Sametinget: samenes folkevalgte organ

Hvorfor har samene et eget parlament?

Samene er Norges urfolk, og som urfolk har de rett til å ta vare på sitt eget språk, sin kultur og sine leveområder. Etter mange år med fornorskingspolitikk, der staten aktivt prøvde å gjøre samene norske, ble det klart at samene trengte et eget organ som kunne tale deres sak. Det første Sametinget ble åpnet av kong Olav V den 9. oktober 1989.

Formålet er å styrke samenes politiske stilling og fremme samiske interesser overfor stat og kommune. Sametinget arbeider blant annet for at rettighetene i FNs erklæring om urfolks rettigheter fra 2007 skal bli fulgt opp i norsk lovverk og praktisk politikk. Bakgrunnen for disse rettighetene går du dypere inn i om du starter med artikkelen om samene som urfolk.

Hvem kan stemme ved sametingsvalget?

Sametingsvalget skiller seg fra stortingsvalget på en viktig måte: Du blir ikke automatisk registrert som velger. For å stemme må du selv melde deg inn i Sametingets valgmanntall, ofte kalt samemanntallet.

Kravet er at du oppfatter deg selv som same, og i tillegg oppfyller minst ett av disse punktene:

• Du har eller har hatt samisk som hjemmespråk.
• Du har, eller har hatt, en forelder eller besteforelder med samisk som hjemmespråk.
• Du er barn av en person som står i manntallet.

Ved sametingsvalget 2025 sto 25 676 personer i manntallet. Det var 5 131 flere enn ved forrige valg – den største mellomvalgsveksten noensinne. Veksten viser at flere samer ønsker å bruke stemmeretten sin, kanskje fordi samiske spørsmål som reinbeite og arealbruk har stått sterkt i nyhetsbildet.

Slik fungerer valgordningen

Sametingsvalget holdes samme dag som stortingsvalget, hvert fjerde år. Landet er delt inn i 7 valgkretser som dekker hele Norge, og det velges totalt 39 representanter. Valgordningen er et forholdsvalg i flermannskretser: Mandatene fordeles etter stemmetall, og både politiske partier og andre lister kan stille.

Hver valgkrets får først to mandater hver – til sammen 14. Deretter fordeles de siste 25 mandatene forholdsmessig etter hvor mange manntallsførte hver krets har. Kretser med mange registrerte velgere får altså flere mandater.

I praksis er sametingsvalget sju separate valg i sju kretser. Du kan bare stemme i den kretsen du er registrert i, og det finnes ingen utjevningsmandater slik som ved stortingsvalget. I kommuner med færre enn 30 manntallsførte kan du kun avlegge forhåndsstemme.

Resultatet av sametingsvalget 2025

Sametingsvalget 2025 fant sted 8. september, samme dag som stortingsvalget, og man kunne stemme på valgdagen i 105 kommuner. Valgdeltakelsen var 73,5 prosent – den høyeste siden sametingsvalgene i 1989 og 1993.

De to største listene fikk til sammen 33 av 39 mandater. Det gjorde Sametinget mer likt et topartisystem enn tidligere. Etter valget dannet NSR, Flyttsamelista og Samefolkets parti et sametingsråd, med Silje Karine Muotka som sametingspresident. Sametingsrådet er Sametingets utøvende organ – en slags motstykke til regjeringen, men valgt av og blant sametingsrepresentantene.

Valgdeltakelsen varierte mye mellom kretsene: Ávjovárri valgkrets hadde høyest med 80,8 prosent, mens Sørsamisk valgkrets hadde lavest med 66,2 prosent.

Hva Sametinget faktisk bestemmer

Sametinget er et selvstendig folkevalgt organ – det er ikke en del av Stortinget og ikke underlagt det. Samtidig har det ikke samme makt som Stortinget. Norske lover vedtas fortsatt av Stortinget, og Sametinget kan ikke vedta lover som gjelder alle i Norge.

Sametingets styrke ligger i å være samenes stemme overfor staten. Sametinget blir hørt i saker som gjelder samiske interesser, forvalter egne midler og driver tiltak for samisk språk og kultur. Grunnloven § 108 slår fast at staten skal legge forholdene til rette slik at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Sammen med menneskerettene og FNs urfolkserklæring danner dette grunnlaget for samisk selvbestemmelse.

Sametinget i en drøfting

På eksamen kan du bruke Sametinget som eksempel på både demokrati og minoritetspolitikk. Et godt spørsmål er om et eget folkevalgt organ er nok til å gi et urfolk reell selvbestemmelse, eller om det mest blir et rådgivende organ uten nok makt. Du kan også drøfte sametingsvalget opp mot prinsippet om stemmerett: Hvorfor er det riktig (eller problematisk) at stemmeretten ved sametingsvalget er begrenset til samer?