Linje P · 30 stasjoner
Politikk og demokrati – forklart for elever
Politikk handler om hvordan vi tar felles avgjørelser: hvilke lover vi skal ha, hvordan skattepengene brukes, og hvem som bestemmer hva. I Norge bestemmer vi dette gjennom demokratiet, der folket velger representanter til Stortinget og kommunestyret. Denne siden samler alle guidene om det politiske systemet i Norge.
Dette er kjerneområdet i samfunnskunnskap, og du trenger det overalt i hverdagen: når du skal stemme for første gang, lese nyheter eller diskutere med venner. Begynn med demokrati og maktfordelingsprinsippet – da forstår du raskt resten. Deretter kan du gå videre til partiene, valgordningen og hvordan du selv kan påvirke.
Grunnbegreper: demokrati og makt
Hva demokrati er, hvordan Grunnloven begrenser makten, og hvordan prinsippet om maktfordeling fungerer.
- Demokrati: hva det er og hvordan det fungerer Hva demokrati er, hvordan det norske folkestyret fungerer, og hva som skiller det fra diktatur.
- Direkte og indirekte demokrati: forskjellen forklart Lær forskjellen på direkte og indirekte demokrati, og hvorfor Norge stemmer på personer – ikke på lover.
- Grunnloven: Norges grunnlov fra 1814 forklart Her får du forklart Norges Grunnlov av 1814: prinsippene, maktfordelingen, rettighetene og hvordan den endres.
- Maktfordelingsprinsippet: lovgivende, utøvende og dømmende makt Hvorfor deler Norge makten mellom Stortinget, regjeringen og domstolene? Guiden forklarer maktfordelingsprinsippet.
- Parlamentarisme: hva det betyr i Norge Hvordan kan en regjering med mindretall sitte i Norge? Guiden forklarer parlamentarismens spilleregler, mistillit og kabinettsspørsmål.
Maktorganene: Stortinget, regjeringen og domstolene
Hvem som faktisk styrer Norge, hvordan lovene lages, og hvilken rolle kongen og mediene spiller.
- Stortinget: oppgaver, representanter og hvordan det jobber Hvordan velges de 169 representantene, og hva gjør Stortinget med lover, budsjett og kontroll av regjeringen?
- Regjeringen: statsministeren, statsrådene og departementene Her lærer du hvem som sitter i regjeringen, hva departementene gjør, og hvordan Stortinget kan felle en regjering.
- Kongens rolle: konstitusjonelt monarki i Norge Hvorfor har kongen tittelen mens Stortinget har makten? Slik fungerer det norske monarkiet i praksis.
- Slik blir en lov til: fra forslag til vedtak Fra idé i et departement til regel hele landet må følge: Her er trinnene en norsk lov går gjennom.
- Medienes rolle: den fjerde statsmakt Her får du forklart hvorfor pressen kalles den fjerde statsmakten, og hvilke lover som beskytter den.
- Ytringsfrihet: Grunnloven § 100 og grensene Grunnloven § 100 forklart: hva du kan si, hvor grensen går, og hva staten må gjøre for fri debatt.
Partier og ideologier
Partiene på Stortinget og ideologiene bak dem, fra liberalisme og sosialisme til konservatisme.
- Partiene i Norge: alle stortingspartiene forklart Her er alle ni stortingspartiene etter valget i 2025 – hva de vil, hvor de ligger politisk og hvordan de samarbeider.
- Politiske ideologier: høyre og venstre forklart Hva er egentlig forskjellen på høyre og venstre? Her får du forklart ideologiene og de norske partiene.
- Liberalisme: frihet, marked og individ Her lærer du hva liberalisme er, forskjellen på klassisk liberalisme og sosialliberalisme, og hva ideologien har betydd i Norge.
- Sosialisme: likhet, fellesskap og statens rolle Hva sosialisme egentlig betyr, forskjellen på kommunisme og sosialdemokrati – og hvilke norske partier som bygger på ideologien.
- Kommunisme: idé, historie og forskjellen fra sosialisme Hva er kommunisme, hvordan tenkte Marx og Engels, og hva skiller den fra sosialisme og sosialdemokrati? Guiden forklarer.
