Hvorfor vil Trump ha Grønland? Bakgrunn og stormaktspolitikk

Hva er Grønland, og hvem bestemmer der?

Grønland er verdens største øy, med et areal på om lag 2,17 millioner km² og rundt 57 000 innbyggere. Til sammenligning har Norge rundt 5,6 millioner innbyggere på et mye mindre areal. Øya er tynt befolket, og mesteparten er dekket av innlandsis.

Grønland er ikke en selvstendig stat. Øya er en del av Kongeriket Danmark, med kong Frederik 10. som statsoverhode. Men Grønland har eget selvstyre: en egen statsminister, regjering og parlament som styrer de fleste indre anliggender. Forsvar og utenrikspolitikk ligger derimot hos Danmark.

Som del av Danmark er Grønland medlem av NATO.

Hva er Trumps tre begrunnelser?

Donald Trump foreslo å kjøpe Grønland allerede i august 2019, da Mette Frederiksen var dansk statsminister. Hun avviste forslaget. Etter at Trump ble president igjen i januar 2025, har han gått lenger: han snakker om at USA må ha kontroll over øya, og lenge nektet han å utelukke militær makt som virkemiddel. I september 2026 undertegnet USA, Danmark og Grønland en avtale som gir USA «permanent kontroll over sikkerheten» på Grønland og militær adgang til øya for evig tid – uten at USA overtar den.

Begrunnelsene kan deles i tre. Merk at flere av påstandene hans er bestridt av eksperter: Påstander om russiske og kinesiske krigsskip og ubåter «overalt» rundt Grønland har ingen faktisk dekning, ifølge arktisforskere.

• Sikkerhet i Arktis: Trump sier USA må demme opp for russisk og kinesisk militær aktivitet i polarområdet. Arktis er området rundt Nordpolen der USA, Russland og Kina konkurrerer om innflytelse, sjøruter og ressurser.
• Mineraler: I bakken på Grønland ligger det nikkel, kobber, kobolt og litium – råstoffer som brukes i mobiltelefoner, elbiler og våpen. Øya har også anslått 36,1 millioner tonn sjeldne jordartsmineraler.
• Makt og status: Forskere peker på at Trump også vil utvide USAs territorium og virke som en imperiebygger – et spørsmål om ettermæle.

Er det nytt at USA er interessert?

Nei. USA har hatt strategisk interesse for Grønland lenge før Trump. Interessen går tilbake til kjøpet av Alaska i 1867, og like etter andre verdenskrig foreslo USA også å kjøpe øya fra Danmark. Amerikansk militært personell har vært på Grønland siden 1941, og siden 1951 har USA hatt sin nordligste militærbase der – Pituffik, tidligere kalt Thule. Basen brukes til overvåkning, missilvarsling og romovervåkning.

Hva sier Danmark og Grønland?

Både Danmark og Grønland har avvist et salg flere ganger. Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen har sagt at øya ikke selges, mens finansminister Erik Jensen er åpen for næringssamarbeid med amerikanerne. Den danske regjeringen har bedt USA stanse truslene og har protestert mot at USA utnevnte en egen spesialutsending til Grønland.

Samtidig bruker grønlandske politikere den amerikanske interessen aktivt: I forhandlinger med Danmark om økt uavhengighet og bedre økonomiske vilkår gir USAs press dem ekstra kort på hånden.

Danmark har ansvaret for Grønlands forsvar, og har økt sitt militære nærvær på øya. Flere europeiske land, deriblant Norge, har sendt militært personell dit.

Hva sier folkeretten og NATO?

En annektering – altså en ensidig overtakelse av et annet lands territorium – er ulovlig etter folkeretten. Folkeretten er reglene som regulerer forholdet mellom stater, og FN-paktens prinsipp sier at land ikke kan ta andres land.

Det er her saken blir spesielt problematisk: USA og Danmark er allierte i NATO. Sjefforsker Bjørn Olav Knutsen ved FFI har pekt på at en amerikansk annektering av Grønland ville bryte NATO-traktatens artikkel 1, som krever at stater løser konflikter fredelig. En stormakt som tar territorium fra en alliert småstat, ville undergrave hele alliansens grunnlag.

Er ressursene egentlig så verdifulle?

Her er det en spenning mellom Trumps argumenter og forskernes vurderinger. På papiret har Grønland store mineralforekomster. Men bare to gruver er i drift, og av de sjeldne jordartene vil trolig bare rundt 1,5 millioner tonn kunne utvinnes av 36,1 millioner tonn, av tekniske og økonomiske årsaker. Grønland har heller ingen påviste petroleumsforekomster.

En forsker ved Universitetet i Bergen har pekt på at øya på kort sikt ville bli en kostnad for USA snarere enn en gevinst. Og militært trenger ikke USA å eie Grønland: Gjennom forsvarsavtalen med Danmark har USA hatt nesten fri tilgang av sikkerhetshensyn siden 1951.

Hva betyr saken for Norge?

Norge har uttrykt støtte til Danmarks og Grønlands suverenitet – altså deres rett til å bestemme over eget territorium. Saken er et eksempel på et spørsmål småstater i NATO stiller seg: Hvordan forholder du deg til en alliert stormakt som presser en annen alliert?

Trumps måte å snakke på tyder også på at han tenker i interessesfærer – ideen om at en stormakt har naturlig rett til innflytelse i sin egen region. For Norge, som nabo til Russland i nord, er en slik tenkemåte viktig å forstå, også i sammenheng med krigen i Ukraina og globaliseringen.