Hopp til innholdet
Begreper A–Å Quiz

Samfunnskunnskap Vg1: kompetansemål og tema forklart

Andreas Eirik Andreassen skriver og kontrollerer guidene selv

Publisert og kontrollert · 11 min lesing

Kort fortalt

Samfunnskunnskap fellesfag (SAK01-01) går over vg1 og vg2 og er felles for alle utdanningsprogram. Faget dekker demokrati, menneskerettigheter, sosialisering, sosial ulikhet, økonomi, arbeidsliv og bærekraftig utvikling – og målet er at du blir en engasjert og kritisk tenkende deltaker i samfunnet.

  • Kompetansemålene styrer både standpunktkarakteren og eksamen – læreboka er bare et hjelpemiddel for å nå dem.
  • Kjennetegnene på måloppnåelse beskriver tre nivåer, men ingen av dem er knyttet til bestemte karakterer.
  • Samiske elever kan møte det samme innholdet gjennom den egne samiske læreplanen SAK02-01.
Innhold på siden
  1. Hvilke hovedtemaer dekker faget?
  2. Hva er kjerneelementene?
  3. Hvilke kompetansemål finnes i læreplanen?
  4. Hvordan henger temaene sammen?
  5. Samisk innhold i faget
  6. Hvordan vurderes faget?
  7. Hvordan er eksamen i samfunnskunnskap?
  8. Alle kompetansemålene – og guidene som hjelper deg
  9. Begreper du bør kunne
  10. Slik bruker du dette på prøven
  11. Test deg selv
  12. Spørsmål og svar
  13. Kilder og kontroll

Hvilke hovedtemaer dekker faget?

Læreplanen i samfunnskunnskap fellesfag har koden SAK01-01 og ble fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 15. november 2019. Den gjelder fra 1. august 2020, altså fra læreplanverket LK20. Faget går over vg1 og vg2 og er felles for alle utdanningsprogram.

Innholdet spenner vidt: du skal lære om demokrati og medborgerskap, menneskerettigheter, sosialisering og identitet, sosial ulikhet, kultur og mangfold, økonomi, arbeidslivet og bærekraftig utvikling. Målet er at du skal kunne delta i samfunnet som en engasjert og kritisk tenkende person – ikke bare pugge fakta.

I tillegg inngår tre tverrfaglige temaer som går på tvers av alle fag i LK20: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. Samfunnskunnskap er et av fagene der disse temaene er mest synlige.

Hva er kjerneelementene?

Kjerneelementene forteller deg hvordan du skal arbeide med faget, ikke bare hva du skal lære. I samfunnskunnskap omfatter de blant annet undring og utforsking, kritisk kildevurdering, samt perspektivmangfold og samfunnskritisk tenkning.

I praksis betyr dette at du ofte skal undersøke dagsaktuelle saker selv: finne kilder, vurdere om de er pålitelige, og se en sak fra flere synsvinkler før du danner deg en mening. Det er derfor faget handler like mye om metode som om innhold. Les mer om dette i oversikten over samfunnsvitenskapelig metode og i guiden om kildekritikk.

Hvilke kompetansemål finnes i læreplanen?

Kompetansemål beskriver hva du skal mestre etter opplæringen. De er grunnlaget for både vurdering og eksamen. Her er de viktigste målene i SAK01-01, gruppert etter tema:

Tema Hva du skal kunne
Metode og dagsaktuelle saker Utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser
Sosialisering og identitet Gjøre rede for sosialisering og drøfte hvordan identiteten og selvfølelsen til ungdom påvirkes gjennom sosialisering
Digitale spor Reflektere over egne digitale spor, utforske hvem som har tilgang til dem, og drøfte hvordan data og personopplysninger kan brukes eller misbrukes
Sosial ulikhet Innhente informasjon om former for sosial ulikhet i Norge og drøfte sammenhengen mellom ulikhet og utenforskap
Kultur og minoriteter Reflektere over likheter og ulikheter i kulturuttrykk, identitet og levesett innenfor og mellom majoritet og minoritet i Norge og Sápmi/Sábme/Sáepmie
Samfunnsmodellen Utforske og beskrive hvordan organiseringen av samfunnet og arbeidslivet i Norge har endret seg, og drøfte hvordan den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringer
Menneskerettigheter Gjøre rede for grunnlaget for menneskerettighetene og gi eksempler på brudd på dem nasjonalt eller globalt
Rasisme og ytringsfrihet Vurdere årsaker til og tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og drøfte grensene for ytringsfriheten
Konflikt og bærekraft Utforske en utfordring eller konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå, og drøfte hvordan den påvirker forskjellige grupper
Økonomi og livskvalitet Drøfte sammenhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i et globalt og bærekraftig perspektiv

Hvordan henger temaene sammen?

