Israel–Palestina-konflikten forklart

Hvorfor strides israelere og palestinere?

To folk hevder rett til samme område: området mellom Middelhavet og Jordan-elven. Jøder som immigrerte dit fra begynnelsen av 1900-tallet, ønsket en egen stat etter århundrer med forfølgelse i Europa. Araberne som allerede bodde der, palestinerne, ville ikke miste landet sitt. Konflikten handler derfor om tre ting samtidig: land, grenser og selvbestemmelse – altså retten til å bestemme over seg selv.

Israel ble opprettet som stat i 1948. Palestinerne fikk aldri en likestilt stat, og hundretusener ble flyktninger i den første krigen. I dag bor cirka 5 millioner palestinere på Gaza og Vestbredden, og totalt er den palestinske befolkningen omtrent 14 millioner, regnet med flyktninger i Jordan, Libanon, Syria og andre land. FN har registrert mer enn to millioner palestinske flyktninger i Palestina og tre millioner i nabolandene.

Hva er Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem?

Disse tre områdene er kjernen i striden. Vestbredden ligger vest for Jordan-elven og har vært okkupert av Israel siden 1967. Okkupasjon betyr at en stat kontrollerer et annet folks territorium uten å annektere det, og det er regulert av folkeretten. Israel har direkte kontroll over omtrent 60 prosent av Vestbredden, der flere hundre israelske bosettinger ligger. Mindre enn 20 prosent kontrolleres av de palestinske selvstyremyndighetene.

Gaza er et tett befolket kystområde. Israel trakk ut soldater og bosettere derfra i 2005, men ifølge Store norske leksikon vedvarte okkupasjonen av området likevel. Fra 2007 ble Gaza styrt av Hamas, en militant islamistisk bevegelse. Øst-Jerusalem er ønsket som hovedstad av begge sider, og hvem som skal styre byen er et av de vanskeligste spørsmålene i konflikten.

Hva skjedde 7. oktober 2023 – og etterpå?

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas et terrorangrep på Israel der over 1 200 mennesker ble drept, og 251 gisler ble tatt til Gaza. Det var det dødeligste angrepet på Israel noensinne. Israel svarte med krig mot Hamas i Gaza.

Krigen fikk enorme humanitære konsekvenser. Helsemyndighetene i Gaza meldte over 28 000 drepte i løpet av de fire første månedene, og minst 12 000 av dem var barn (tall fra februar 2024). Ved utgangen av januar 2025, da våpenhvilen trådte i kraft, hadde FN registrert over 47 000 drepte palestinere, og om lag 1,9 millioner mennesker var drevet på flukt. En gjenoppbygging av Gaza anslås å koste minst 70 milliarder USD. Krigen spredte seg også til Vestbredden, der Israel har gjennomført flere større militæroperasjoner i Jenin og andre byer siden 2023.

Hva er en tostatsløsning?

En tostatsløsning innebærer at det opprettes to selvstendige stater side om side: Israel og Palestina. Ingen av statene skal fjernes – begge folk skal få hver sin stat. Vanligvis mener man at grensene skal baseres på linjene fra før 4. juni 1967, med Jerusalem som delt hovedstad.

Dette er også Norges offisielle mål: en forhandlet tostatsløsning der Israel og Palestina lever side om side i fred og sikkerhet. Men løsningen har store utfordringer. De israelske bosettingene på Vestbredden gjør det vanskelig å tegne sammenhengende grenser. De palestinske styresmaktene er splittet mellom Hamas i Gaza og selvstyremyndighetene på Vestbredden, så det er uklart hvem som skulle forhandle og styre en ny stat. Og spørsmålet om Jerusalem står fortsatt åpent.

Hva sier folkeretten – og hva gjør FN?

Folkeretten er de internasjonale reglene for forholdet mellom stater, blant annet om krig, okkupasjon og menneskerettigheter. Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag er FNs øverste folkerettsorgan. I en rådgivende uttalelse 19. juli 2024 fastslo ICJ at Israels fortsatte tilstedeværelse i okkupert område er i strid med folkeretten og må avsluttes. I en supplerende uttalelse 22. oktober 2025 slo domstolen fast at Israel må legge til rette for hjelpetiltak, blant annet fra FN og UNRWA, som er FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger.

FN har lenge arbeidet med konflikten. I 2012 oppgraderte generalforsamlingen Palestinas status til observatørstat uten fullt medlemskap. Sikkerhetsrådets evne til å håndheve fred er begrenset, blant annet fordi faste medlemmer kan nedlegge veto mot vedtak, noe artikkelen om FNs sikkerhetsråd og vetoretten forklarer nærmere.

Hva gjør Norge?

Norge har spilt en sentral rolle i flere tiår. På 1990-tallet var Norge en av meglerne bak Oslo-avtalen (1993–1995), der Israel og PLO anerkjente hverandre. Avtalen skapte de palestinske selvstyremyndighetene i 1994, med sete i Ramallah på Vestbredden.

28. mai 2024 anerkjente Norge Palestina som selvstendig stat, samme dato som flere andre europeiske land. Regjeringen understreket at både israelere og palestinere har rett til hver sin stat, og at anerkjennelsen bygger på den mangeårige støtten til tostatsløsningen. Per 2025/2026 har 158 land anerkjent Palestina.

Norge leder også giverlandsgruppen for Palestina (AHLC), som koordinerer internasjonal støtte. Norsk støtte til Palestina og palestinske flyktninger utgjorde i overkant av 1,8 milliarder kroner i 2024, mest til nødhjelp i Gaza. I desember 2024 tok Norge initiativ til en FN-resolusjon, vedtatt med støtte fra 137 land, som ba ICJ vurdere Israels folkerettslige forpliktelser – det var denne som førte til domstolens uttalelser. I september 2025 tok Norge sammen med Frankrike, Saudi-Arabia og Spania initiativ til en internasjonal krisepakke for de palestinske myndighetene, som står i en alvorlig økonomisk situasjon. Under krigen hjalp Norge dessuten ut de fleste av rundt 300 norske borgere og personer med tilknytning til Norge fra Gaza.

Hvorfor er konflikten så vanskelig å løse?

Konflikten er et typisk eksempel på det fagbøkene kaller en langvarig, asymmetrisk konflikt: partene er ulike i makt, og begge sider har krav som står i veien for den andre. Palestinerne krever en stat med sammenhengende område og hovedstad i Øst-Jerusalem. Israel krever sikkerhet, og mange israelere vil ikke gi fra seg kontrollen over bosettinger og deler av Jerusalem. Mellom disse ståpunktene finnes det i dag ingen avtale begge kan godta.

Konflikten er også blitt en del av global politikk. Land som USA, Kina og flere europeiske stater tar stilling, og saken opptar FN år etter år. For en elev er konflikten nyttig å kjenne fordi den viser hvordan krig og konflikt oppstår, hvordan folkerett og internasjonale domstoler brukes, og hvordan et lite land som Norge kan spille en rolle som megler og giver – se også bistand og flyktninger.