Statsbudsjettet: slik blir det til og hva pengene brukes på
PensumSamfunnsfag 10. trinn: beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i …
- Samfunnsfag 10. trinn: «beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Norge i dag og reflektere over sentrale utfordringer» Udir
Kort fortalt
Statsbudsjettet er regjeringens årlige forslag til statens inntekter og utgifter for neste år. Finansdepartementet samler forslagene fra departementene, og Stortinget vedtar budsjettet med flertall.
- Har regjeringen ikke egen majoritet på Stortinget, kan motpartier presse gjennom endringer i skatter og utgifter som vilje til forhandling – ellers faller budsjettet.
- Du merker knapt nok at du finansierer staten: skattetrekket på lønsslippen fra sommerjobben og merverdiavgiften i butikkprisen er begge brikker i de samlede inntektene.
- Petroleumssektoren dekker over 20 prosent av statens utgifter i 2026 – faller oljeprisene kraftig, blir hullene i budsjettet synlige ganske raskt.
Innhold på siden
- Hvem lager budsjettet – og hvem bestemmer?
- Statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet – to forskjellige ting
- Hvor kommer inntektene fra?
- Hva brukes pengene på?
- Hva betyr «bruk av fondsmidler»?
- Budsjettet er ikke hugget i stein
- Hva betyr budsjettet for økonomien?
- Begreper du bør kunne
- Slik bruker du dette på prøven
- Test deg selv
- Spørsmål og svar
- Kilder og kontroll
Hvem lager budsjettet – og hvem bestemmer?
Statsbudsjettet lages av regjeringen, nærmere bestemt av Finansdepartementet sammen med de andre departementene. Hvert departement lager forslag til hva sitt område trenger av penger, og Finansdepartementet samler det hele til ett budsjettforslag.
Men regjeringen bestemmer ikke alene. Forslaget legges frem for Stortinget, som må vedta budsjettet med flertall. Dette er et eksempel på maktfordeling: regjeringen foreslår, Stortinget vedtar. I praksis betyr det at regjeringen ofte må forhandle med andre partier for å få flertall, særlig hvis den ikke selv har mer enn halvparten av representantene.
Regjeringen Stoltenberg la frem budsjettforslaget for 2026 den 15. oktober 2025, og Stortinget ferdigbehandlet det 22. desember 2025. Slik ser rytmen ut hvert år: forslag i oktober, vedtak før jul.
Statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet – to forskjellige ting
Mange blander sammen statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet, men de legges frem samtidig i oktober. Statsbudsjettet gjelder bare staten: statens inntekter og utgifter. Nasjonalbudsjettet er en samlet oversikt over hele norsk økonomi – verdiskaping, sysselsetting, inflasjon og utsikter for årene fremover.
Nasjonalbudsjettet forteller altså hvordan det går med landet, mens statsbudsjettet forteller hva staten konkret skal gjøre med pengene sine neste år.
Hvor kommer inntektene fra?
I statsbudsjettet for 2026 er statens samlede inntekter anslått til 2 270 milliarder kroner. De fire største inntektskildene utgjør til sammen 88 prosent av dette:
| Inntektskilde | Beløp i 2026 |
|---|---|
| Petroleumsinntekter (olje og gass) | 557,4 milliarder kroner |
| Skatt på formue og inntekt | 514,8 milliarder kroner |
| Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift | 514,2 milliarder kroner |
| Merverdiavgift (MVA) | 421,0 milliarder kroner |
Du kjenner igjen flere av disse fra hverdagen. Når du har sommerjobb, går en del av lønnen din til skatt og trygdeavgift. Når du kjøper noe i butikken, inngår merverdiavgiften (MVA) i prisen. Og når arbeidsgiveren din betaler lønn, betaler den også arbeidsgiveravgift til staten.
Olje- og gassinntektene er en norsk spesialitet. Over 20 prosent av statens utgifter dekkes av petroleumsvirksomheten, med netto kontantstrøm på 521,3 milliarder kroner i 2026. Uten disse inntektene ville politikerne hatt mye mindre penger å rutte med.
Hva brukes pengene på?
Samlede utgifter i statsbudsjettet 2026 er anslått til 2 201 milliarder kroner. Det største utgiftsområdet er ytelser fra folketrygden – den offentlige trygdeordningen du betaler inn til gjennom lønnen. Ytelsene utgjør 744,0 milliarder kroner, om lag en tredel av hele budsjettet.
