Stemmerett i Norge: hvem kan stemme og hvordan

Kan du stemme ved stortingsvalg? Sjekk de fire kravene

Stemmeretten ved stortingsvalg står i valgloven § 2-1, som bygger på Grunnloven § 50. Norge fikk en ny valglov som trådte i kraft 1. mai 2024, og loven skal sikre frie, hemmelige og tillitskapende valg.

For å ha stemmerett ved stortingsvalg må fire krav være oppfylt:

• Du er norsk statsborger.
• Du har fylt 18 år, eller fyller 18 år innen utgangen av valgåret.
• Du er eller har vært folkeregistrert som bosatt i Norge.
• Du har ikke mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53.

Legg merke til aldersregelen: Du trenger ikke være 18 år på valgdagen. Fyller du 18 år i november i valgåret, kan du stemme allerede i september. Ved stortingsvalget 2025 var det 125 389 førstegangsvelgere i alderen 18–19 år.

Kommune- og fylkestingsvalg: andre regler for utlendinger

Ved lokalvalg er statsborgerskapskravet borte. Utenlandske statsborgere kan stemme hvis de har vært folkeregistrert som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen. Statsborgere fra andre nordiske land trenger bare å ha blitt folkeregistrert som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret.

En svensk statsborger som bor i Norge kan altså stemme ved kommune- og fylkestingsvalg, men ikke ved stortingsvalg. Reglene står i valgloven § 2-2.

Manntallet: du trenger ikke melde deg på

Mange tror at man må registrere seg for å få stemme. Det skal du ikke i Norge. Alle med stemmerett blir automatisk ført opp i manntallet – den offentlige listen over stemmeberettigede i kommunen. Manntallet bygger på folkeregisteret per 30. juni i valgåret. Denne datoen kalles skjæringsdatoen.

Skjæringsdatoen avgjør også hvilken kommune du stemmer i. Flytter du til en ny kommune 15. juli i valgåret, står du fortsatt i manntallet i den gamle kommunen. Flytter du før 30. juni, stemmer du i den nye kommunen.

Slik stemmer du: valgdag og forhåndsstemming

På valgdagen stemmer du i kommunen du er folkeregistrert i per 30. juni, men du kan velge hvilket som helst valglokale i den kommunen. Ved stortingsvalget 2025 var valgdagen mandag 8. september, og i mange kommuner var valglokalene også åpne søndagen før.

Kan du ikke stemme på valgdagen, kan du forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i landet. Ved stortingsvalget 2025 varte forhåndsstemmeperioden fra 10. august til og med 5. september. Etter valgloven § 7-1 løper perioden fra 10. august til fredagen før valgdagen. Er det umulig å stemme i denne perioden, kan du tidligstemme fra 1. juli ved å henvende deg til kommunen.

Er du syk eller ufør, kan du søke kommunen om å få forhåndsstemme hjemme. Ved stortingsvalget 2025 var fristen for å søke torsdag 4. september klokka 12.

Bor du i utlandet?

Nordmenn som bor i utlandet, kan stemme så lenge de har vært folkeregistrert som bosatt i Norge tidligere. Ved stortingsvalget 2025 kunne man stemme fra utlandet fra og med 1. juli til og med 31. august – for eksempel hos en ambassade eller et konsulat. Ansatte i diplomatiet eller konsulatvesenet, og medlemmer av deres husstand, har stemmerett selv om de ikke oppfyller bosettingskravet.

Hva må du ha med deg i valglokalet?

Du må vise legitimasjon med navn, fødselsdato og bilde. Pass, nasjonalt ID-kort, førerkort eller bankkort med bilde gjelder. Stemmesedlen er hemmelig – ingen får se hva du stemmer, og det er selve grunnlaget for et fritt valg.

Kort historikk: fra privilegium til allmenn stemmerett

Stemmeretten i Norge har ikke alltid vært allmenn. I 1814 kunne bare en liten gruppe velge representanter til Stortinget, med krav til formue og alder. Alle menn som hadde fylt 25 år, fikk stemmerett i 1898. Kvinner fikk samme rett i 1913 – da var Norge blant de første landene i verden. I dag regner vi stemmeretten som en selvfølgelig del av demokratiet, men den er resultatet av en lang politisk kamp, slik kvinnenes kamp for stemmerett viser.

Prinsippet om allmenn stemmerett betyr at alle voksne borgere har stemmerett, uten krav til inntekt, formue, kjønn eller utdanning. Vil du se hvordan valgene fungerer i praksis, kan du gå videre til stortingsvalg og valgordningen og kommune- og fylkestingsvalg.

Stemmerett er ikke det samme som valgbarhet

Stemmerett handler om å avlegge stemme. Valgbarhet handler om hvem som kan velges – for eksempel til Stortinget eller kommunestyret. Reglene om valgbarhet står i valgloven kapittel 3, og de er ikke helt like stemmerettsreglene. Blander du begrepene, mister du poeng på prøver i samfunnskunnskap Vg1.

Hvorfor valgdeltakelsen betyr noe

Stemmerett er en rettighet, men valgdeltakelsen viser hvor mange som faktisk bruker den. Ved stortingsvalget 2025 stemte om lag 80 prosent av de stemmeberettigede. Blant de yngste velgerne er deltakelsen lavere enn blant eldre velgere.

I et demokratiet er det flertallet av stemmene som bestemmer hvem som sitter på Stortinget og i kommunestyrene. Blir deltakelsen lav blant unge, blir unge menneskers interesser mindre synlige i politikken. Stemmeretten er derfor også en påvirkningskanal – den mest direkte måten du kan påvirke politikken på.