Sperregrensen: hva 4-prosentgrensen betyr

Sperregrensen er fastsatt i Grunnloven § 59 femte ledd: «Ingen parti kan få utjamningsmandat utan å ha fått minst 4 prosent av det samla røystetalet for heile riket.» Regelen ble innført fra og med stortingsvalget i 1989, da med åtte utjevningsmandater. I dag er systemet utvidet, og ved valget i 2025 ble 19 utjevningsmandater fordelt.

Hva er utjevningsmandater, og hvorfor finnes de?

Stortinget har 169 mandater. 150 av dem er distriktsmandater som velges direkte i 19 valgdistrikter. De siste 19 er utjevningsmandater – ett fra hvert valgdistrikt – som fordeles nasjonalt for å jevne ut skjevheter i distriktsmandatfordelingen. Uten utjevningsmandatene ville små valgdistrikter fått for stor vekt i forhold til folketallet.

Utjevningsmandatene fordeles ved at alle stortingsmandater beregnes nasjonalt med Sainte-Laguës metode, med 1,4 som første delingstall. Partier som har fått færre direktemandater enn denne beregningen tilsier, får utjevningsmandater. Men for å være med i denne fordelingen må partiet ha stilt liste i alle valgdistriktene og ha fått minst 4 prosent av de godkjente stemmene i hele landet.

Kan et parti under 4 prosent likevel komme inn på Stortinget?

Ja. Det finnes ingen sperregrense ved fordelingen av distriktsmandatene. Et parti kan derfor vinne direktemandater fra valgdistriktene uansett hvor lav den nasjonale oppslutningen er – men da må partiet være sterkt nok i minst ett distrikt.

Et kjent eksempel er Pasientfokus, som fikk ett direktemandat fra Finnmark i 2021 til tross for svært lav oppslutning på landsbasis. Kystpartiet var representert på Stortinget fra Nordland fra 1997 til 2005 på samme måte. Ved valget i 2025 fikk ni partier representanter på Stortinget.

Hvorfor har Norge sperregrense?

Formålet er å begrense fragmentering av Stortinget – altså at svært mange småpartier kommer inn og gjør regjeringssamarbeid og budsjettforhandlinger vanskelige. Norge har et forholdstallsvalg, der partiene i utgangspunktet skal få mandater omtrent i forhold til stemmetallet. Sperregrensen er en bevisst avveining: systemet blir litt mindre proporsjonalt, men lettere å styre med.

Du kan se avveiningen i praksis ved valgene i 2021 og 2025:

Argumenter for og imot sperregrensen

For: Grensen gjør det enklere å danne stabile regjeringer. Uten den kunne mange småpartier med én–to prosent hver fått vippeposisjon og stor makt i forhandlinger langt utover sin velgeroppslutning.

Imot: Stemmer på partier under 4 prosent «veier mindre» enn andre stemmer når utjevningsmandatene fordeles. Kritikere mener dette straffer små partier og nye bevegelser, og at valget blir mindre proporsjonalt enn forholdstallsvalget egentlig skal sikre. Venstres fall fra 5,9 prosent i 2005 til 3,9 prosent i 2009 viser hvor hard konsekvensen kan være: partiet mistet åtte av sine ti stortingsrepresentanter.

Hele valgordningen er forklart på stortingsvalget og valgordningen. Sperregrensen virker sammen med forholdstallsvalget og mandatfordelingen som beskrives på siden om Stortinget. Du finner også oversikt over partiene i Norge og hvordan stemmeretten fungerer.