Problemstilling og hypotese: slik lager du en god problemstilling

Hva er forskjellen på tema, problemstilling og hypotese?

Tenk på oppgaven din som en trakt: Du starter med et bredt tema, spisser det til en problemstilling, og gjetter på svaret i en hypotese. Temaet er det store området, for eksempel «ungdom og sosiale medier». Problemstillingen er det presise spørsmålet du faktisk skal besvare. Hypotesen er det svaret du tror på før du har undersøkt noe som helst.

Sammenhengen ser slik ut:

Forskningsspørsmål er i praksis det samme som problemstilling – det er spørsmålet undersøkelsen skal besvare. Noen fagmiljøer skiller mellom begrepene, men i samfunnsfag på skolen kan du bruke dem om hverandre.

Slik lager du en god problemstilling

En god problemstilling er kort, konkret og presis – vanligvis formulert i én setning og ett enkelt spørsmål. Bruk spørreord som hva, hvem, hvor, hvilke, hvordan og hvorfor. Formulerer du den som et ja/nei-spørsmål, for eksempel «Har gutter og jenter ulike holdninger til kriminalitet på min skole?», er det også helt greit.

Problemstillingen bør inneholde tre ting: hvem du undersøker (en avgrenset gruppe), hva du vil finne ut, og hvor eller i hvilken sammenheng. Samtidig må svaret kunne brukes til noe – problemstillingen bør si noe om problemets omfang eller mulige konsekvenser.

Et viktig krav er at svaret ikke kan være åpenbart. Undersøker du noe alle allerede vet svaret på, lærer ingen noe nytt. En god problemstilling åpner for refleksjon og diskusjon, ikke bare bekreftelse av det du allerede tror.

Hva betyr det at problemstillingen er forskbar?

En problemstilling må være forskarbar – altså mulig å undersøke i praksis. Det betyr to ting: Du må kunne få tak i de personene eller enhetene du vil studere, og du må kunne finne informasjon om det du vil måle.

Vil du intervjue terrorister om hvorfor de ble radikalisert, er det lite praktisk for en elev. Vil du derimot spørre medelever om holdninger til ekstremisme på nett, er dataene helt innen rekkevidde. Avgrensning er løsningen: Bestem hvilke personer, hvilket sted og hvilket tidspunkt undersøkelsen gjelder for.

Er problemstillingen bred, kan du dele den opp i enklere underspørsmål. Undersøker du hatytringer mot ungdom, kan underspørsmålene være: Hvilke typer hatytringer opplever ungdommer? På hvilke plattformer skjer det? Og hvordan påvirkes de selv?

Hvordan lager og tester du en hypotese?

En hypotese er en kvalifisert gjetning eller påstand om hvordan noe henger sammen. Den må være spesifikk og testbar, slik at dataene dine kan føre til at du aksepterer eller avviser den. En hypotese som er umulig å avvise, som «i morgen kommer det enten til å regne eller ikke», duger ikke. Vage ord som «kan» gjør den også utestbar.

Når du tester hypotesen, samler du inn data, for eksempel gjennom en spørreundersøkelse eller intervju. Deretter sammenligner du funnene med påstanden din. Blir hypotesen avvist, har du ikke feilet – resultatet er like korrekt og relevant som en bekreftelse. Begge deler gir ny kunnskap.

Når du skal samle inn data og vurdere kildene dine, er innføringen i samfunnsvitenskapelig metode og oversikten over kildekritikk gode steder å gå videre.

Årsak og virkning: uavhengig og avhengig variabel

Mange problemstillinger undersøker årsaksforhold. Da trenger du to begreper: Den uavhengige variabelen er den som påvirker – årsaken. Den avhengige variabelen er den som blir påvirket – resultatet.

Undersøker du om kjønn påvirker skolematvaner, er kjønn den uavhengige variabelen og matvanene den avhengige. Hypotesen din blir da en påstand om sammenhengen mellom dem: «Jenter og gutter har ulike skolematvaner.»

Abstrakte begreper som «kroppspress» må også gjøres målbare og konkrete før du kan måle dem. Dette kalles operasjonalisering – du bestemmer deg for hvilke spørsmål i undersøkelsen som faktisk fanger opp begrepet.

Hvorfor problemstillingen styrer hele oppgaven

Problemstillingen er ikke bare et spørsmål øverst på siden. Den styrer hele undersøkelsen: hvilke metoder du velger, hvem du spør, hvilke spørsmål du stiller, og hvordan du analyserer svarene. Endrer du problemstillingen underveis, må du ofte endre resten av oppgaven også.

Velg gjerne et tema du kan knytte til flere deler av faget, for eksempel sosiale medier, kriminalitet eller sosial ulikhet. Da blir oppgaven både lettere å skrive og mer interessant å lese. Og på eksamen er det nettopp evnen til å avgrense og spisse et spørsmål som blir vurdert – ikke hvor stort temaet ditt er.