Streik og lockout: regler og hvordan det fungerer

Når er streik lovlig i Norge?

Du kan ikke bare gå fra jobben når du er misfornøyd med lønnen. Arbeidstvistloven setter strenge vilkår. Først må tvisten være en interessetvist – altså en tvist om å opprette eller endre en tariffavtale. Er tvisten derimot en rettstvist, altså en uenighet om hvordan en eksisterende avtale skal tolkes, er streik ikke tillatt. Da må tvisten løses av domstolene.

For at en streik skal være rettmessig, må partene først ha forhandlet, og mekling etter arbeidstvistloven må være forsøkt. I praksis betyr det at fagforeningen og arbeidsgiveren sitter ned og prøver å bli enige, og at Riksmekleren får et forsøk hvis de ikke kommer videre. De fleste konflikter ender nettopp her – med forlik i meklingen eller enighet i forhandlingene, uten at noen streiker.

Plassoppsigelse og frister: slik iverksettes en streik

Før arbeidskamp må en av partene si opp arbeidsavtalene med det formålet å gjennomføre streik eller lockout. Dette kalles plassoppsigelse. Streik kan iverksettes 14 dager etter at plassene er sagt opp, med mindre tariffavtalen eller annen skriftlig avtale fastsetter en annen oppsigelsesfrist.

Det finnes også en nedkjølingsfrist: Streik eller lockout kan ikke iverksettes før fire virkedager har gått etter at Riksmekleren har mottatt melding om at forhandlingene er brutt eller ikke kom i gang. Når Riksmekleren får en slik melding, kan Riksmekleren i tillegg midlertidig forby arbeidskamp som kan skade allmenne interesser, inntil meklingen er avsluttet. Hver part kan kreve meklingen avsluttet når det har gått ti dager etter at forbudet ble nedlagt – da skal meklingen avsluttes senest fire dager etter at kravet er fremsatt.

Lockout: arbeidsgiverens kampmiddel

Lockout er speilbildet av streik. Da er det arbeidsgiver som stenger arbeidstakere ute fra arbeidet for å tvinge frem en løsning i tvisten – for eksempel ved at en arbeidsgiverforening lukker alle medlemmenes bedrifter. Lockout er lovlig etter de samme reglene som streik: bare i interessetvister, og bare etter at forhandlinger og mekling er forsøkt.

Riksmekleren: den statlige megleren

Riksmekleren er et statlig organ som mekler i arbeidskonflikter. Oppgaven er å få partene til å møtes på et forlik, gjerne ved å finne kompromisser ingen av dem hadde lagt på bordet selv. Riksmekleren mekler i de fleste store lønnsoppgjør i Norge, og systemet er en viktig grunn til at det norske arbeidslivet er fredelig sammenlignet med mange andre land.

Meklingen er frivillig i den forstand at ingen kan tvinges til å godta et forlik. Men partene kan ikke bare avbryte når de vil – fristene i arbeidstvistloven sørger for at begge sider får tid til å tenke seg om før arbeidskamp blir virkelighet.

Tvungen lønnsnemnd: når staten griper inn

Noen konflikter blir så alvorlige at staten blander seg inn. Hvis en streik eller lockout kan føre til fare for liv, helse eller sikkerhet, eller andre alvorlige samfunnskonsekvenser, kan regjeringen stanse konflikten med tvungen lønnsnemnd. Konflikter som rammer helsevesenet, transport eller olje- og gassproduksjon, har flere ganger endt slik.

Norge har ingen generell lov om tvungen lønnsnemnd. Hver gang må Stortinget vedta en egen særlov – eller regjeringen vedta en provisorisk anordning hvis Stortinget ikke er samlet. Før regjeringen griper inn, kaller arbeids- og inkluderingsministeren partene inn til et møte der de får en siste sjanse til å stoppe konflikten selv. Ved tvungen lønnsnemnd overtar Rikslønnsnemnda tvisten, og nemndas kjennelse får virkning som en tariffavtale mellom partene.

Tvungen lønnsnemnd er omstridt. Kritikere mener det undergraver arbeidstakernes rett til arbeidskamp, siden Stortinget i praksis bestemmer utfallet av en tvist partene selv skulle løse. Andre mener det er nødvendig for å beskytte tredjeparter som pasienter og reisende mot konsekvenser av en konflikt de ikke er en del av. I enkelte tilfeller har partene til og med tatt ut medlemmer på en måte som skaper fare for liv og helse – bevisst, for å «styre» mot et inngrep og komme seg ut av en fastlåst konflikt.

Streik og maktforholdet i arbeidslivet

Arbeidskamp handler i bunn og grunn om makt. En enkelt arbeidstaker har lite å stille opp mot en arbeidsgiver, men samlet i en fagforening kan arbeidstakerne stoppe produksjonen og presse frem bedre lønn og vilkår. Arbeidsgiverne har lockout som motstykke. At begge sider har lovlige kampmidler, er en del av den norske modellen med trepartssamarbeid mellom staten, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene.

Reglene om arbeidskamp er også et eksempel på hvordan sosial kontroll og rettsstaten setter rammer for konflikt: Kampen er tillatt, men bare innenfor faste spilleregler. Bryter en fagforening eller arbeidsgiver reglene, kan det medføre erstatningsansvar. Rettighetene dine på jobb står i Arbeidsmiljøloven, og i frontfagsmodellen kan du se hvordan lønnsveksten i Norge bestemmes.