Nettvett: regler for trygg og lovlig nettbruk

Du bruker sannsynligvis nettet flere timer hver dag. Ifølge Medietilsynet har nesten alle norske barn mellom ni og elleve år egen mobil, og ifølge SSBs mediebarometer bruker barn mellom ni og femten år i snitt 3 timer og 25 minutter på nettet på fritiden. Med så mye tid på nettet trenger du regler for hvordan du oppfører deg – både de uformelle rådene og lovene. Når du bruker nettet til spill og avkobling, handler digital fritid og kildekritikk også om å vurdere informasjonen du møter.

Nettvett består av to deler. Den første er uformelle råd om god oppførsel, som du finner hos nettvett.no, Redd Barna og politiet. Den andre er formelle regler: personopplysningsloven, åndsverkloven og straffeloven. Mange tror nettvett bare er «fine manerer» på nettet, men mye av det vi kaller nettvett er altså nedskrevet i lov. Bryter du reglene, kan du i verste fall straffes.

Når trenger du samtykke for å dele bilder?

Etter åndsverkloven § 104, «retten til eget bilde», kan du ikke publisere eller dele portrettbilder av bestemte personer uten samtykke. Et portrettbilde er et bilde der én eller flere personer er hovedmotivet – for eksempel et nærbilde av en venn, en klassekamerat eller en lærer.

Unntaket er situasjonsbilder. Det er bilder der selve hendelsen er hovedmotivet, for eksempel 17. mai-toget, en fotballkamp eller en demonstrasjon. Slike bilder kan gjengis offentlig uten samtykke, forutsatt at hendelsen har allmenn interesse. Men personopplysningsloven gjelder likevel hvis enkeltpersoner kan gjenkjennes på bildet.

Grensen mellom portrettbilde og situasjonsbilde er ikke alltid skarp. En god tommelfingerregel: Er personen hovedgrunnen til at du tar bildet? Da er det portrettbilde, og du trenger samtykke.

Gjelder reglene også i lukkede grupper?

Ja. Samtykkekravet gjelder også deling i lukkede Facebook-grupper, Snapchat-grupper og meldingstråder. Det gjelder til og med direktestrømming, selv om opptaket ikke lagres noe sted. At «bare vennene mine ser det», er altså ikke et argument.

Blir det konflikt, er det deg som deler bildet som må bevise at et gyldig samtykke faktisk er gitt. Det er ikke den som er avbildet som må bevise at du ikke hadde lov.

Bilder av barn: egne regler

Barn kan ikke gi gyldig samtykke selv. Foresatte må samtykke på barnets vegne. Derfor må skoler og barnehager bruke egne samtykkeskjemaer der foresatte godkjenner publisering av bilder, for eksempel på skolens nettside. Foresatte kan når som helst trekke samtykket tilbake, og da må bildene tas ned.

Bildevernet i åndsverkloven varer lenge: det gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av dødsåret.

Nakenbilder og bilder av mindreårige: straffeloven

Her er reglene strenge. Etter straffeloven § 311 er det ulovlig å ta, ha eller dele bilder eller filmer som seksualiserer personer under 18 år. Det finnes et smalt unntak for jevnaldrende mellom 16 og 18 år som tar og har et slikt bilde med samtykke. Men deling er aldri omfattet av unntaket – å vise bildet videre til andre er alltid ulovlig.

Det kan også være ulovlig å sende nakenbilder til personer under 16 år, eller til personer som ikke ønsker å motta dem, jf. straffeloven § 305 og § 298.

Å «avsløre» kriminelle på nettet kan være straffbart

Si at du filmer noen som stjeler i en butikk, og legger opptaket på Facebook for å avsløre gjerningspersonen. Det kan i seg selv medføre straffansvar. Riktig fremgangsmåte er å overlevere opptaket til politiet, som kan bruke det i en straffesak. Publiserer du det selv, risikerer du å bli straffet – og du kan skade etterforskningen.

Nye regler på vei: DSA og aldersgrenser

Regjeringen har gjennomført EUs regelverk Digital Services Act (DSA) i norsk lov, i digitalsikkerhetsloven kapittel 3. Det innebærer blant annet forbud mot adferdsbasert markedsføring rettet mot mindreårige og forbud mot manipulativt design i apper og nettsider. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har hovedansvar for tilsynet. Også pengespill på nett er strengt regulert i Norge – se regelverket for pengespill for hvem som faktisk har lov til å tilby spill.

Regjeringen har også foreslått en aldersgrense på 15 år for sosiale medier, og vil heve aldersgrensen for når barn selv kan samtykke til behandling av personopplysninger fra 13 til 15 år. Merk at dette per oktober 2026 er tiltak og utredninger – ikke vedtatt lov.

Dine rettigheter når noen deler bilder av deg

Hva gjør du hvis noen deler bilder av deg uten samtykke? Du kan kreve bildet slettet, klage til Datatilsynet, og ved krenkende eller straffbare bilder kan du anmelde saken til politiet. Kjenner du til personvernrettighetene dine etter GDPR, vet du også at du har rett til innsyn og sletting av egne personopplysninger.

Nettvett henger tett sammen med hvordan sosiale medier påvirker deg og samfunnet, og med begrepet digital dømmekraft – evnen til å vurdere hva som er trygt, etisk og lovlig å gjøre på nettet. I skolen skal du etter 10. trinn i samfunnsfag reflektere over egne digitale spor, privatliv og opphavsrett, så dette er et tema du kan få på prøve og eksamen.

Nettvettregler du kan bruke hver dag

• Spør om samtykke før du deler bilder av andre – også i lukkede grupper.
• Ikke del videre noe som er sendt til deg i fortrolighet.
• Tenk på at alt du legger ut, kan bli liggende der lenge: digitale spor er vanskelige å slette.
• Vis respekt i kommentarfeltet – bak hver skjerm sitter et menneske.
• Si ifra til en voksen, eller rapporter til de som jobber mot mobbing, hvis du opplever noe ubehagelig.
• Sjekk kilder før du deler nyheter – kildekritikk er en del av nettvettet.