Fylkeskommunen: hva fylket har ansvar for

Norge har tre styringsnivåer: staten, fylkeskommunen og kommunen. Du merker kanskje ikke fylkeskommunen i hverdagen, men den påvirker deg mer enn du tror. Går du på videregående skole, går du på en skole drevet av fylkeskommunen. Tar du bussen til skolen, ferja over til en øy, eller sjekker tennene hos den offentlige tannhelsetjenesten – da bruker du tjenester fylkeskommunen står for.

Fylkeskommunen og kommunen er begge selvstendige, folkevalgte nivåer regulert av kommuneloven. Det vil si at fylkeskommunen ikke er underlagt kommunene, og kommunene er ikke underlagt fylkeskommunen. Men det er Stortinget som bestemmer hvilke oppgaver hvert nivå skal ha. Sammen står kommunene og fylkeskommunene for rundt 60 prosent av den offentlige tjenesteproduksjonen i Norge.

Hvilke oppgaver har fylkeskommunen?

Fylkeskommunen har oppgaver som gjelder hele fylket, altså flere kommuner samlet. De viktigste er:

• Videregående opplæring: Alle offentlige videregående skoler i fylket, inkludert lærere, bygg og tilbud.
• Fylkesveier: Veier med grønne veiskilt, inkludert ferjedrift og vedlikehold.
• Kollektivtransport: Buss og båtruter i fylket, samt skoleskyss for elever. Tog (jernbane) er statens ansvar.
• Tannhelsetjenesten: Den offentlige tannhelsetjenesten, der barn og unge får gratis tannhelsetilbud.
• Kultur: Kulturminner, museer og andre kulturinstitusjoner i fylket.
• Regional planlegging og næringsutvikling: Planlegging og satsing som gjelder hele fylket.

En oppgave fylkeskommunen ikke lenger har, er sykehus. Ansvaret for sykehus og spesialhelsetjenesten ble overført til staten gjennom helsereformen i 2002. Mange tror fortsatt fylkeskommunen driver sykehus, men det gjør statlige helseforetak.

Fylkeskommune eller kommune – hvem gjør hva?

Den enkleste måten å skille nivåene på, er å se på hvem tjenesten er til. Går det an å tenke seg at hele fylket trenger det samlet? Da er det ofte fylkeskommunen. Er det nærmiljøet ditt – gaten, skolen i nabolaget, barnehagen? Da er det kommunen.

Vil du vite mer om det lokale nivået, er kommunens oppgaver og kommunestyret en god start.

Hvem styrer fylkeskommunen?

Fylkeskommunens øverste organ er fylkestinget. Det velges direkte av fylkets innbyggere hvert fjerde år, samtidig som kommunevalget. Direkte valg til fylkestinget ble innført i 1975, og fylkeskommunen har hatt folkevalgt styring siden 1976.

Fylkestinget velger fylkesordføreren, som er fylkeskommunens politiske leder. Du stemmer altså ikke direkte på fylkesordføreren – du stemmer på parti og kandidater til fylkestinget, og fylkestinget velger fylkesordføreren blant sine egne medlemmer. Dette minner om hvordan Stortinget velger statsminister i nasjonal politikk.

Fylkestinget har også et fylkesutvalg, som tilsvarer formannskapet i kommunene. Det bereder saker og tar vedtak mellom fylkestingsmøtene. Den øverste administrative sjefen heter fylkesrådmann og leder administrasjonen av fast ansatte.

Noen fylkeskommuner har valgt en annen styringsmodell. Etter valget i 2023 praktiserer Akershus en parlamentarisk modell med fylkesråd, der rådsmedlemmer fra flertallspartiene leder fylkeskommunen. Oslo har også parlamentarisk modell. Dette ligner parlamentarismen på statsnivå.

Hvor mange fylker finnes i Norge?

Per 2026 har Norge 15 fylker. Oslo skiller seg ut: Byen er både kommune og fylkeskommune. Det betyr at det finnes 14 fylkeskommuner i tillegg til Oslo.

Antallet har endret seg mye de siste årene. Ved regionreformen i 2020 ble antallet fylker redusert fra 19 til 11, fordi Stortinget slo sammen fylker. Men tre av de tvangssammenslåtte fylkene ble delt opp igjen etter misnøye med sammenslåingen. Derfor er det 15 fylker fra 1. januar 2024. Vestfold og Telemark er et eksempel på et fylke som ble delt opp igjen, mens Vestland – sammenslått av Hordaland og Sogn og Fjordane – fortsatt står.

Hvordan finansieres fylkeskommunen?

Fylkeskommunene finansieres hovedsakelig gjennom skatter og overføringer fra staten. I 2020 utgjorde den fylkeskommunale virksomheten om lag 3,4 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt, tilsvarende rundt 89 milliarder kroner, eller cirka 16 000 kroner per innbygger. Pengene går til skoler, veier, kollektivtransport og de andre oppgavene.

Hvorfor er valgdeltakelsen så lav?

Fylkestingsvalget er det valget nordmenn stemmer minst ved. I 2023 var valgdeltakelsen 57,5 prosent – 3,0 prosentpoeng lavere enn i 2019, og klart under stortingsvalg og kommunevalg.

En vanlig forklaring er at få vet hva fylkeskommunen faktisk gjør. Får du vite at fylkestinget bestemmer over videregående skolen din, bussruten din og fylkesveiene, virker kanskje valget mer viktig. Selve valgordningen er forklart i guiden om kommunevalg og fylkestingsvalg.

Fylkeskommunen er ikke en overkommune

Et viktig prinsipp: Fylkeskommunen skal ikke være en «overkommune» for kommunene. Oppgaver som innebærer myndighet over kommunale vedtak – som godkjenning, kontroll eller klagebehandling – skal ligge hos statlige organer, først og fremst statsforvalteren. Derfor kan ikke fylkeskommunen bestemme over kommunen din.

Slik passer fylkeskommunen inn i demokratiet: Den er et nivå der du kan påvirke ting som gjelder deg direkte – fra skolehverdagen din til bussruten hjem. Og er du 18 år, kan du stemme ved fylkestingsvalget. (Ved kommunevalgene i 2011 og 2015 kunne 16-åringer stemme i enkelte kommuner som del av en forsøksordning.) Reglene er forklart i oversikten over stemmerett i Norge.