Roller, status og rollekonflikt forklart

Hva er forskjellen på status og rolle?

Tenk på en lege. Legestillingen er statusen: en gjenkjennelig posisjon med visse plikter og rettigheter. Måten legen snakker, kler seg og oppfører seg på overfor pasienter, er rollen – den forventede atferden i posisjonen. Statusen har du, rollen spiller du.

Sosialpersonen din er satt sammen av flere statuser samtidig. Du kan være datter hjemme, elev på skolen, keeper på fotballaget og kioskarbeider på lørdager. Hver av disse posisjonene har sin egen rolle, med egne forventninger om hvordan du skal oppføre deg.

Sosiologer skiller gjerne mellom tilskrevet status, som du får ved fødselen eller ufrivillig (kjønn, alder, arv), og oppnådd status, som du skaffer deg gjennom innsats (utdanning, yrke, verv i elevrådet). Yrket ditt er oppnådd, å være tenåring er tilskrevet.

Hvilke roller har du selv?

Prøv å liste opp alle statuser du har i løpet av en vanlig dag: sønn eller datter hjemme, elev på skolen, venn i klassen, kanskje storesøsken, lagkamerat eller ansatt i en butikk. Du bytter mellom rollene hele tiden, ofte uten å tenke over det. Hjemme forventes det at du rydder rommet ditt, på skolen at du leverer besvarelser i tide, og på jobben at du møter presis.

Hva er rolleforventninger – og hva skjer hvis du ikke oppfyller dem?

Rolleforventninger er de normene og forventningene omverdenen knytter til en rolle. De kan være formelle, skrevet i lov og regelverk, eller uformelle, uskrevne regler om hvordan man «skal» oppføre seg. Lærerrollen i Norge er for eksempel formelt regulert gjennom lov og regelverk, men også uformelt formet av forventninger fra elever, foreldre, skoleledelse og myndigheter.

Oppfyller du ikke forventningene, kan du bli straffet – det vil si du får en sanksjon. En elev som skulker, får fravær. En bussjåfør som fikler med telefonen mens hen kjører, får bot. Sanksjonene kan altså være både formelle (bot, fravær) og uformelle (at vennene blir misfornøyde fordi du avlyser planene).

Rollekonflikt: når rollene trekker i ulik retning

Rollekonflikt oppstår når du utsettes for motstridende krav og forventninger. Det kan skje mellom to roller du har samtidig: Som elev forventes du å sette av tid til lekser, men som fiolinist forventes du å øve. Timene strekker ikke til, og de to rollene kommer i konflikt.

Konflikten kan også komme innenfra en og samme rolle. En mellomleder i en norsk bedrift presses ofte mellom krav fra toppledelsen og forventninger fra de ansatte i egen avdeling. Skal lederen gjennomføre nedbemanninger sjefen krever, eller støtte folk som hen jobber tett med hver dag?

Rollekonflikt hos politikere: habilitet

I alvorlige tilfeller kan rollekonflikt bli et formelt problem. En politiker som er bedriftseier eller hytteeier, kan risikere at den rollen kommer i konflikt med den politiske beslutningsrollen. Da blir det et habilitetsspørsmål: politikeren kan bli inhabil og må eventuelt frasi seg retten til å delta i beslutningsprosessen. Habilitet betyr kravet om upartiskhet – at du ikke skal dømme eller vedta noe i egen sak.

Frontstage og backstage: Goffmans rollespill

Sosiologen Erving Goffman sammenlignet sosialt liv med teater. Han skiller mellom frontstage – situasjonen der du prøver å oppføre deg som planlagt – og backstage – stedet og tankene der du planlegger hvordan du skal opptre. Før en presentasjon på skolen øver du hjemme (backstage), og i klasserommet leverer du (frontstage).

Ifølge Goffman kan mennesker også manipulere statusene sine og spille på dem til egen fordel. Oppførselen er ikke nødvendigvis naturlig, men et resultat av planlegging for å styre det inntrykket andre får. Dette kalles inntrykkskontroll (impression management). Tenk på hvordan du velger ut bilder og formuleringer på sosiale medier for å fremstå på en bestemt måte.

Når én person har flere roller overfor deg

Noen ganger har samme person flere roller overfor deg samtidig. Kanskje er læreren din også nabo og fotballtrener. Da består relasjonen av flere parallelle rollepar, noe som kalles rollemultipleksitet. I tradisjonelle bygdesamfunn var dette vanlig – de samme menneskene var butikkeier, onkel og lensmann. I store byer er relasjonene oftere rolleunipleks, altså én entydig relasjon.

Endrer rollene seg over tid?

Mange roller fungerer som sosiale institusjoner med en viss stabilitet, men de endres gradvis. Farsrollen har endret seg betydelig i Norge de siste 50 årene, blant annet gjennom fedrekvote i foreldrepermisjonen, men det finnes fortsatt stabile forventninger knyttet til den. Også kjønnsroller er omstridt: teorien om kjønnsroller kritiseres for å se rollene som relativt stabile og noe individer går inn i og «spiller» fritt, mens kritikerne peker på at forventningene til kvinner og menn er vanskeligere å riste av seg enn teorien gir inntrykk av.

Roller henger tett sammen med normer (roller er bygget opp av normer), med sosialisering (du lærer rollene gjennom oppveksten) og med identiteten din – hvilke roller du har og hvordan du håndterer dem, er en sentral del av hvem du er.