Kompetansemålene er tettere sammenkoblet enn tabellen kan få det til å virke. Sosialisering forklarer hvordan du blir den du er – og hvordan normer, verdier og forventninger fra familie, venner, skole og medier former både identiteten din og synet ditt på andre. Det gir igjen bakgrunn for å forstå fordommer, rasisme og diskriminering.

Les gjerne mer om primær og sekundær sosialisering, hvordan identiteten formes og sosial ulikhet i Norge. Temaet digitale spor knytter seg til personvern og rettighetene dine på nett, mens menneskerettigheter og ytringsfrihet utforskes nærmere i artiklene om menneskerettigheter og ytringsfrihet og grensene for den.

Målet om den nordiske samfunnsmodellen handler om kombinasjonen av velferdsstat, demokrati og organisert arbeidsliv. Du finner dette utdypet i artiklene om velferdsstaten og den norske modellen med trepartssamarbeid.

Samisk innhold i faget

Læreplanen slår fast at faget skal gi deg innsikt i norske og samiske verdier og kulturuttrykk. Ett av kompetansemålene nevner uttrykkelig majoritet og minoritet i Norge og Sápmi/Sábme/Sáepmie – de tre samiske navnene på det samiske området.

For elever med samisk som opplæringsspråk finnes det en egen samisk læreplan i samfunnskunnskap, med koden SAK02-01. I praksis kan samisk innhold bety å utforske Sametingets rolle eller ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter. Se også artikkelen om samene som urfolk og om Sametinget.

Hvordan vurderes faget?

Vurderingen skal alltid bygge på kompetansemålene i læreplanen – ikke på læreboka eller temaene læreren tilfeldigvis har tatt. Eksamensordningen for faget ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 29. juni 2020.

Utdanningsdirektoratet har i tillegg utarbeidet veiledende kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurderingen. De beskriver tre nivåer: lav, god og framifrå kompetanse – uten at nivåene er knyttet til bestemte karakterer. Husk at kjennetegnene bare er støtte for læreren – det er kompetansemålene som er det egentlige grunnlaget for karakteren din.

Hvordan er eksamen i samfunnskunnskap?

Eksamen dekker bare en del av kompetansemålene, og formatet kan variere. Typiske oppgavetyper er drøftingsoppgaver: om en dagsaktuell debatt, om hvordan personlig økonomi og forbruk påvirker enkeltpersoner og samfunnet, om sosialisering og ungdoms identitet, eller om hvordan maktutøvelse påvirker enkeltpersoner og samfunn.

Kildebruk er sentralt. Du skal kunne vurdere kilder med tanke på formål, tendens og pålitelighet – både i opplæringen og på eksamen. Sjekk alltid udir.no for den gjeldende eksamensordningen, siden detaljer kan endre seg.

Vil du øve? Se slik forbereder du deg til eksamen i samfunnskunnskap og slik skriver du en drøftingsoppgave.

Alle kompetansemålene – og guidene som hjelper deg

Tabellen viser alle de 16 kompetansemålene i samfunnskunnskap (SAK01-01) og hvilke guider på Samfunnskoll som dekker dem. Ordlyden er hentet direkte fra læreplanen hos Utdanningsdirektoratet.

