Normer og verdier: formelle og uformelle normer

Formelle normer: reglene som står nedskrevet

Formelle normer er skriftlige regler, retningslinjer og lover som er nedfelt i reglement eller lovverk. Fordi de står på papir, er det vanligvis liten tvil om når de blir brutt. Enten har du stjålet, eller så har du ikke.

Formelle normer kan gjelde for alle i samfunnet, særlig rettsregler som forbudet mot tyveri. De kan også gjelde mer begrensede sammenhenger, som skolens reglement – for eksempel forbud mot røyking på skolens område.

Noen normer er i ferd med å bli formalisert. Mobilbruk i grunnskolen er et godt eksempel: det var lenge en uformell norm at mobilen lå i sekken i timene, men mange skoler har nå klare retningslinjer om at mobiler skal oppbevares i sekken eller leveres inn på et «mobilhotell». En uformell norm er med andre ord i ferd med å bli en formell regel.

Uformelle normer: skikk og bruk

Uformelle normer er «skikk og bruk»-regler som er innarbeidet over tid i kulturer og samfunn. De står ikke noe sted nedskrevet, og du er ofte ikke engang klar over at du følger dem. Tenk på alt du gjør uten å tenke: du reiser deg for eldre på bussen, takker for maten, sladrer ikke om andre bak ryggen deres, og står i kø og venter på din tur.

Når forventninger til en bestemt type oppførsel er stabile over tid, kaller sosiologene dem normer. Uformelle normer vedlikeholdes gjennom sanksjoner, og kalles derfor ofte sosiale normer. Hvordan sanksjonene fungerer i praksis, ser du i sosial kontroll: formell og uformell kontroll.

Forskjellen i tabellform

Hva skjer når du bryter en norm?

Avvik fra normer kan føre til sanksjoner. Sanksjoner kan være negative, som kjeft, stygge blikk, latterliggjøring, sosial isolasjon eller ekskludering – eller juridisk straff når det er en lov du har brutt. Men sanksjoner kan også være positive: ros og anerkjennelse når du gjør noe riktig. Begge deler forsterker innlæringen av normer.

Skillet mellom formelle og uformelle sanksjoner følger normene. Formelle sanksjoner er straff som domstoler, skoler og andre myndigheter påfører ved brudd på nedskrevne normer – fengselsstraff, bøter eller bortvisning. Uformelle sanksjoner kommer fra folk rundt deg. Sniker du i køen, får du sure blikk og kritikk. Stjeler du fra en butikk, kan du få bøter eller fengsel. Hele systemet av reaksjoner er forklart i sanksjoner: positive, negative, formelle og uformelle.

Hvordan henger normer og verdier sammen?

Verdier er grunnleggende oppfatninger om hva som er viktig og riktig, og de styrer valgene våre – for eksempel rettferd, likestilling, ærlighet og solidaritet. En viktig funksjon for normene er å beskytte disse verdiene. Verdien «ærlighet» er abstrakt, men normen «ikke jukse på prøve» gjør den konkret.

Man kan skille mellom instrumentell verdi og egenverdi. Noe har instrumentell verdi når det er verdifullt som middel for å oppnå noe annet – penger er det klassiske eksempelet. Noe har egenverdi når det er verdifullt i seg selv, som lykke, sannhet og kunnskap.

Normer kan også komme i konflikt med hverandre. En venn ber om svar under en matteprøve: lojaliteten mot vennen står mot regelen om å ikke jukse. Slike normkonflikter opplever du sannsynligvis oftere enn du tenker.

Slik lærer du normene: sosialisering og internalisering

Du er ikke født med normene – du lærer dem gjennom sosialisering, prosessen der vi lærer samfunnets normer, verdier og roller. Først med påminnelser fra foreldre, lærere og venner, deretter gjør du det automatisk. Når en norm er blitt en selvfølge for deg, er den internalisert. Du takker for maten uten å tenke over hvorfor.

Personene og institusjonene som formidler normer, kalles normsendere – foreldre, lærere, venner, media og religion er de viktigste. Hvilke normer du lærer, avhenger av hvilke normsendere du møter.

Normer endrer seg – og varierer mellom kulturer

Normer er ikke de samme over hele verden, og de er ikke engang de samme over tid. Forventet tiltaleform i Norge i 1950 var ganske annerledes enn i dag. De seksuelle normene har endret seg kraftig: for hundre år siden var det ansett umoralsk å få barn uten å være gift, mens de fleste i dag aksepterer det.

Normer varierer også mellom situasjoner. Forventet oppførsel på en forelesning er annerledes enn i en kafésamtale, og det som regnes som høflig i én kultur, kan virke rart i en annen. Dette er en av grunnene til at kulturmøter kan være vanskelige – hva som skjer når kulturer møtes, ser du i kultur: definisjon, kjennetegn og eksempler.

Normative og deskriptive normer

Man kan skille mellom to typer normer: normative normer, som ønsker å påvirke atferden din, og deskriptive normer, som beskriver hvordan folk faktisk oppfører seg. «Du skal ikke snike i køen» er normativ. «De fleste står i kø og venter» er deskriptiv. I praksis henger de sammen: det at de fleste følger regelen, er med på å gjøre den til en norm.

Sammen utgjør normer, verdier og sanksjoner samfunnets sosiale kontroll – mekanismene som holder atferden din i tråd med det omgivelsene forventer. Les gjerne også om avvik: hva er avvikende atferd? for å forstå hva som skjer når noen bryter med forventningene.