Partiene i Norge: alle stortingspartiene forklart

Disse ni partiene sitter på Stortinget etter valget i 2025

Stortingsperioden 2025–2029 har 169 representanter fordelt på ni partier. Alle representantene valgt fra samme parti utgjør en partigruppe (stortingsgruppe) som møtes jevnlig for å bli enige om felles standpunkter.

Legg merke til at de to største partiene i 2025 var Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Ved forrige valg, i 2021, var de to største i stedet Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Partienes størrelse kan altså endre seg mye fra valg til valg.

Hva betyr høyre og venstre i norsk politikk?

Den viktigste skillelinjen i norsk politikk er høyre–venstre-aksen. Partiene rangeres etter hvor opptatt de er av økonomisk utjevning og offentlig planlegging og kontroll. Jo mer et parti vil utjevne økonomiske forskjeller og bruke staten til å styre samfunnet, jo lenger til venstre ligger det.

De mest utjevningsorienterte partiene er Rødt, SV og Arbeiderpartiet – venstresiden. Senterpartiet, KrF og Venstre regnes som sentrumspartier. Høyre og Fremskrittspartiet kaller seg selv «borgerlige» og ligger på høyresiden.

Men høyre–venstre forklarer ikke alt. Det finnes andre skillelinjer i norsk politikk:

• Sentrum–periferi: Senterpartiet kalles «distriktspartiet» og legger stor vekt på bygdenes interesser, mens bypartier ofte prioriterer byenes behov.
• Vekst–vern: MDG, Venstre og SV har miljø- og klimapolitikk som hovedsaker, mens Fremskrittspartiet har fremstått som motpolen og ofte vil veie næringsinteresser tyngre.

Vil du lese mer om ideologiene bak aksen, se siden om politiske ideologier og høyre–venstre-aksen.

Hvordan kommer et parti inn på Stortinget?

Norge er inndelt i valgdistrikter, og 150 av de 169 mandatene er distriktsmandater som fordeles uten sperregrense. De resterende 19 er utjevningsmandater som skal gjøre mandatfordelen mer proporsjonal med stemmetallet – men disse får bare partier med minst 4 prosent av stemmene nasjonalt. Dette er sperregrensen.

En vanlig misforståelse er at partier under 4 prosent aldri kommer inn. Det stemmer ikke: sperregrensen gjelder bare utjevningsmandatene. Et parti kan vinne distriktsmandater i et fylke selv om det har lav oppslutning nasjonalt.

Valgordningen som helhet er forklart på slik fungerer valgordningen, og 4-prosentgrensen forklart går dypere inn på sperregrensen.

Hva gjør egentlig partiene i demokratiet?

Partiene har flere viktige funksjoner. De representerer politiske interesser, de nominerer kandidater til valg, de er med på å forme opinionen – det vil si befolkningens syn på samfunnsspørsmål – og de motiverer velgere til å stemme.

Uten partier ville det vært vanskelig å organisere Stortinget. Når 169 representanter skal vedta lover, trengs det grupper som er enige på forhånd. Partigruppene gjør det mulig å forhandle frem flertall for konkrete lover. Hvordan en lov faktisk blir til, kan du lese på siden om lovgivningsprosessen.

Blokker, regjering og mindretallsstyring

Etter valget i 2025 støttet SV og Senterpartiet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), mens KrF, Venstre, Høyre og Frp ønsket å bytte ut Støre-regjeringen. I tillegg støtter normalt Rødt en regjering ledet av Ap. Partiene var altså i hovedsak delt i to blokker – en venstreside og en borgerlig side.

85 av 169 mandater kreves for flertall. Arbeiderpartiet, Frp og Høyre hadde til sammen 124 mandater, men partiene er i ulike blokker og samarbeider ikke. Derfor er mindretallsregjering det vanligste i Norge: regjeringen mangler eget flertall på Stortinget og må forhandle med andre partier fra sak til sak.

Bruddet mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet i februar 2025 viser hvordan dette fungerer i praksis. Senterpartiet trakk seg fra regjeringssamarbeidet etter uenighet om tre direktiver i EUs energimarkedspakke. Et parti kan altså forlate en regjering når det er uenig i sentrale spørsmål.

Regjeringen må uansett ha støtte hos flertallet av representantene for å overleve. Dette prinsippet kalles parlamentarisme, og det forklarer hvorfor regjeringen hele tiden må passe på at Stortinget fortsatt støtter den.

Hvorfor skifter folk parti?

Rundt hver tredje velger stemmer på et annet parti ved neste valg. Partivalg handler sjelden om én sak alene: Du kan veie partiets standpunkter i klimaspørsmål, skatter, skole og helse opp mot hverandre. Derfor kan du stå nær to partier i noen saker og langt fra begge i andre.

Hvis du vil påvirke politikken utover å stemme hvert fjerde år, finnes det flere veier – se oversikten over påvirkningskanaler i demokratiet.