USAs politiske system: president, kongress og høyesterett

Hvordan skiller det amerikanske systemet seg fra Norges?

USA er en føderal republikk der makten er delt mellom forbundsstaten og de 50 delstatene. På føderalt nivå følger USA maktfordelingsprinsippet fra tenkeren Montesquieu: Den lovgivende, utøvende og dømmende makten ligger hos hver sin institusjon, og ingen av dem kan styre alene.

Norge har derimot parlamentarisme. Regjeringen vår utgår av Stortinget og kan fellES hvis den mister Stortingets tillit. I USA velges presidenten og Kongressen hver for seg. Presidenten trenger ikke flertall i Kongressen for å sitte, og det skjer ofte at presidenten har mindretall i ett eller begge kamre.

Hva gjør Kongressen?

Kongressen har den lovgivende makten på føderalt nivå. Den består av to kamre: Senatet og Representantenes hus. Et vedtak er først gyldig når begge kamre har godkjent det. I Norge behandler derimot ett kammer – Stortinget – lovene.

Representantenes hus har 435 medlemmer som velges direkte i enmannskretser for to år av gangen. Hele forsamlingen fornyes ved hvert valg. Mandatene fordeles på delstatene etter folketelling hvert tiende år, og alle delstater er sikret minst ett medlem. Ved valget 5. november 2024 fikk Det republikanske partiet flertall med 220 representanter mot Det demokratiske partiets 215. Valgperioden går fra 3. januar 2025 til 3. januar 2027, og neste valg holdes 3. november 2026.

Senatet har 100 senatorer – to fra hver delstat, uavhengig av folketall. Det betyr at en liten delstat som Wyoming har like mange senatorer som California. Senatet har også særoppgaver: Det godkjenner enkelte av presidentens utnevnelser og handlinger, blant annet utnevnelser av høyesterettsdommere.

Representantenes hus ledes av en speaker. Siden oktober 2023 har dette vært republikaneren Mike Johnson. Speakeren regnes som USAs tredje mektigste folkevalgte, etter presidenten og visepresidenten.

Hva kan presidenten?

Presidenten har den utøvende makten og er både statsoverhode, regjeringssjef og øverstkommanderende for militæret. I Norge er disse rollene delt: Kongen er statsoverhode, mens statsministeren leder regjeringen.

Presidenten velges for fire år og kan gjenvelges én gang, altså maks to perioder. Grensen ble satt i et grunnlovstillegg i 1951. For å kunne velges må du være amerikansk statsborger fra fødselen («natural born citizen»), ha bodd i USA i minst 14 år og være minst 35 år gammel. Donald Trump ble innsatt som USAs 47. president 20. januar 2025, for perioden til 20. januar 2029. Han er valgt i to ikke-sammenhengende perioder (2016 og 2024), noe bare Grover Cleveland hadde gjort før ham (1884 og 1892).

Hvordan fungerer valgmannskollegiet?

Presidentvalget i USA er formelt et indirekte valg. Velgerne kårer valgmenn som møtes i valgmannskollegiet (Electoral College), og det er valgmennene som formelt velger presidenten. I praksis stemmer velgerne direkte på partienes presidentkandidater, og valgmennene stemmer som regel som velgerne i delstaten har bestemt.

Hver delstat har så mange valgmenn som den har representanter i Senatet og Representantenes hus til sammen – totalt 538, inkludert Washington D.C.s tre valgmenn. I 48 delstater får vinneren av folkestemmene alle delstatens valgmenn. Bare Maine og Nebraska fordeler valgmennene etter kongressdistrikter.

Denne ordningen gjør at en kandidat kan bli president uten å ha samlet flest stemmer nasjonalt. Det har skjedd fem ganger: i 1824, 1876, 1888, 2000 og 2016. Derfor er valgmannskollegiet ofte omstridt – noen mener det sikrer at også små delstater får betydning, andre mener det undergraver prinsippet om at alle stemmer teller likt.

Hva gjør USAs høyesterett?

Den dømmende makten ligger hos USAs høyesterett (Supreme Court) og underliggende føderale domstoler. Høyesterett har ni dommere som sitter på livstid. Presidenten utnevner dommerne, men Senatet må godkjenne utnevnelsen.

Under høyesterett står ankedomstolene – én i hvert av de tolv domssognene – og dernest distriktsdomstolene, én i hver av de 94 rettskretsene. Høyesterett har siste ord i tolkningen av grunnloven, og dermed også i fordelingen av myndighet mellom føderale og delstatlige domstoler.

Sammenlign med Norge: Vår Høyesterett har 20 faste dommere som går av ved 70-årsalder. Fordi amerikanske dommere sitter på livstid, kan en utnevnelse prege amerikansk rett i flere tiår. Derfor er dommerutnevnelser i USA svært politisk omstridt – hver utnevnelse kan tippe balansen i høyesterett mot enten konservative eller liberale dommere.

Hva betyr dette for Norge?

USA er verdens største militærmakt og er tilsluttet både FN og NATO. Siden 1949 har USA garantert for forsvaret av Norge gjennom NATO. Hvem som sitter i Det hvite hus og hvilket flertall partiene har i Kongressen, påvirker derfor også norsk sikkerhets- og handelspolitikk. USAs makt blir også synlig i Arktis – les om hvorfor Trump vil ha Grønland og hva det betyr for NATO og Danmark.

På eksamen i samfunnskunnskap Vg1 blir du ofte bedt om å sammenligne politiske systemer i ulike land. Da er forskjellen på presidentsystemet i USA og parlamentarismen i Norge et klassisk utgangspunkt – husk å bruke begreper som maktfordeling, veto, valgmannskollegium og føderalisme.