyseverktøy. De gjør språket mer presist enn hverdagsspråket. Ta ordet «kultur»: Den britiske sosiologen Anthony Giddens definerer det som «verdiene medlemmer i en gruppe har, normene de følger, og de materielle tingene de skaper». Med en slik definisjon kan du undersøke «norsk kultur» systematisk – og da trenger du begreper som subkultur, sosialt avvik og sanksjoner.

Begrepslæring skjer i flere trinn: Du gjør deg kjent med begrepet, forklarer det, og til slutt anvender du det på noe konkret. Det er nøyaktig dette eksaminatorer ser etter – at du bruker fagterminologi, ikke dagligtale. Se også artiklene om sosialisering og identitet, som er sentrale sosiologiske temaer.

Sosiologi i norsk skole og ved universitetene

Går du på studiespesialiserende utdanningsprogram, kan du velge programfaget sosiologi og sosialantropologi (POS04-01) etter læreplanen LK20. Kjerneelementet «sosiale strukturer, aktører og handling» handler om organiseringen av små og store fellesskap, om sosial ulikhet, fordeling av goder, arbeidsforhold og makt – nasjonalt og internasjonalt. Formålet er å gi deg samfunnsvitenskapelig innsikt og bidra til demokratisk medborgerskap i et mangfoldig samfunn. Vil du vite mer om den andre halvdelen av programfaget, kan du utforske sosialantropologiens studie av kultur.

Ved universitetene er sosiologi et eget studium. Ved Universitetet i Oslo gir emnet SOS1000 – Innføring i sosiologi – studentene faghistorie, kjernebegreper og trening i å analysere konkrete sosiale fenomener med sosiologiske begreper. Blant moderne klassikere i faget regnes Pierre Bourdieu, Anthony Giddens, Erving Goffman, Zygmunt Bauman, Ulrich Beck, Michel Foucault, Dorothy Edith Smith og Arlie Russell Hochschild.