Subkultur og ungdomskultur: hva det er, med eksempler

Ordet subkultur kommer fra latin: «sub» betyr «under». En subkultur lever altså innenfor en større kultur, men har noe tillegg som skiller den ut: en egen musikksmak, klesstil, humor, egne forbilder eller egne normer for hva som er kult og hva som er teit. Tenk på klassen din: Noen er på fotballtrening hver dag, andre spiller dataspill sammen på nettet hver kveld, og noen er mest opptatt av klesmerker og fest. Det er ungdomskulturer i praksis.

Subkulturer er ikke noe negativt i seg selv. De fleste er helt harmløse fellesskap som gir unge en følelse av tilhørighet. Samtidig viser historien at enkelte subkulturer kan utvikle seg i en destruktiv retning – det skal du få eksempler på lenger ned.

Hva kjennetegner en subkultur?

En subkultur har vanligvis flere av disse trekkene:

• Egen stil: klær, frisyre, tatoveringer eller andre ytre tegn som viser tilhørighet.
• Egne normer og verdier: uformelle regler for hvordan man oppfører seg i gruppen. Les mer om dette i normer og verdier.
• Egen musikk og egne medier: bestemte band, plattformer, memes eller influensere som bare de «innsatte» forstår.
• Egne forbilder: idoler eller ledere som gruppen ser opp til.

Subkulturer dannes etter interesser, sosial bakgrunn, bosted og etnisitet. Et gaming-miljø, et trossamfunn for unge og et bilmiljø kan alle være subkulturer – de er bare bygget rundt ulike fellesinteresser. Slike grupper er også en del av sosialiseringen din: Du lærer normer og identitet ikke bare hjemme og på skolen, men også i gruppene du velger selv. Les gjerne mer om hvordan fellesskap former deg i artikkelen om identitet.

Hvorfor oppstår ungdomskulturer?

Ungdomskulturer oppstår fordi unge trenger å finne ut av hvem de er – uten å bare kopiere foreldregenerasjonen. Gruppen blir et sted å prøve ut identitet, status og verdier på egen hånd. Sosiologer beskriver dette som en del av overgangen fra barn til voksen: Du løsriver deg gradvis fra familien og skaper din egen rolle og status i et fellesskap av jevnaldrende.

Ungdomskultur som eget fenomen ble synlig i mediebildet særlig etter andre verdenskrig. Rockemusikken utfordret den konservative foreldregenerasjonen, og plutselig var det en tydelig generasjonskløft: De unge hørte på én type musikk, de voksne på en annen. Det oppsto til og med en hel industri rundt tenåringskulturen, med plater, klær og blader rettet mot unge. Rock ‘n’ roll-ungdomskulturen utviklet seg etter hvert fra subkultur til mainstream – altså til noe dominerende og utbredt i hele kulturen.

Subkultur, ungdomskultur og motkultur: forskjellen

De tre begrepene henger sammen, men betyr ikke det samme:

Alle motkulturer er subkulturer, men ikke alle subkulturer er motkulturer. Et gaming-miljø er sjelden ute etter å velte samfunnsorden – medlemmene vil bare spille sammen. En motkultur derimot utfordrer hovedkulturen direkte, ofte med skarpe politiske meninger og tydelige ytre stiltrekk.

I norsk historie finner du flere motkulturelle bevegelser som senere ble store folkebevegelser: avholdsbevegelsen (mot alkohol), målrørsla (for nynorsk språk) og arbeiderbevegelsen. De startet som opposisjon til det rådende, men endte med å prege hele det norske samfunnet. I den vestlige verden var motkulturen mest synlig i 1960- og 1970-årene, da hippiebevegelsen protesterte mot gamle normer, militær opprustning og forbrukersamfunnet.

Norske eksempler på subkulturer

Svartmetall på 1990-tallet

Det mørkeste eksempelet fra norsk historie er svartmetallmiljøet tidlig på 1990-tallet. Miljøet var i opposisjon til kristne verdier, og flere titalls kirkebranner ble knyttet til det – deriblant nedbrenningen av Fantoft stavkirke i 1992. To drap ble også begått i miljøet. Eksempelet brukes ofte for å vise at subkulturer i ytterste konsekvens kan utvikle seg til noe farlig – men husk at dette er et unntak, ikke regelen.

Emo på 2000-tallet

Emo-subkulturen oppsto i kjølvannet av hardcorepunken i Washington DC på 1980-tallet, og var stor i Norge på 2000-tallet. Emo-ungdommene gjorde opprør mot det de kalte «perfeksjonstyrranniet» – kravet om alltid å virke lykkelig og vellykket. Med tette klær, mørkt hår og følelsesladet musikk skapte de et rom der det var greit å vise sårbare følelser.

Hiphop

Hiphop-miljøet i Norge er et eksempel på en subkultur som ofte er samfunnskritisk, men inkluderende. Duoen Karpe representerer en tradisjon innen hiphop som handler om viljen til inklusjon og et større «vi» – musikk som samler mennesker på tvers av bakgrunn, i stedet for å stenge dem ute.

Idrett, gaming og andre fritidsfellesskap

Ikke alle subkulturer handler om musikk eller opprør. Miljøene rundt idrett, gaming, politikk og religion er også subkulturer, dannet gjennom fritidsinteresser. De har egne klesskoder, egne ord og egne helter – akkurat som punkere eller hippier hadde det.

Hvordan internett har endret subkulturer

Før måtte du bo i samme by som de du delte interesser med. I dag kan du finne fellesskap med ungdom fra hele verden på nettet, og mange nye, globale subkulturer har oppstått der. Dette gir unge flere muligheter til å finne likesinnede – uansett hvor de bor.

Men nettet har også en mørk side. «Incel»-kulturen er et eksempel på en subkultur som oppsto på nettet, og som med tiden ble dominert av menn med svært konservative normer om kjønn og seksualitet. Den viser at fellesskap på nett kan forsterke holdninger som de fleste i samfunnet ville avvist. Hvordan sosiale medier former slike miljøer, er derfor et tema du kan drøfte i en prøve – både de inkluderende og de destruktive sidene.

Hvorfor betyr subkulturer noe for samfunnet?

Subkulturer er en del av det kulturelle mangfoldet i Norge. De gjør samfunnet mer variert, og de fungerer som en motor for endring: Mye av det som i dag er helt normalt – for eksempel populærmusikk og moderne klesstil – har røtter i subkulturer eller motkulturer. Samtidig kan sterke subkulturer skape fordommer: Tenk på hvor fort noen dømmer unge på grunn av klærne eller musikken deres. Å forstå subkulturer gjør det derfor lettere å unngå å sette alle unge i én og samme boks – ungdom er ikke én gruppe, men mange svært ulike grupper.