Primærgrupper og sekundærgrupper: forskjellen forklart

Hva er en sosial gruppe?

En sosial gruppe er i samfunnsvitenskapene en samling personer som har direkte eller indirekte kontakt med hverandre. Men ikke alle som tilfeldigvis er samlet, teller som en gruppe. Sosiologer krever vanligvis at en gruppe består av minst to personer, at det finnes en følelsesmessig binding mellom dem, at samspillet varer over tid, og at gruppen har felles mål.

Passasjerene i en buss eller kundene i en butikk er altså ikke en sosial gruppe. De har kontakt, men samspillet er tilfeldig og kort. Vennegjengen din på skolen er derimot en gruppe: dere kjenner hverandre, tilbringer tid sammen over tid, og har felles mål om å ha det fint sammen.

De fleste tilhører grupper i flere kategorier: ættegrupper som familie og slekt, geografiske grupper som nabolaget, bygda eller byen, og kulturelt betingede grupper basert på kjønn, alder, yrke, religion eller interesser. Graden av organisasjon varierer fra direkte og spontan kontakt til indirekte og kontraktmessig, som når du skriver under på medlemskap i en fagforening.

Hva kjennetegner en primærgruppe?

En primærgruppe er den første og sosialt grunnleggende gruppen i et menneskes liv. Begrepet ble først brukt av den amerikanske sosiologen Charles H. Cooley. Kjernefamilien er erkeeksempelet, men begrepet brukes også om vennegrupper og mindre arbeidsfellesskap. Vil du se nærmere på kjernefamilien, som er den viktigste primærgruppen, kan du lese om familietyper og familiens funksjoner.

Primærgrupper er små og oversiktlige. Medlemmene omgås ansikt til ansikt, ofte daglig, og medlemmene engasjerer hverandre over et vidt spekter av interesser. De er vanligvis også varige over tid. I en primærgruppe kjenner alle hverandre godt, og kontakten er personlig og uformell.

Det er i primærgruppene den uformelle sosialiseringen skjer – prosessen der du lærer normer, verdier og atferd gjennom kontakt med andre. Denne prosessen er forklart nærmere i primær- og sekundærsosialisering. Fordi kontakten er så nær, får normene stor betydning: du lærer å si «takk for maten», vente på tur og ta hensyn til andres følelser, lenge før noen skriver ned reglene for deg.

Hva kjennetegner en sekundærgruppe?

En sekundærgruppe er større og mer upersonlig. Vi-følelsen bygger her på felles verdier og mål, ikke på sterke personlige bånd. Ofte er sekundærgrupper organisasjoner eller institusjoner du blir medlem av på bestemte vilkår – skolen, idrettslaget, fagforeningen eller et politisk parti.

I sekundærgrupper er sosialiseringen mer formell. På skolen lærer du spesielle ferdigheter og normer, og karakterer brukes som ett av målene på kunnskapsmengden. Reglene er ofte skrevne, og kontakten kan være like mye med gruppens formål som med personene.

Sekundærgruppene blir viktigere jo eldre du blir. Etter hvert som du blir kjent med nye mennesker, blir gruppene flere og større: barnehagen, skoleklassen, SFO, laget, studiet, arbeidsplassen. Selv nasjonen Norge kan ses på som en svært stor sekundærgruppe med sterk vi-følelse bygget på felles verdier.

Forskjellen i tabell

Husk at grensene er flytende og vanskelige å fastsette. En liten arbeidsavdeling der alle kjenner hverandre godt og møtes daglig, kan fungere som en primærgruppe – selv om arbeidsplassen som helhet er en sekundærgruppe. Samme fellesskap kan altså fungere ulikt for ulike medlemmer.

Hva er en referansegruppe?

En referansegruppe er en gruppe du identifiserer deg med og liker å sammenligne deg med, uten nødvendigvis å ha kontakt med medlemmene. En referansegruppe kan være både en primærgruppe og en sekundærgruppe – eller en gruppe du bare kjenner gjennom media.

Etter OL og VM får mange barn og unge nye «helter» de prøver å ta etter, uten å kjenne dem personlig. Influencere på sosiale medier fungerer på samme måte: de er blitt de nye opinionslederne, og ifølge tostegshypotesen tolker de medienes budskap før det sendes videre til mottakeren. Reklamebransjen bruker referansegrupper bevisst når butikker selger klær og forbruksvarer til ungdom.

Hvorfor betyr gruppene noe for deg?

Gjennom gruppene lærer du sosiale normer – både formelle normer som lovverket, og uformelle normer som de uskrevne reglene. Bryter du normene, møter du sanksjoner, altså reaksjoner fra gruppen. Både normer og verdier og positive og negative sanksjoner er forklart i egne guider.

Gruppene former også identiteten din: hvem du er, henger sammen med hvilke grupper du tilhører og hvilke du sammenligner deg med. I hvordan identiteten formes ser du hvordan dette virker i praksis. Gruppeliv gir i tillegg større ordforråd og bedre språk, og i grupper utvikler barn innlevelse – når barn på 3–5 år trøster noen som gråter, viser det at de kan sette seg inn andres følelser.

Begrepene kan brukes til å analysere aktuelle saker: gjengpress, klimaengasjement, reklame og forbruksvaner blant unge. I sosial ulikhet i Norge kan du se hvordan gruppetilhørighet kan skape forskjeller mellom folk. Og hvis du vil se hvordan gruppene henger sammen med roller du spiller i hverdagen, er siden om roller, status og rollekonflikt et godt neste steg.