Tariffavtale: hva det er og hvem den gjelder

Hvem inngår en tariffavtale – og hvem er dekket?

En tariffavtale har alltid to parter. På arbeidstakersiden må det stå en fagforening – den enkelte arbeidstaker er aldri part. På arbeidsgiversiden kan det stå enten en arbeidsgiverforening, som NHO eller KS, eller en enkelt arbeidsgiver. Oslo kommune inngår for eksempel tariffavtaler direkte med en rekke fagforeninger, uten å gå veien om en arbeidsgiverforening.

Avtalen må alltid være skriftlig og undertegnet av partene. En muntlig avtale med sjefen din om lønn er altså ikke en tariffavtale, uansett hvor god den er. Arbeidstvistloven av 5. mai 2012 definerer tariffavtaler som kollektive avtaler mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening.

Ordet «tariff» har kommet til norsk via fransk og italiensk, opprinnelig fra det arabiske ordet taʿrīf, som blant annet betyr «oppgivelse» eller «fastsettelse». Passende nok handler en tariffavtale nettopp om fastsatte satser og regler i arbeidslivet. Den første landsdekkende tariffavtalen i Norge kom i 1907.

Hva står egentlig i en tariffavtale?

Mange tror tariffavtaler bare handler om lønn. Feil. En typisk avtale regulerer også arbeidstid, skift- og overtidsarbeid, oppsigelsesfrister, ferie, pensjon, permisjoner, medbestemmelse og permittering. Det vil si de fleste vilkårene i arbeidshverdagen din. For å finne ut hva dette betyr for deg, kan du undersøke om du har en tariffavtale på arbeidsplassen.

Noen rettigheter er «tariffestede». Det betyr at de finnes bare fordi de står i en tariffavtale – ikke i loven. Typiske eksempler er avtalefestet pensjon (AFP), femte ferieuke, ubekvemstillegg og minstelønnsordninger. Har ikke arbeidsgiveren din undertegnet noen tariffavtale, kan du ikke kreve slike rettigheter.

Hovedavtale og overenskomst: hva er forskjellen?

En tariffavtale består normalt av to deler, og forskjellen mellom dem er et klassisk eksamensspørsmål.

Hovedavtalen er altså selve grunnloven i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere: Den fastsetter hvordan partene skal samarbeide, hvilke rettigheter tillitsvalgte har, og hvordan konflikter skal løses. Lønn står det ingenting om der. Den første hovedavtalen i Norge ble inngått i 1935 mellom LO og N.A.F., som senere ble NHO. Den la grunnlaget for det samarbeidet som fortsatt preger norsk arbeidsliv – et samarbeid som er forklart nærmere i den norske modellen.

Overenskomsten er delen som reforhandles ved tariffoppgjøret, som regel annethvert år. Da forhandler partene om ny lønn og nye vilkår. Ligger kravene langt fra hverandre, kan mekling etter arbeidstvistloven kapittel 3 bli nødvendig – og i verste fall ender det med streik eller lockout.

Fredsplikt: hvorfor man ikke kan streike når man vil

Når partene har inngått en tariffavtale, gjelder fredsplikt. Det betyr at ingen av dem kan bruke streik, lockout eller annen arbeidskamp for å endre avtalen mens den løper. Arbeidskamp er bare et lovlig pressmiddel når avtalen er i ferd med å utløpe, og den er sagt opp innen fristen.

Det er vanlig med en oppsigelsesfrist på 3 måneder for å si opp en tariffavtale. Fredsplikten gir partene forutsigbarhet i avtaleperioden og er en forutsetning for at tariffavtalene skal ha verdi som stabile rammer for lønn og arbeidsvilkår. Blir partene likevel uenige underveis, kan tvisten løses ved lønnsnemnd, frivillig eller tvungen.

Hvem er dekket – og hvorfor det betyr noe

Tariffestede rettigheter gjelder som hovedregel bare der arbeidstakerne er organisert i fagforeningen, og arbeidsgiver har undertegnet avtalen. Er du ikke medlem, eller har arbeidsgiveren ikke sluttet seg til noen avtale, står du utenfor.

Etter en SSB-måling var drøyt 1,8 millioner arbeidstakere organisert i 2015, og 77 prosent av disse var dekket av en tariffavtale. Tallet var høyere i 2003, da 86 prosent var dekket. Dette er de nyeste tallene fra kildene – dagens dekningsgrad kan være annerledes.

I offentlig sektor finnes det tre tariffområder: ett for staten, ett for Oslo kommune og ett for resten av kommunesektoren. I staten er det arbeidsgiveravdelingen i Arbeids- og administrasjonsdepartementet som fungerer som statens arbeidsgiverpart, mens KS er arbeidsgiverparten for kommunene. I privat sektor består hierarkiet ofte av hovedavtale, overenskomster og særavtaler, for eksempel mellom LO og NHO.

Grunnen til at fagforeninger og tariffavtaler finnes, er at enkeltarbeidstakere har lite forhandlingsmakt alene. Sammen gir de kollektiv makt. Dette henger tett sammen med frontfagsmodellen, som styrer hvordan lønnsveksten bestemmes i Norge, og med fagforeningenes rolle i arbeidslivet. Uansett om du er medlem eller ikke, påvirker tariffavtalene lønnsnivået rundt deg – også på arbeidsplasser uten avtale, fordi uorganiserte arbeidsgivere ofte følger tariffoppgjørene.

Din egen lønn og arbeidsvilkår kan dessuten påvirkes av inflasjonen og konjunkturene, som partene tar hensyn til under forhandlingene.