De største enkeltutgiftene fra folketrygden i 2026 er:
- Alderspensjon: 352,1 milliarder kroner
- Uføretrygd: 140,7 milliarder kroner
- Sykepenger: 74,9 milliarder kroner
Etter folketrygden følger store overføringer til lokalforvaltningen og fellesgoder: rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner (259,0 milliarder), regionale helseforetak (237,1 milliarder), forsvar (179,8 milliarder) og samferdsel (98,1 milliarder). Pengene går altså både til velferdsstaten og til veier, sykehus og forsvar.
Hva betyr «bruk av fondsmidler»?
Norge tjener mye på olje og gass, men all oljepengene brukes ikke med én gang. Det meste spares i Statens pensjonsfond utland, som de fleste kaller oljefondet. Fondet er statens sparekonto, og bare en andel av det overføres til budsjettet hvert år.
Denne andelen styres av handlingsregelen: bruken av fondsmidler skal over tid tilsvare den forventede realavkastningen av fondet, om lag 3 prosent. I statsbudsjettet for 2026 er bruken av fondsmidler anslått til 579,4 milliarder kroner, tilsvarende 2,8 prosent av fondets verdi.
Sammenhengen er slik: Statens utgifter er større enn inntektene når oljevirksomheten holdes utenom. Dette oljekorrigerte underskuddet var anslått til 452,2 milliarder kroner i 2026, og det dekkes ved overføring fra fondet. I det reviderte budsjettet våren 2026 ble bruken av fondsmidler justert ned til 579 milliarder, 4,9 milliarder mindre enn i det vedtatte budsjettet.
Budsjettet er ikke hugget i stein
Mange tror budsjettet vedtas én gang i året og er dermed fast. I virkeligheten revideres det underveis. Om våren legger regjeringen frem et revidert nasjonalbudsjett, der tallene oppdateres etter hvordan økonomien faktisk har utviklet seg. I tillegg kan Stortinget vedta tilleggsbevilgninger – ekstra penger til bestemte formål i løpet av året.
Budsjettet er også et politisk dokument. I forslaget for 2026 ville regjeringen blant annet redusere skattene gjennom økt personfradrag, og videreføre planen om gradvis økte klimaavgifter mot 2030. Slike vedtak viser hvordan budsjettet brukes til å styre både økonomien og politikken – dette kalles finanspolitikk.
Hva betyr budsjettet for økonomien?
Statsbudsjettet påvirker hele norsk økonomi. Setter regjeringen ned skatter, får folk mer igjen av lønnen og kan bruke mer. Øker den utgiftene til veibygging, skapes det jobber. Ifølge Finansdepartementets makromodeller hadde budsjettopplegget for 2026 om lag nøytral effekt på aktiviteten i økonomien, med en underliggende utgiftsvekst på 1 prosent.
I tider med høy inflasjon eller lavkonjunktur kan budsjettet brukes aktivt for å dempe eller stimulere økonomien. Derfor er budsjettforhandlingene i Stortinget blitt de viktigste politiske forhandlingene hvert år – de handler til slutt om hva slags samfunn pengene dine skal bygge.
Budsjettet viser også prioriteringer i utenrikspolitikken. Statsbudsjettet for 2026 viderefører støtten til Ukraina på 85 milliarder kroner, tilsvarende 1,9 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Denne støtten henger direkte sammen med krigen i Ukraina.
Begreper du bør kunne
- Nasjonalbudsjettet
- Samlet oversikt over hele norsk økonomi, legges frem samtidig som statsbudsjettforslaget i oktober.
- Oljekorrigert underskudd
- Budsjettunderskuddet når petroleumsvirksomheten holdes utenom; dekkes av overføring fra oljefondet.
- Handlingsregelen
- Retningslinje om at bruken av fondsmidler over tid skal tilsvare forventet realavkastning av oljefondet, om lag 3 prosent.
- Tilleggsbevilgning
- Ekstra bevilgning Stortinget vedtar i løpet av budsjettåret, utenfor det opprinnelige budsjettet.
- Folketrygden
- Den offentlige trygdeordningen som gir ytelser som alderspensjon, sykepenger og uføretrygd.
Vanlige misforståelser
✕ MisforståelseNasjonalbudsjettet er det samme som statsbudsjettet, bare med et annet navn.
✓ RiktigDe to dokumentene legges frem samtidig, men måler forskjellige ting: det ene er en totaloversikt over hele norsk økonomi, det andre gjelder kun statens egne pengebruk.
✕ MisforståelseOljeinntektene går umiddelbart fra sokkel til sykehus og klasserom.
✓ RiktigKronene fra petroleumsvirksomheten parkeres først i fondet. Først deretter overføres en årlig andel til statsbudsjettet, styrt av en regel om at bruken skal samsvare med fondets forventede realavkastning over tid.
