Entreprenørskap: fra idé til bedrift

Ordet «entreprenør» brukes ofte om firmaer som bygger hus og anlegg. Når vi snakker om entreprenørskap i samfunnsfaget, mener vi noe annet: gründerskap. En gründer er en person som tar initiativ til å starte en ny virksomhet med mål om å skape verdier. Det kan være eieren av en lokal frisørsalong, en konsulent som sier opp seg for å jobbe selvstendig, eller noen som utvikler et nytt produkt med mål om salg over hele verden.

En oppstartsbedrift er vanligvis en nyetablert, liten bedrift som ikke er notert på børsen. I statsstøtteregelverket regnes de fem første årene etter registrering som oppstartsfase. Gründere skiller seg fra vanlige ansatte ved at de tar en større økonomisk risiko – men også ved at de selv får gevinsten hvis virksomheten lykkes.

Hvordan vet du om idéen er en forretningsmulighet?

Alle har idéer, men ikke alle idéer er forretningsmuligheter. En forretningsmulighet er en idé som oppfyller to krav: Den løser et viktig problem for noen, og den kan bli en lønnsom virksomhet.

Spør deg selv: Hvem har dette problemet, og hvor stort er det for dem? Vil de betale for en løsning? Kan du levere løsningen til en lavere kostnad enn det kundene betaler? Hvis svaret er ja på alle, kan idéen være verdt å prøve ut – for eksempel ved å lage en enkel versjon først og be potensielle kunder om tilbakemelding.

Næringsvirksomhet eller hobby?

Før du registrerer noe, må du vite om aktiviteten din faktisk er næringsvirksomhet. Skatteetaten har fire vilkår, og det viktigste er at aktiviteten må kunne gå med overskudd på lengre sikt. En hobby som gir litt inntekt, men aldri går med overskudd, regnes ikke som næringsvirksomhet.

En vanlig misforståelse er at du blir næringsdrivende når du tjener over 50 000 kroner. Den grensen gjelder noe annet: registrering i mva-registeret for merverdiavgift. Om aktiviteten din er næringsvirksomhet, avgjøres av vilkårene til Skatteetaten, ikke av beløpet.

Enkeltpersonforetak eller aksjeselskap?

Når idéen er klar, må du velge organisasjonsform. De to vanligste i Norge er enkeltpersonforetak (ENK) og aksjeselskap (AS).

I 2022 var det 39 200 nye enkeltpersonforetak og 31 000 nye aksjeselskaper i Norge. Samme år etablerte rundt 74 300 personer ett eller flere foretak, og det ble registrert over 71 700 nye foretak totalt. Antall etablerere og nye foretak økte med omtrent 30 prosent fra 2012 til 2022.

Hvorfor betyr gründere noe for økonomien?

Oppstartsbedrifter er små, men samlet sett viktige. En analyse fra Menon Economics viste at oppstartsbedrifter etablert etter 2009 sto for 8 prosent av verdiskapingen i privat næringsliv og 16 prosent av sysselsettingen i 2019. Verdiskaping er verdien bedriftene skaper, og den inngår i BNP – se gjerne det økonomiske kretsløpet for å forstå hvordan bedriftene inngår i økonomien.

Samtidig er det viktig å være realistisk. Av alle foretak som etableres hvert år, overlever bare rundt halvparten det første året. Etter fem år er 30 prosent igjen. Derfor trenger gründere fire ting ifølge regjeringens stortingsmelding: kapital (penger), kompetanse (kunnskap), nettverk (kontakter) og kultur (at det er akseptert og attraktivt å starte noe). I 2024 la regjeringen fram den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter, med en rekke tiltak på nettopp disse områdene.

Entreprenørskap i skolen

Kanskje har du allerede prøvd å være gründer uten å tenke over det. Hvert år gjennomfører rundt 12 000 elever Ungdomsbedrift – det utgjør om lag 20 prosent av elevkullet på vg1. Gjennom ett skoleår etablerer, driver og avvikler de sin egen bedrift, med ekte kunder og ekte penger. Programmet drives av den ideelle organisasjonen Ungt Entreprenørskap, som også tilbyr Elevbedrift på ungdomsskolen.

Entreprenørskap finnes også i selve fagene: Arbeidslivsfag begrunnes blant annet med å legge til rette for entreprenørskap, og sosialt entreprenørskap – å skape verdi for samfunnet, ikke bare penger – er kjerneelement i valgfaget Innsats for andre. Staten gir tilskudd til slike entreprenørskapsfremmende aktiviteter for ungdom, og aktivitetene skal gjennomføres i samarbeid mellom skolen og næringslivet.

Gründerskap henger også sammen med resten av arbeidslivet. Mange gründere starter etter noen år som ansatt, der de har bygget kompetanse og nettverk. Og hvis bedriften går dårlig, er det arbeidsledighet og trygdeordninger som NAV og folketrygden som er sikkerhetsnettet. Derfor er det lavere økonomisk risiko å prøve som gründer i Norge enn i mange andre land. Skal du starte bedrift, må du også regne med skatt på overskuddet.