Personlig budsjett: slik setter du opp et budsjett

Forskjellen på budsjett og regnskap

Mange blander disse to sammen. Et budsjett er en plan for hvordan du vil bruke pengene dine i tiden fremover. Et regnskap er en oversikt over hva du faktisk fikk i inntekter og faktisk brukte. Budsjettet skriver du før måneden begynner, regnskapet fører du etterpå.

De to hører sammen: Du bruker regnskapet til å følge opp budsjettet. Planla du 1 500 kroner til mat, men brukte 2 200? Da vet du at noe må justeres neste måned. Ifølge SIFO er den beste måten å lage et personlig budsjett på nettopp å føre regnskap over eget forbruk en tid og bruke dette som utgangspunkt.

Disse fire postene skal være med i budsjettet

Et budsjett bør inneholde fire hovedelementer: inntekter, faste utgifter, variable utgifter og sparing. Bruk inntekt etter skatt som utgangspunkt – det er det som faktisk kommer inn på kontoen din. Variable utgifter kan også omfatte pengespill – et forbruk som er strengt regulert i Norge, og som du kan lese om i regelverket for pengespill. For utgifter til spill og underholdning er det lurt å sette en fast månedlig grense på forhånd – se for eksempel denne guiden til å legge et spillbudsjett.

Legg gjerne sparing inn som en fast post, på samme måte som husleien. Da sparer du før du får brukt pengene, ikke bare det som blir til overs.

Månedsbudsjett og årsbudsjett – hvorfor du trenger begge

Et månedsbudsjett gir deg oversikt over en vanlig måned, men noen inntekter og utgifter kommer ikke hver måned. Derfor anbefales det å sette opp både et månedsbudsjett og et årsbudsjett.

I årsbudsjettet må du ta med ting som ferie, julegaver, forsikringspremier som betales én gang i året, bilvedlikehold og skoleutgifter. Lurt trikk: del de årlige utgiftene på tolv, og sett av beløpet hver måned. Da er pengene der når regningen kommer.

Årsbudsjettet er også verktøyet når du skal planlegge store anskaffelser. Før du for eksempel skal kjøpe bolig, setter du opp budsjett på forhånd for å se om du kan betjene et lån – bankene krever ofte en slik oversikt i lånsøknaden. Før du tar opp lån, bør du dessuten forstå hvordan renter og lån virker.

Slik setter du opp budsjettet steg for steg

1. Før regnskap i en måned eller to, gjerne med mobilbankens innsiktsfunksjon, slik at tallene dine er virkelige og ikke gjett.
2. List opp alle inntekter etter skatt for en typisk måned.
3. List opp de faste utgiftene dine – alt du må betale uansett.
4. Estimer de variable utgiftene basert på regnskapet ditt.
5. Sett av et fast beløp til sparing, inkludert en buffer til uforutsette utgifter.
6. Summer opp: Er inntektene større enn utgiftene? Hvis ikke, må du justere – og det er de variable utgiftene som er lettest å endre.

Hvor finner du en budsjettmal?

Du trenger ikke lage alt fra bunnen av. Flere banker tilbyr ferdige verktøy: DNB har en budsjettmal på nett, og mobilbanktjenesten «Innsikt» deler forbruket ditt inn i kategorier som mat og drikke, bolig, strøm, transport og shopping – og sammenligner forbruket mot inntekten din.

Vil du sammenligne deg med andre, kan du bruke SIFOs referansebudsjett. SIFO (ved OsloMet) viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer husholdninger, oppdatert med 2026-tall. Det finnes også en kalkulator der du kan regne ut ditt eget budsjett og sammenligne eget forbruk med referansebudsjettet.

Det er verdt å vite hva referansebudsjettet faktisk viser: Det er ikke et statistisk gjennomsnitt over hva nordmenn bruker, men hva fagfolk mener inngår i et akseptabelt forbruksnivå, med varer av alminnelig bra kvalitet. Det dekker heller ikke alt – bolig, strøm og andre boutgifter, tobakk og alkohol, helsetjenester utover ett årlig lege- og tannlegebesøk, kostbare fritidsinteresser, feriereiser og «uteliv» er ikke med.

Referansebudsjettet er også et såkalt «suppleringsbudsjett» eller «langtidsbudsjett»: Man setter av penger hver måned for å ha råd til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som kjøleskap, komfyr og vaskemaskin. Samme prinsipp kan du bruke selv – en familie som setter av et fast beløp hver måned til hvitevarer, møbler og elektronikk, følger nettopp dette langtidsprinsippet.

Hvorfor budsjett betyr noe for resten av økonomien din

Et budsjett er ikke bare for dem som har det vanskelig økonomisk. Det er et verktøy for alle – for å planlegge sparing, sjekke om du har råd til en leilighet, eller bare unngå at kontoen går tom før lønnsdagen.

Budsjettet knytter også sammen begreper du møter i resten av samfunnsfaget. Prisene i de variable utgiftene dine påvirkes av inflasjon og konsumprisindeksen (KPI) fra SSB, som også brukes til å oppdatere SIFOs referansebudsjett årlig. Og inntekten din etter skatt avhenger av skattesystemet. Forbruket ditt har også en samfunnsside – hva pengene går til, betyr noe for forbruk og bærekraft. Har du inntekter fra jobb, er det lurt å kjenne rettighetene dine i sommerjobb og deltidsjobb.