Kompetansemål Les dette
Utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier Samfunnsvitenskapelig metode, Kildekritikk, Drøfting, Sosiale medier og samfunnet, Problemstilling og hypotese
Utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger Politiske ideologier, Liberalisme, Sosialisme, Konservatisme, Sosialdemokrati
Gjøre rede for sosialisering og drøfte hvordan identiteten og selvfølelsen til ungdom blir påvirket gjennom sosialisering Sosialisering, Identitet, Normer og verdier, Sosiale grupper, Sosiale medier og samfunnet
Drøfte hvordan personlig økonomi, kommersiell påvirkning og forbruk påvirker enkeltpersoner, grupper og samfunnet Personlig budsjett, Det økonomiske kretsløpet forklart, Renter og lån, Forbruk og bærekraft, Inflasjon
Reflektere over utfordringer i sammenheng med grensesetting og drøfte ulike verdier, normer og lover som gjelder kjønn, seksualitet og kropp Normer og verdier, Kjønnsroller, Likestilling i Norge, Samtykke og loven, Barnekonvensjonen
Reflektere over egne digitale spor, utforske hvem som har tilgang til sporene, og drøfte hvordan data og personopplysninger kan brukes eller misbrukes Personvern, Nettvett, Sosiale medier og samfunnet
Innhente informasjon om forskjellige former for sosial ulikhet i Norge og drøfte sammenhengen mellom ulikhet og utenforskap Sosial ulikhet i Norge, Utenforskap, Sosial mobilitet, Fattigdom i verden
Reflektere over likheter og ulikheter i kulturuttrykk, identitet og levesett innenfor og mellom majoritet og minoritet i Norge og Sápmi/Sábme/Sáepmie Kultur, Det flerkulturelle samfunnet, Samene, Nasjonale minoriteter i Norge, Subkultur og ungdomskultur
Utforske og beskrive hvordan organiseringen av samfunnet og arbeidslivet i Norge har endret seg, og drøfte hvordan den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringer enkeltpersoner og samfunnet står overfor Den norske modellen, Velferdsstaten, Frontfagsmodellen, Fagforeninger, Tariffavtale
Utforske og drøfte hvordan næringsgrunnlag, innovasjon og teknologi former og påvirker arbeidsliv og lokalsamfunn i Norge Økonomiske systemer, Entreprenørskap, Globalisering, Arbeidsledighet, Urbanisering
Reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder Demokrati, Direkte og indirekte demokrati, Parlamentarisme, Maktfordelingsprinsippet, USAs politiske system
Vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn Maktfordelingsprinsippet, Medienes rolle, Diktatur og autoritære regimer, Statsvitenskap, Propaganda
Gjøre rede for grunnlaget for menneskerettighetene og utforske og gi eksempler på brudd på menneskerettighetene nasjonalt eller globalt Menneskerettigheter, Barnekonvensjonen, FN, Rettsstaten
Vurdere årsaker til og tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og drøfte grensene for ytringsfriheten Rasisme, Diskriminering, Ytringsfrihet, Fordommer og stereotypier
Utforske en utfordring eller en konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte hvordan utfordringen eller konflikten påvirker forskjellige grupper Krig og konflikt, Krigen i Ukraina forklart, Israel–Palestina-konflikten forklart, Flyktninger, Terrorisme
Drøfte sammenhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i et globalt og bærekraftig perspektiv BNP, Bærekraftig utvikling, FNs bærekraftsmål, Fattigdom i verden, Klimaendringer

Begreper du bør kunne

Kompetansemål
Mål for hva eleven skal kunne mestre etter opplæringen, fastsatt i læreplanen.
Kjerneelement
Sentrale verdier og arbeidsmåter i faget, for eksempel undring og utforsking.
Tverrfaglige temaer
Temaer som går på tvers av alle fag i LK20: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling.
Standpunktvurdering
Vurdering med karakter som gis ved slutten av opplæringen, med kompetansemålene som grunnlag.
Sosialisering
Prosessen der mennesker lærer normer, verdier og roller i samfunnet.

Alle begreper A–Å →

Vanlige misforståelser

  • ✕ MisforståelseKjennetegnene på måloppnåelse er en karaktertabell der hvert nivå tilsvarer et bestemt tall.

    ✓ RiktigNivåene (lav, god og framifrå kompetanse) er veiledende støtte for læreren. Karakteren din skal settes ut fra kompetansemålene, ikke ut fra en beskrivelse av et nivå.

  • ✕ MisforståelseHvis jeg kan alle kompetansemålene utenat, er jeg sikker på å bestå eksamen.

    ✓ RiktigEksamensoppgavene krever at du drøfter og vurderer kilder, ikke at du gjengir målene. Trening på drøfting og kildevurdering gir mer igjen enn pugging.

  • ✕ MisforståelseSamfunnskunnskap er et fag der man bare skal lære seg norske fakta og lover utenat.

