Globalisering: drivkrefter, fordeler og ulemper

Hva driver globaliseringen frem?

Globalisering er ikke én prosess, men flere som virker sammen: økonomiske, politiske, kulturelle og teknologiske. Kjernen er at landegrensene blir stadig mindre viktige som ramme for hvordan mennesker og bedrifter samhandler. Men landegrensene er fortsatt der – og hvor mange land verden faktisk består av, er det ikke alle som er enige om; se antall land i verden.

Drivkraftene har stått på i lang tid. Siden 1800-tallet, og særlig de siste tiårene, har globaliseringen skutt fart på grunn av ny kommunikasjonsteknologi og velstandsutvikling. Internett og mobilen gjør at en bedrift i Norge kan samarbeide med en leverandør i Bangladesh i sanntid – geografisk avstand betyr mindre enn før.

Politikk har også spilt en stor rolle. Gjennomsnittlig tollsats for industrivarer i hele verden ble redusert fra 40 prosent i 1950 til omtrent 4 prosent i 2003. Når det blir billigere og enklere å handle over grensene, vokser verdenshandelen. Verdens samlede produksjon av varer og tjenester ble seksdoblet i perioden fra andre verdenskrig til begynnelsen av 2000-tallet, ifølge UDs globaliseringsbrosjyre fra 2003.

Hvordan påvirker globaliseringen Norge?

Norge er en liten, åpen økonomi og er sterkt integrert i verdensøkonomien. Norsk eksport av olje, gass og sjømat gjør økonomien avhengig av prisene på verdensmarkedet. Faller prisene internasjonalt, merkes det i norsk næringsliv, i arbeidsplasser og i statsbudsjettet.

Globaliseringen treffer de fleste samfunnsområder i Norge: arbeidsmarkedet, finansmarkedene, skattepolitikken, miljøet, landbruket, kulturen, forskningen, utdanningen og helsevesenet. Når norske bedrifter flytter produksjon til utlandet fordi lønnskostnadene er lavere der, kan norske arbeidsplasser gå tapt. Men omstillingen frigjør også ressurser til ny virksomhet – arbeidskraft og kapital flyttes fra nedlagte næringer til nye.

Samtidig får du som forbruker rimeligere varer og større valgmuligheter. Rettighetene dine på jobben ligger fortsatt i arbeidsmiljøloven og tariffavtalene – selv om varene kommer fra andre land.

Hvem vinner og hvem taper?

Totalt sett gir globalisering store gevinster: Verdens ressurser utnyttes mer effektivt, og forbrukerne får billigere varer og flere valg. Men gevinstene fordeles ujevnt. I land som USA og Storbritannia har inntektsforskjellene økt kraftig de siste tiårene, ifølge NOU 2011:3.

Norge har ikke hatt like sterk økning i inntektsforskjeller, men det finnes klare regionale forskjeller: Hovedstadsregionen har høyest inntektsnivå, mens småkommunene ligger lavest. Globaliseringen gavner ofte byene mest, fordi det er der bedriftene, kapitalen og de høykvalifiserte jobbene samler seg. Dette henger tett sammen med sosial ulikhet og med urbaniseringen – at stadig flere flytter til byene.

Mer enn økonomi: kultur og miljø

Globalisering handler ikke bare om penger. Norsk matkultur og språk påvirkes av migrasjon, turisme og global populærkultur – tenk på sushi, pizza og engelske lånord. Kulturuttrykk blir både likere og mer mangfoldige på samme tid, og dette preger også det flerkulturelle samfunnet du er en del av.

Globaliseringen har også en mørkere side. FN peker på utfordringer som klimaendringer, konflikt og geopolitisk uro, avskoging av regnskog i Brasil og dårlige arbeidsforhold for tekstilarbeidere i Sørøst-Asia. Disse problemene krysser landegrensene og kan ikke løses av ett land alene – derfor trengs internasjonalt samarbeid gjennom FN og avtaler som EØS-avtalen, som gir Norge tilgang til det europeiske markedet.

Hvordan henger det sammen med bærekraft?

En global varekjede kobler råvarer, produksjon, transport, forbruk og avfall. Hvert valg du gjør som forbruker – hvilke klær du kjøper og hvor ofte – påvirker mennesker og miljø i andre land. Det er dette bærekraftig utvikling handler om: å ivareta både dagens og kommende generasjoners behov.

Som forbruker har du forbrukermakt. Ved å velge varer med dokumentert god produksjon kan du presse bedrifter til bedre etikk og mindre miljøbelastning. Sammenhengen mellom individuelle valg og naturens tålegrenser er et sentralt tema i samfunnsfaget – og i FNs bærekraftsmål.