Identitet: hva det er og hvordan den formes

Personlig og sosial identitet – to sider av det samme

Det grunnleggende identitetsspørsmålet er «Hvem er jeg, og hva er min plass i verden?». Svaret har to deler som henger sammen. Den personlige identiteten er en del av selvoppfattelsen din: fornemmelsen av hvilke egenskaper som definerer deg som person. Er du snill, ambitiøs, sjenert, morsom? Hva mener du om politikk, miljø og fotball?

Den sosiale eller kollektive identiteten er svaret på et annet spørsmål: «Hvem er vi?» og «Hvem hører jeg til?». Den handler om tilhørighet til grupper – familie, kjønn, etnisitet, religion, klassetrinn, bygda du kommer fra eller laget du spiller for. Forskjellen er at den personlige identiteten utformer du selv, i tråd med hvem du føler du er og vil være, mens den kollektive utvikles fordi du tilhører geografiske, sosiale og kulturelle grupper.

De to delene kan ikke skilles helt fra hverandre. Hvis du ser på deg selv som «gitarist», er det både en personlig egenskap og en tilhørighet til en gruppe. De fleste mennesker har derfor flere identiteter samtidig: du kan være datter, nordlending, muslim, Liverpool-supporter og elev – alt på én gang.

Formell, biologisk og sosiokulturell identitet

En annen måte å dele identitet inn på, er etter hvor mye den kan endre seg:

Den formelle identiteten din blir etablert når du får navn, fødselsdato og nasjonalitet, og dokumenteres med pass eller legitimasjonskort. Den sosiokulturelle derimot, er i stadig endring: du bytter venner, tar utdanning, får jobb og utvikler nye holdninger.

Relasjonell, kjønnsbasert og etnisk identitet

Utover hovedinndelingen snakker forskere om flere typer identitet:

• Relasjonell identitet handler om hvem du er i forhold til andre: barn, ektefelle, kollega, sjef eller elev. Du opptrer litt ulikt avhengig av hvem du er sammen med.
• Kjønnsidentitet er din forståelse av hvilket kjønn du hører til. Dette er ikke det samme som kroppen din – det er opplevelsen av eget kjønn.
• Etnisk identitet er en del av den kollektive identiteten og handler om tilhørighet til én eller flere etniske grupper.

Identitet kan altså knyttes til kjønn, seksuell legning, sosial klasse, utdanning, yrke, livssyn og tilhørighet til et lokalområde – enten det er bydelen, bygda eller landet.

Hvordan formes identiteten din?

Identiteten dannes gjennom sosialisering – prosessen der du lærer normer, verdier og roller i samfunnet. Utviklingen begynner allerede når barnet rundt toårsalderen oppdager at det er et selvstendig individ, og den fortsetter resten av livet.

Den viktigste perioden er ungdomstiden. Da utforsker ungdommer verdier, holdninger, roller og tilhørigheter, og søker en fremtidig plass som selvstendige individer i samfunnet. Det er helt vanlig å eksperimentere med ulike identiteter i ungdomstiden – prøve ulike klær, musikkstiler, venner og holdninger – for å finne ut hvem man egentlig er eller ønsker å være. Du former identiteten din gjennom valg av venner, aktiviteter, utdanning, jobb, klesvalg, frisyre, handlinger og holdninger.

Gruppene du tilhører, kalles referansegrupper – grupper du identifiserer deg med eller sammenligner deg med. Å være black metal-fan, idrettsutøver eller medlem av et politisk ungdomsparti gir alle en identitet knyttet til en referansegruppe. Nettet spiller også inn: på sosiale medier, påvirkning og identitet kan du lese om hvordan det påvirker selvbildet.

Identitetskonflikt: når identitetene ikke passer sammen

Når du har flere identiteter samtidig, kan de komme i spenning med hverandre. Personer som kommer til Norge fra et annet land, eller som har foreldre med en annen kulturell bakgrunn, kan oppleve en identitetskonflikt mellom det norske og røttene i det samfunnet de eller foreldrene kommer fra.

Konflikter kan også oppstå mellom roller – for eksempel mellom å være lojal mot vennegjengen og mot familien. Slik spenning henger tett sammen med rollekonflikt og med normene og sanksjonene som ulike grupper bruker for å holde medlemmene i linje. Spenninger mellom grupper kan i verste fall føre til utenforskap, fordommer og rasisme.

Endrer identiteten seg gjennom livet?

Ja. Mens den formelle og biologiske identiteten er fast, endrer den sosiokulturelle seg hele tiden. Noen kritikere hevder derfor at identitetsbegrepet er for statisk – at man heller bør interessere seg for selve identifiseringsprosessen og endringer i identitet over livsløpet. Sett slik er identitet noe du gjør, ikke noe du har: du identifiserer deg stadig på nye måter etter hvert som livet endrer seg.

Samtidig viser forskning at tilhørighet er et grunnleggende menneskelig behov. Følelsen av å høre til – til familie, venner, et sted eller en kultur – er en viktig del av psykisk helse og
]. Derfor er identitet ikke bare et teoretisk begrep, men noe som angår deg hver eneste dag.