    ✓ RiktigKjerneelementene som undring, utforsking og kritisk kildevurdering viser at metoden er minst like viktig som innholdet. Du skal undersøke saker selv og se dem fra flere synsvinkler.

Slik bruker du dette på prøven

Eksamensoppgavene i samfunnskunnskap krever som regel at du drøfter, ikke bare gjør rede. Vis at du kan bruke fagbegreper som sosialisering, makt og bærekraftig utvikling, og vurder alltid kildene dine etter formål, tendens og pålitelighet. Sjekk udir.no før eksamen, siden ordningen kan endres.

Øv på disse oppgavene

  1. Drøft grensene for ytringsfriheten: når kan en ytring være så hatefulle at den bør forebygges eller straffes?
  2. Utforsk hvordan digitale spor kan brukes og misbrukes, og drøft hva du selv kan gjøre for å beskytte personopplysningene dine.
  3. Drøft hvordan den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringer i arbeidslivet, og bruk begrepet trepartssamarbeid.

Slik kan du bygge opp svaret på den siste oppgaven

  • Start med en kort innledning som presenterer saken og definerer de viktigste fagbegrepene.
  • Bruk minst to kilder, og vurder hver av dem etter formål, tendens og pålitelighet før du bruker dem i argumentasjonen.
  • Drøft saken fra minst to synsvinkler, og bruk fagbegreper aktivt i argumentene.
  • Avslutt med en konklusjon der du trekker linjene sammen og begrunner standpunktet ditt.

Slik skriver du en god drøfting →

Test deg selv

Tre spørsmål som sjekker om du har forstått – ikke bare pugget. Velg et svar for å se forklaringen.

1Læreren din deler ut kjennetegnene på måloppnåelse og sier at «god kompetanse» tilsvarer karakter 4. Hva er riktig?
2Du skal skrive en prøve om rasisme og hatefulle ytringer. Hva bør svaret ditt vise for å treffe kompetansemålet?
3En medelev mener samfunnskunnskap bare er å lese av fakta fra læreboka. Hvilket kjerneelement motsier det?
Neste stasjon på linje Metode → Statsvitenskap: faget om makt og politikk Her får du vite hva statsvitenskap er, hva en statsviter gjør, og hvorfor Norge har mange partier mens USA har to.

Ti nye spørsmål fra Fag, metode og eksamen →

Spørsmål og svar

Hvilken læreplan gjelder for samfunnskunnskap i dag?

Læreplanen har koden SAK01-01, ble fastsatt 15. november 2019 og gjelder fra 1. august 2020 som en del av LK20.

Hva er typiske eksamensoppgaver i samfunnskunnskap?

Drøftingsoppgaver er vanlige, for eksempel om dagsaktuelle debatter, personlig økonomi, sosialisering og identitet, eller maktutøvelse. Kildebruk er alltid sentralt.

Finnes det en samisk variant av faget?

Ja, elever med samisk som opplæringsspråk har en egen samisk læreplan med koden SAK02-01.

Hvorfor nevner læreplanen Sápmi, Sábme og Sáepmie?

Det er de tre samiske navnene på det samiske området, og ett av kompetansemålene handler om majoritet og minoritet nettopp der.

Kilder og kontroll

  1. Utdanningsdirektoratet – Læreplan i samfunnskunnskap fellesfag vg1/vg2 (SAK01-01)
  2. Utdanningsdirektoratet – Kompetansemål samfunnskunnskap (SAK01-01)
  3. Utdanningsdirektoratet – Læreplan SAK01-01 (PDF)
  4. Utdanningsdirektoratet – Kjennetegn på måloppnåelse samfunnskunnskap vg1/vg2
  5. Utdanningsdirektoratet – Samisk læreplan samfunnskunnskap (SAK02-01)

Endringslogg

  • Publisert og kontrollert mot kildene.

Slik refererer du til siden

Andreassen, A. E. (2026, 3. oktober 2026). Samfunnskunnskap Vg1: kompetansemål og tema forklart. Samfunnskoll. https://samfunnskoll.org/metode/samfunnskunnskap-vg1/

Meld fra om feil på denne siden Slik kontrolleres sidene

Overganger til andre linjer

Temaene på andre linjer som henger tettest sammen med denne guiden.

Samfunnskunnskap Vg1 Neste: Statsvitenskap →