- Konservatisme: tradisjon, stabilitet og gradvise endringer Verdier, slagordet «forandre for å bevare» og Høyres historie – dette er konservatismen.
- Sosialdemokrati: ideologien bak den norske modellen Slik tenker sosialdemokratene: reformer i stedet for revolusjon – og hvordan ideologien formet den norske velferdsstaten.
Valg, stemmerett og lokaldemokrati
Slik fungerer valgordningen, hvem som kan stemme, og hva kommunen og fylkeskommunen bestemmer over.
- Stortingsvalg: slik fungerer valgordningen Slik fordeles de 169 mandatene: valgdistrikter, Sainte-Laguë, utjevningsmandater og sperregrensen på 4 prosent forklart.
- Sperregrensen: hva 4-prosentgrensen betyr Slik avgjør 4-prosentgrensen hvilke partier som kommer inn på Stortinget – og hvilke som blir uten.
- Kommunevalg og fylkestingsvalg: lokalvalget forklart Her får du forklart forskjellen på kommunevalg og fylkestingsvalg: hvem som kan stemme, hvordan mandater fordeles, og hvordan du påvirker.
- Stemmerett i Norge: hvem kan stemme og hvordan Her finner du kravene for å stemme ved stortingsvalg og lokalvalg, manntallet, forhåndsstemming og litt historie.
- Når fikk kvinner stemmerett i Norge? 1913 forklart Kvinner fikk allmenn stemmerett ved stortingsvalg i 1913 – men veien dit gikk over tolv år og fire steg.
- Kommunen: oppgaver, kommunestyret og ordføreren Hva kommunen styrer over, hva kommunestyret og ordføreren egentlig gjør – og hvorfor små kommuner sliter med å rekke over alt.
- Fylkeskommunen: hva fylket har ansvar for Hva fylkeskommunen egentlig styrer – fra videregående skole og fylkesveier til fylkesting og valg.
- Påvirkningskanaler: slik kan du påvirke politikken Her får du oversikten over alle måtene du kan påvirke politikken på – med og uten stemmerett.
Demokrati i verden: trusler og andre systemer
Populisme, propaganda og diktatur, samt hvordan USAs politiske system skiller seg fra det norske.
- Populisme: hva det er og hvorfor det vokser Populisme forklart: hva «folket mot eliten» betyr, forskjellen på høyre og venstre, og om det truer demokratiet.
- Propaganda: kjennetegn, teknikker og eksempler Hva er propaganda, hvordan skiller den seg fra desinformasjon, og hvordan beskytter du deg mot påvirkning?
- Diktatur: kjennetegn og forskjellen fra demokrati Kjennetegn ved diktaturer, forskjellen fra demokrati, og hvordan Norge slapp unna eneveldet.
- USAs politiske system: president, kongress og høyesterett Slik deler presidenten, Kongressen og høyesterett makten i USA – og forskjellene fra det norske systemet.
Ofte stilte spørsmål om politikk og demokrati
Hva er forskjellen på direkte og indirekte demokrati?
I et direkte demokrati stemmer folket selv på sakene, slik som i folkeavstemninger. I et indirekte (representativt) demokrati velger folket representanter som tar vedtakene på vegne av dem – det er dette systemet Norge bruker mest.
Hva betyr maktfordeling i Norge?
Makten er delt mellom Stortinget (lovgivende), regjeringen (utøvende) og domstolene (dømmende). Ingen av dem skal ha for mye makt alene, og de skal kontrollere hverandre.
Hvem kan stemme ved valg i Norge?
Ved stortingsvalg må du være norsk statsborger og ha fylt 18 år innen valgdagen. Ved kommune- og fylkestingsvalg kan også utenlandske statsborgere som har bodd i Norge i tre år stemme.
Hva er forskjellen på stortingsvalg og kommunevalg?
Ved stortingsvalg velger du representanter til Stortinget, som bestemmer lover og statsbudsjett for hele landet. Ved kommune- og fylkestingsvalg velger du representanter som bestemmer over lokale saker som skoler, barnehager og veier.