Samene: Norges urfolk – historie, rettigheter og Sametinget

Hvorfor er samene urfolk – og ikke bare en minoritet?

Urfolk og nasjonale minoriteter er to ulike kategorier i norsk og internasjonal rett. Samene har status som urfolk, mens jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, romanifolk/tatere og romer har status som nasjonale minoriteter. Forskjellen handler om folkeretten: Urfolksstatus gir sterkt vern gjennom ILO-konvensjon nr. 169, den eneste internasjonale konvensjonen som kun handler om urfolk.

Mange tror at «urfolk» betyr at samene må ha vært de første menneskene i Norge. Det stemmer ikke. Det rettslig sentrale er at samene har tilknytning til området fra før de nåværende statsgrensene ble etablert. Høyesterett fastslo dette i Selbusaken i 2001, der domstolen konstaterte at ILO-konvensjonen utvilsomt gir samene urfolksstatus i Norge – også i det sørsamiske området.

Urfolksstatus handler altså om historisk tilknytning til et landområde på tvers av dagens grenser, ikke om å være «eldst». Derfor bor samene også i fire land: Det tradisjonelle bosettingsområdet kalles Sápmi og dekker deler av Norge, Sverige, Finland og Russland.

Hva står i Grunnloven § 108?

Samenes viktigste grunnlovsvern finner du i Grunnloven § 108:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Paragrafen ble viktig i Fosen-dommen fra Høyesterett i 2021. Dommen gjaldt vindkraftutbygginger i Trøndelag, og Høyesterett slo fast at utbyggingene krenket samiske rettigheter til reinbeite. Dommen sa også noe viktig om Grunnloven generelt: § 108 «kan være et selvstendig rettsgrunnlag der andre rettskilder ikke gir noe svar». Det betyr at paragrafen ikke bare er en politisk erklæring, men en rettsregel domstolene kan bruke.

Hva er Sametinget, og hvordan velges det?

Sametinget er samenes folkevalgte organ i Norge. Det ble opprettet gjennom sameloven av 12. juni 1987, og åpnet av kong Olav V den 9. oktober 1989. Tinget ligger i Karasjok og fungerer som et slags parlament for det samiske folket – men det er ikke en del av Stortinget. Det er et selvstendig organ med egne valg.

Sametingsvalget holdes hvert fjerde år, på samme dag som stortingsvalget. Det velges 39 representanter fra syv valgkretser som dekker hele landet – ikke bare Nord-Norge. For å kunne stemme må du stå i Sametingets valgmanntall, et register over hvem som kan stemme og stille til valg. I 2025 var 25 676 personer innmeldt i manntallet.

Sametingsrådet utgår fra flertallet i Sametingets plenum og har det politiske ansvaret for den løpende virksomheten – litt som en regjering for samiske saker. Også kvinner er representert i Sametinget, men kjønnsfordelingen varierer fra valgperiode til valgperiode. Finland og Sverige har egne sameting, mens det i Russland ikke finnes noe tilsvarende organ.

Hvilke samiske språk finnes i Norge?

Det finnes om lag ti samiske språk. I Norge er fem av dem tradisjonelle: sørsamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk og skoltesamisk. Nordsamisk er det største samiske språket.

Språkene er svært ulike hverandre – en sørsaming og en nordsaming kan ikke nødvendigvis forstå hverandre. Derfor er samisk språkpolitikk et eget felt, med blant annet samiskspråklige barnehager og skoler. Du kan møte samisk språk i hverdagen gjennom NRK Sápmi, offentlige skilt i mange kommuner og samiskundervisning i skolen.

Er alle samer reindriftssamer?

Nei. Reindrift er en tradisjonell og vernet samisk næring, regulert gjennom reindriftsloven, men de fleste samer i dag bor i byer og arbeider i vanlige yrker. Samene har tradisjonelt hatt mange næringer: fiske, jordbruk, jakt og fangst ved siden av reindrift.

Stereotypien om at «same» er det samme som «reindriftssame» henger sammen med fornorskingspolitikken og med hvordan samene lenge ble fremstilt. Samene ble utsatt for langvarig assimilasjonspolitikk – altså en politikk som forsøkte å gjøre dem like majoritetsbefolkningen. Denne politikken omfattet blant annet forbud mot å bruke samisk språk i skolen.

Konsultasjonsplikten: staten må snakke med samene

I tillegg til Grunnloven § 108 har samene et vern gjennom konsultasjonsplikten. Det betyr at staten har plikt til å konsultere samene i saker som kan få direkte betydning for samiske forhold – for eksempel planer om gruvedrift, vindkraft eller reguleringer i reinbeiteområder. Reglene står i kapittel 4 i sameloven.

Konsultasjonsplikten er en måte å håndtere spenningen mellom urfolks rett til selvbestemmelse og statens behov for å fatte vedtak. Den tvinger myndighetene til å drøfte med samene før de bestemmer, men den gir ikke samene vetorett. Derfor oppstår det fortsatt konflikter, slik Fosen-saken viste.

Hvor mange samer er det i Norge?

Det finnes ingen offisiell folketelling over samisk bakgrunn, og kilder oppgir ulike anslag. Ingen er forpliktet til å registrere seg som same, og mange samer har ikke samisk som førstespråk. Det eneste sikre tallet er valgmanntallet til Sametinget: 25 676 personer i 2025 – men langt flere har samisk bakgrunn uten å stå der.

Dette gjør samene annerledes enn de fleste minoritetsgrupper i Norge: Det er opp til den enkelte å definere seg som same. Det henger sammen med identitet og med fornorskningstidens skam over samisk språk og kultur, som gjorde at mange valgte å skjule bakgrunnen sin.

Samisk kultur i dag

Samisk kultur er mer enn tradisjonelle klær og joik. Samisk kultur omfatter egne tradisjoner, håndverk, musikk, litteratur og en egen måte å forholde seg til naturen på. Samtidig er samene en moderne gruppe med journalister, artister, politikere og forskere.

I LK20, læreplanen du har i samfunnsfag på ungdomsskolen og samfunnskunnskap på vg1, er urfolks rettigheter, kulturelt mangfold og demokratisk deltakelse egne temaer. Du skal altså kunne forklare hvorfor samene har en spesiell status, og drøfte hvordan rettighetene deres kan komme i konflikt med andre interesser.