Regjeringen: statsministeren, statsrådene og departementene

Norge har tre statsmakter: Stortinget (lovgivende makt), regjeringen (utøvende makt) og domstolene (dømmende makt). Dette kalles maktfordelingen, og ideen er at ingen skal få for mye makt. Regjeringens plass i dette systemet er å iverksette – altså sette i verk – det Stortinget har vedtatt, og å lede den offentlige administrasjonen som gjør jobben.

Tenk på det slik: Stortinget bestemmer at skolen skal ha nye rammeplaner. Da er det regjeringen og departementene som sørger for at vedtaket faktisk blir fulgt opp ute i kommunene og skolene. Uten regjeringen ville Stortingets vedtak bare vært tekst på papir.

Hvem sitter i regjeringen?

Regjeringen består av statsministeren og statsrådene. Statsråd er det norske ordet for minister – altså et regjeringsmedlem med ansvar for et bestemt samfunnsområde, som skole, helse eller finans. Per oktober 2026 ledes regjeringen av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Jens Stoltenberg (Ap) er finansminister, og Espen Barth Eide (Ap) er utenriksminister.

Statsministeren er den fremste blant regjeringsmedlemmene og har ansvar for å samordne og lede arbeidet i regjeringen. Men Norge har ikke en modell der statsministeren kan bestemme over statsrådenes saksområder som en sjef over underordnede. Hvert departement har sitt eget ansvar, og statsministerens jobb er først og fremst å holde regjeringen samlet og trekke felles linjer.

Et departement kan ha mer enn én statsråd. Utenriksdepartementet har for eksempel både en utenriksminister og en egen statsråd for utviklingssaker.

Hva er et departement?

Et departement er regjeringens «arbeidsplass» og fagorgan. Hvert departement har ansvar for bestemte saksområder og leder et stort apparat av underliggende etater og direktorater. Departementene utarbeider politikk, forvalter lover og følger opp Stortingets vedtak innen sitt felt.

Departementsstrukturen endres jevnlig – saksområder overføres mellom departementer, og departementer opprettes eller nedlegges. Noen eksempler per oktober 2026:

Hvem utnevner regjeringen?

Etter Grunnloven fra 1814 er det Kongen som i statsråd utnevner statsrådene og bestemmer hvilket departement de skal styre. «I statsråd» betyr at kongen og regjeringen holder formelt møte og treffer beslutningene sammen.

Men i praksis er det ikke kongen som velger regjering. Etter stortingsvalg forhandler partiene, og statsministeren foreslår sine statsråder. Kongens rolle er i stor grad seremoniell – Grunnlovens ord og den politiske praksisen er altså ikke helt like. Mer om hvordan dette fungerer i praksis, finner du i kongens rolle i Norge.

Regjeringen og Stortinget: parlamentarismen

Norge er et parlamentarisk demokrati. Det betyr at regjeringen er avhengig av Stortingets tillit. Dette prinsippet kalles parlamentarismen, og det fikk gjennombrudd i Norge i 1884 etter riksrettssaken mot regjeringen Selmer – men ble først grunnlovsfestet i 2007.

Norge har negativ parlamentarisme. Regjeringen trenger ikke flertall bak seg – den sitter så lenge det ikke er flertall mot seg. Stortinget kan felle regjeringen gjennom et mistillitsforslag, og da har regjeringen plikt til å søke avskjed. Regjeringen kan også selv sette sin tillit på spill gjennom et kabinettspørsmål, eller gå av frivillig, for eksempel etter valgnederlag.

Samspillet går begge veier:

• Regjeringen kan fremme forslag til Stortinget – lovforslag, stortingsmeldinger, utredninger og statsbudsjettet.
• Stortinget kontrollerer regjeringen gjennom spørsmål, åpne kontrollhøringer, kontroll- og konstitusjonskomiteen, parlamentariske granskingskommisjoner og i ytterste konsekvens riksrett.

Regjeringen har også opplysningsplikt overfor Stortinget – den må gi representantene den informasjonen de trenger for å kontrollere regjeringens arbeid.

Hva gjør regjeringen i praksis?

Regjeringens arbeid handler om å omsette politikk i konkrete vedtak. Når Stortinget har vedtatt noe, oversender Stortingets presidentskap vedtaket til Statsministerens kontor (SMK), som videresender det til departementet som er ansvarlig for oppfølgingen.

Formelt treffes mange beslutninger av Kongen i statsråd – som utnevnelser og forskrifter. Men i praksis er det regjeringen som er beslutningsorganet. Det er også grunnen til at regjeringsmedlemmene ikke sitter på Stortinget: De jobber i departementene, mens Stortingets representanter vedtar lovene.

Etter et stortingsvalg der regjeringen taper, søker den avskjed og sitter som et forretningsministerium til ny regjering er på plass. Slik satt Stoltenberg II-regjeringen til den gikk av etter valgnederlaget i 2013.

Hvorfor betyr regjeringen noe for deg?

Regjeringen påvirker hverdagen din mer enn du kanskje tenker over: skolens rammeplaner, bussprisen, hvor mye skatt foreldrene dine betaler, hva som skjer med klimaet, og hvordan NAV fungerer. All denne politikken utformes av regjeringen og statsrådene – men vedtas av Stortinget, som du og andre velgere har valgt.

Vil du påvirke regjeringens politikk, kan du stemme ved stortingsvalget, skrive innspill til høringer, melde deg inn i et parti eller bruke andre påvirkningskanaler. Parlamentarismen gjør at regjeringen til slutt er avhengig av velgernes tillit, gjennom Stortinget.