Avvik: hva er avvikende atferd?

Statistisk og normativt avvik: to forskjellige ting

Ordet avvik brukes på to måter i samfunnsfag, og forskjellen er viktig å få med i besvarelser. Statistisk avvik betyr bare at noe er annerledes enn det som er vanligst. Er du venstrehendt, er du statistisk sett et avvik, fordi de fleste er høyrehendte. Det sier ingenting om det er bra eller galt.

Normativt avvik er noe annet: her følger avviket med en vurdering av riktig og galt. Normativt avvik brukes oftest om negative ting som kriminalitet, misbruk av rusmidler og asosialitet. Men betegnelsen kan også være positivt ladet, for eksempel om uvanlig begavede mennesker eller originale skikker i en minoritetsbefolkning.

Et eksempel viser forskjellen tydelig: Homofili er et statistisk avvik, siden majoriteten av befolkningen er heterofil. Men det er ikke et normativt avvik i Norge, fordi homofili er sosialt akseptert og lovlig. Pedofili er derimot både statistisk og et sterkt normativt avvik: det fordømmes av majoritetssamfunnet og forfølges strafferettslig.

Formelle og uformelle avvik

Avvik handler alltid om normer – regler og forventninger om hvordan vi skal oppføre oss. Normene kan være uformelle (skikk og bruk) eller formelle (lover), og dermed kan også avvikene være uformelle eller formelle. Forskjellen på slike normtyper ser du nærmere på i formelle og uformelle normer.

Et formelt avvik er brudd på skrevne regler, som lover vedtatt av Stortinget eller reglene på skolen din. Stjeler du fra en butikk, bryter du loven, og reaksjonen kommer fra rettsvesenet.

Et uformelt avvik er brudd på uskrevne regler. Har du beina på bordet i klasserommet, bryter du ikke noen lov, men du bryter skikk og bruk. Reaksjonen er gjerne blikk, kommentarer eller utestenging – ikke straff. Å kle seg helt annerledes enn klassekameratene er et annet eksempel på et uformelt avvik.

Hva skjer når du bryter normene? Sanksjoner

Når noen bryter normene, kommer det en reaksjon – en sanksjon. Negative sanksjoner er det samme som straff, for eksempel kjeft, bøter eller fengsel. Positive sanksjoner er det samme som belønning, for eksempel ros eller anerkjennelse når du følger normene. Sanksjonene er en del av sosial kontroll – mekanismene som holder folk innenfor det som er akseptert.

Stempling: når omgivelsene bestemmer hvem du er

Stemplingsteorien snur perspektivet: Istedenfor å spørre hvorfor noen begår avvik, spør den hvorfor noen blir definert som avvikere. Ifølge teorien er det samfunnet som kategoriserer og merker mennesker – som «kriminell», «rusmisbruker» eller «problembarn».

Problemet er at merkelappen kan feste seg. Stemplingen påvirker identiteten og selvbildet, og kan fungere som en selvoppfyllende profeti: En ungdom som stemples som kriminell, kan etter hvert se på seg selv slik, og fortsette med rus og kriminalitet fordi «det er jo det jeg er». Hvordan en slik merkelapp gradvis preger selvbildet, kan du lese om i identitet og hvordan den formes.

Varierer avvik fra land til land og over tid?

Ja. Begrepet normalitet kommer fra ordet norm, og hva som regnes som normalt, varierer over tid, fra land til land og fra gruppe til gruppe. Det som var avvik i Norge for 100 år siden, kan være helt vanlig i dag – og omvendt.

Et viktig poeng i sosiologien er at det er de dominerende gruppene i samfunnet som definerer grensene for hva som er sosialt akseptert. Det som regnes som avvik, er derfor et resultat av maktforholdene i samfunnet. Dette er grunnen til at forskere også snakker om avvik på samfunnsnivå, ikke bare om enkeltindivider – for eksempel om hvordan religiøse og seksuelle minoriteter har blitt definert som avvikere av flertallet.

Avvik er heller ikke bare negativt. At noen bryter normene, kan sette press på standardene og bidra til at samfunnet utvikler seg videre. Mange samfunnsendringer har startet med at enkelte eller grupper brøt med det som ble regnet som normalt.

Avvik, marginalisering og utenforskap

Avvik henger ofte sammen med marginalisering – en prosess der enkeltindivider eller grupper skjøves ut til ytterkantene av samfunnet. Det kan skje ved å droppe ut av skolen, bli rusmisbruker, bli arbeidsledig eller bli kriminell. Én avvikshandling kan trekke med seg den neste, og etter hvert kan personen stå helt utenfor fellesskapet. Hva som da skjer med den enkelte og samfunnet, tar utenforskap og hvorfor det angår alle for seg.

Når et avvik defineres som medisinsk, kalles det medikalisering – at en diagnose knyttes til avviket. Innenfor medisin regnes avvik som sykdom.

Hva forklarer avvikende atferd?

Forskere skiller mellom to hovedtyper forklaringer. Individforklaringer peker på personlige valg og individuelle egenskaper, som psykiske lidelser, aggresjon eller manglende impulskontroll. Strukturforklaringer peker på sosiale strukturer i samfunnet, som økonomisk ulikhet og fordeling av makt og prestisje. I en drøfting av årsaker til kriminalitet bør du gjerne sette disse to opp mot hverandre.

Norsk forskning viser at et lite antall barn og unge står for majoriteten av alvorlige lov- og regelbrudd. En undersøkelse fra 1998 fant at 0,5–1,5 prosent av ungdommene i aldersgruppen 14–17 år i Oslo hadde begått mer enn fem lovbrudd. Forskning tyder også på at alvorlige atferdsproblemer i barnealder er den beste prediktoren for kriminalitet og andre problemer i voksen alder – og gir høy risiko for avbrutt skolegang, misbruk og relasjonsproblemer.

Samfunnet svarer med forebygging. Nasjonalstaten skaper institusjoner som skal forebygge avvik og bidra til inkludering, fra skolehelsetjeneste til Konfliktrådet og ungdomsstraff. Poenget er å hindre at uformelle avvik, som skulking, utvikler seg til formelle avvik og marginalisering.