✕ MisforståelseNår desembervedtaket er unnagjort, står tallene fast til neste budsjettår.
✓ RiktigAnslagene bygger på antakelser om økonomien som kan slå feil. Om våren rettes de opp i en revidert runde, og i løpet av året kan Stortinget bevilge ekstra midler til enkeltsaker.
Slik bruker du dette på prøven
Bruk statsbudsjettet som gjennomgående eksempel når du skal vise hvordan norsk demokrati og økonomi henger sammen: regjeringen foreslår, Stortinget vedtar, og pengene fordeles til velferd, forsvar og samferdsel. Trekk gjerne inn handlingsregelen og oljekorrigert underskudd når oljepengene skal forklares, og underbygg med tall fra budsjettet for 2026.
Øv på disse oppgavene
- Forklar hvordan statsbudsjettet blir til, fra departementenes forslag til Stortingets vedtak, og bruk begrepet maktfordeling.
- Vis med eksempler fra budsjettet for 2026 hvordan statens inntekter og utgifter rammer både velferdsstaten og økonomien for øvrig.
- Drøft styringen av oljepengene: Hva taler for å bruke mer av fondet nå, og hva taler for å spare?
Slik kan du bygge opp svaret på den siste oppgaven
- Start med en definisjon: hva oljefondet er, og hva handlingsregelen sier om bruken av fondsmidler.
- Presenter argumentene for å bruke mer nå, for eksempel behov for velferd, forsvar og klimatiltak.
- Sett argumentene opp mot hensynet til fremtidige generasjoner og risikoen ved å tære på fondet.
- Avslutt med din egen konklusjon, der du viser til handlingsregelen som et forsøk på å balansere disse hensynene.
Test deg selv
Tre spørsmål som sjekker om du har forstått – ikke bare pugget. Velg et svar for å se forklaringen.
Neste stasjon på linje Økonomi → Oljefondet og handlingsregelen forklart Her får du forklart Oljefondet, handlingsregelen og hvorfor Norge sparer oljepengene i stedet for å bruke dem.Spørsmål og svar
Når legges statsbudsjettet frem, og når er det vedtatt?
Regjeringen legger frem forslaget i oktober, og Stortinget ferdigbehandler det før jul. For budsjettåret 2026 skjedde dette 15. oktober og 22. desember 2025.
Hvor store er inntektene og utgiftene i statsbudsjettet for 2026?
Inntektene er anslått til 2 270 milliarder kroner og utgiftene til 2 201 milliarder kroner. De fire største inntektskildene dekker til sammen 88 prosent av inntektene.
Hvem bestemmer hvordan oljepengene skal brukes?
Fondet forvalter pengene, men det er Stortinget som vedtar bruken gjennom statsbudsjettet. Handlingsregelen setter rammen for hvor mye som kan tas ut hvert år.
Hva er folketrygden, og hvor stor del av budsjettet går dit?
Folketrygden er den offentlige trygdeordningen du betaler inn til gjennom lønnen. Ytelsene fra den, som alderspensjon, uføretrygd og sykepenger, utgjorde 744,0 milliarder kroner i 2026 – om lag en tredel av budsjettet.
Kilder og kontroll
- regjeringen.no – Statsbudsjettet 2026: Statens inntekter og utgifter
- regjeringen.no – Statsbudsjettet 2026 (hovedside)
- regjeringen.no – Nøkkeltall i Nasjonalbudsjettet 2026
- regjeringen.no – Nøkkeltall i revidert budsjett for 2026
- undervisning.stortinget.no – Statsbudsjettet
- regjeringen.no – Trygger økonomien, fellesskapet og landet
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene.
Slik refererer du til siden
Andreassen, A. E. (2026, 3. oktober 2026). Statsbudsjettet: slik blir det til og hva pengene brukes på. Samfunnskoll. https://samfunnskoll.org/okonomi/statsbudsjettet/
Overganger til andre linjer
Temaene på andre linjer som henger tettest sammen med denne guiden.
Politikk
Stortinget: oppgaver, representanter og hvordan det jobber
Hvordan velges de 169 representantene, og hva gjør Stortinget med lover, budsjett og kontroll av regjeringen?
Politikk
Maktfordelingsprinsippet: lovgivende, utøvende og dømmende makt
Hvorfor deler Norge makten mellom Stortinget, regjeringen og domstolene? Guiden forklarer maktfordelingsprinsippet.
Verden
Krigen i Ukraina forklart: bakgrunn og hovedlinjer
Her får du forklart hvorfor Russland invaderte Ukraina, hvordan krigen har utviklet seg, og hva den betyr for Norge.