Samfunnsvitenskapelig metode: kvalitativ og kvantitativ

Hvordan velger du metode?

Valget av metode styres av to ting: hvilket samfunnsforhold du skal undersøke, og hva problemstillingen din er. Spørsmål om omfang eller hyppighet – «hvor mange elever har hatt sommerjobb?» – krever kvantitativ metode. Spørsmål om erfaringer, relasjoner eller meningsinnhold i tekster – «hvordan opplever unge flyktninger hverdagen i Norge?» – krever kvalitativ metode.

Noen problemstillinger kan bare undersøkes kvantitativt. Meningsmålinger før et stortingsvalg skal si noe om hele befolkningen, og da trenger forskeren tall fra et representativt utvalg, valgt ut etter prinsipper som sikrer at resultatene kan generaliseres. Et representativt utvalg er en gruppe informanter som speiler den større gruppen du vil si noe om.

Kvantitativ metode: forskning i bredden

Et kvantitativt forskningsopplegg gir mange informanter relativt få spørsmål med begrensede svaralternativer, ofte via et spørreskjema. Deretter analyseres svarene med statistiske metoder, som tabellanalyse, korrelasjonsanalyse og regresjonsanalyse. Formålet er gjerne statistisk generalisering eller presis testing av en hypotese – en antakelse om en sammenheng som kan testes.

Ulempen med kvantitativ metode er lite fleksibilitet. Du kan ikke endre spørsmålene underveis, forfølge nye spor eller stille oppfølgingsspørsmål. Det er også vanskeligere å avsløre uærlige svar, siden du ikke kjenner informantene.

Kvalitativ metode: forskning i dybden

Kvalitative data foreligger vanligvis i form av tekst, i motsetning til kvantitative data som uttrykkes i tall. De viktigste metodene for innsamling er deltakende observasjon (der forskeren selv deltar i miljøet som studeres), ustrukturerte intervjuer og kvalitativ innholdsanalyse av tekster.

Formålet er sjelden å generalisere. Kvalitative studier sikter ofte mot dybdekunnskap, helhetlig forståelse av kontekster, eller å utvikle begreper og formulere hypoteser som senere kan testes kvantitativt. Fordelen er fleksibiliteten: Under et intervju kan du stille oppfølgingsspørsmål og grave der svarene blir mest givende.

Slik gjennomfører du en spørreundersøkelse

En spørreundersøkelse (survey) er strukturert utspørring med faste spørsmål. Du skiller mellom lukkede spørsmål, der informantene velger mellom ferdige svaralternativer, og åpne spørsmål, der de skriver fritt. Lukkede spørsmål er lettere å analysere og sammenligne, mens åpne spørsmål gir mer varierte svar.

1. Bestem problemstillingen din først – den styrer alt det andre.
2. Velg utvalget. Vil du si noe om hele skolen, må du ikke bare spør klassen din.
3. Formuler spørsmålene. Unngå ledende spørsmål som presser informantene mot ett svar.
4. Samle inn svarene og analyser dem, for eksempel med prosentregning eller tabeller.

Du trenger ikke alltid samle inn egne data. Eksisterende statistikk, som tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), kan brukes som kvantitative data. Fordelen er at SSB ofte bruker sannsynlighetsutvelging, som gjør resultatene generaliserbare. Ulempen er at statistikken kanskje ikke passer til akkurat din problemstilling.

Reliabilitet og validitet: kvalitetskravene

Reliabilitet handler om datamaterialets pålitelighet: Gir metoden samme resultat hvis den gjentas? Validitet handler om gyldigheten: Måler undersøkelsen faktisk det den skal måle, og er den relevant for problemstillingen? En spørreundersøkelse om skoleslitasje har lav validitet hvis spørsmålene egentlig måler hvor mye elevene jobber.

Disse kravene gjelder både kvalitative og kvantitative data. Kvalitative data kan ikke kvalitetssikres med standardiserte tester, men de skal likevel være pålitelige og gyldige.

Etikk og kombinasjon av metoder

Når du samler inn data, gjelder etiske krav. Deltakerne skal behandles med respekt og være anonyme, svarene skal behandles konfidensielt, og du bør unngå sårbare temaer som vold i nære relasjoner. Dette gjelder både i forskning og i skoleundersøkelser.

I større prosjekter er det vanlig å kombinere kvalitative og kvantitative data. Dette kalles metodetriangulering, eller mixed methods. En forsker kan for eksempel først intervjue noen elever om hvordan de opplever presset på skolen, og deretter lage en spørreundersøkelse for å finne ut om erfaringene gjelder for mange. Metoden du velger, bør du også kunne vurdere kritisk som en kilde – hvem har samlet inn tallene, og til hvilket formål?