Kommunevalg og fylkestingsvalg: lokalvalget forklart

Hva bestemmer kommunestyret og fylkestinget?

Kommunestyret er kommunens øverste organ, og det er her politikere bestemmer over det som skjer i nærmiljøet ditt: grunnskolen, barnehagene, barnevernet, plan- og byggespørsmål, helse og omsorg, lokal kultur, samt vann, veier, kloakk og søppel. Fylkestinget jobber med de litt større, regionale oppgavene: fylkesveier, videregående opplæring, tannhelse og lokal kollektivtransport, i tillegg til regional utvikling og kultur.

En enkel huskeregel: Kommunen bestemmer over barneskolen og ungdomsskolen, fylket over videregående skolen. Kommunen bestemmer over lokalveiene, fylket over fylkesveiene. Artiklene om kommunens oppgaver og hva fylkeskommunen har ansvar for gir deg hele oversikten.

Når holdes lokalvalget?

Kommunestyre- og fylkestingsvalg holdes hvert fjerde år, samtidig, to år etter stortingsvalget. Regjeringen fastsetter valgdagen til en mandag i september, vanligvis i løpet av de to første ukene av måneden. Kommunestyret kan vedta å holde valget også søndagen før. Siste lokalvalg var mandag 11. september 2023, og neste valg holdes i september 2027.

Lokalvalget holdes altså ikke samme år som stortingsvalget, selv om mange tror det. Lokalvalgene ligger midt i valgperioden mellom stortingsvalgene, så neste gang du skal til valglokalt, er i 2027, deretter 2031. Også valgordningen ved stortingsvalg bygger på samme prinsipp, men der er det Stortinget som velges.

Hvem kan stemme ved kommunevalget?

Alle norske statsborgere som fyller 18 år senest innen utgangen av valgåret, har stemmerett. Det betyr at en 17-åring som fyller 18 i desember 2027, kan stemme ved lokalvalget i september 2027.

Ved lokalvalg er reglene faktisk videre enn ved stortingsvalg. Statsborgere fra Sverige, Island, Danmark og Finland har stemmerett dersom de ble registrert bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret. Andre utenlandske statsborgere har stemmerett dersom de har vært registrert bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen. Er du usikker på om du selv har stemmerett, kan du slå opp i artikkelen om stemmerett i Norge.

Du blir automatisk ført opp i manntallet i kommunen der du er folkeregistrert bosatt per 30. juni i valgåret. Er du student, på sommerjobb eller på reise på valgdagen, kan du forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i landet. Stemmen sendes da videre til kommunen der du er manntallsført.

Slik blir stemmene omgjort til mandater

Hver kommune og hvert fylke utgjør én valgkrets. Oppgjøret skjer etter forholdstallsvalg, det vil si at mandater fordeles proporsjonalt mellom partiene etter stemmetall. Får et parti 30 prosent av stemmene i kommunen din, får det omtrent 30 prosent av representantene. Dette er samme prinsipp som ved stortingsvalg, men uten den nasjonale sperregrensen på 4 prosent som gjelder der.

Hvor mange representanter kommunestyret har, avhenger av folketallet. Det laveste lovlige tallet er 11 i kommuner med 5000 innbyggere eller færre, mens kommuner med over 100 000 innbyggere skal ha minst 43 representanter. Norge består av over 350 kommuner, fra Oslo med over 700 000 innbyggere til Utsira med litt over 200 – men alle har samme type oppgaver.

Personstemmer og slengere: slik påvirker du hvem som blir valgt

Når du stemmer, kan du gjøre mer enn å bare legge seddelen i urnen. Du kan sette kryss ved navnet på kandidater du vil fremheve – det kalles en personstemme. Kandidaten med flest kryss kan rykke opp på listen og bli valgt, selv om vedkommende sto langt nede på listen fra starten.

Reglene er ulike for de to valgene:

• Kommunestyrevalg: Du kan krysse av for så mange kandidater du vil på egen liste, og du kan i tillegg føre opp kandidater fra andre lister – såkalte slengere. Antallet slengere er begrenset til en fjerdedel av antallet representanter som skal velges, men du kan alltid gi minst fem. Du kan altså stemme Arbeiderpartiet og samtidig gi en slenger til en kandidat fra en annen liste.
• Fylkestingsvalg: Du kan gi personstemmer til kandidater på egen liste, men ikke til kandidater på andre lister. I tillegg må en kandidat ha fått personstemmer fra minst åtte prosent av listens velgere for at rekkefølgen skal endres – ellers gjelder listerekkefølgen slik partiet har satt den opp.

Partiene kan også påvirke rekkefølgen selv. Ved kommunestyrevalg kan partier gi enkelte kandidater et stemmetillegg, ved å skrive navnet i uthevet skrift øverst på listen. Stemmetillegget tilsvarer 25 prosent av antall stemmer listen får. Partier bruker dette for å sikre at toppkandidaten deres faktisk kommer inn.

Hvem kan stille liste – og hvorfor er valgdeltakelsen lav?

Listeforslag til kommune- og fylkestingsvalg må sendes til kommunen eller fylkeskommunen senest 31. mars i valgåret. Valgstyret godkjenner listene før de kan stille til valg. Både partier og lokale lister kan stille, og i mange kommuner er lokale lister store konkurrenter til de nasjonale partiene.

Valgdeltakelsen ved lokalvalg har alltid ligget lavere enn ved stortingsvalg. Ved kommunevalget var den 62,4 prosent i 2023, mot 64,7 prosent i 2019 og 59,7 prosent i 2015. Ved fylkestingsvalget var den enda lavere: 56,9 prosent i 2023, mot 60,5 prosent i 2019. Mange velgere vet rett og slett mindre om hva fylkestinget gjør, og det kan gjøre at de ikke bryr seg like mye om å stemme.

Dette er en vanlig drøftingsoppgave i samfunnsfag: Hva betyr det for demokratiet at færre stemmer ved valgene som bestemmer mest over hverdagen din? Skolen din, bussen du tar og veien du går på bestemmes lokalt – ikke på Stortinget. Samtidig kan du påvirke lokalpolitikere på flere måter enn ved valg hvert fjerde år, for eksempel gjennom høringer, innsendte innspill og lokale ungdomsråd. Artikkelen om påvirkningskanaler viser flere slike muligheter.