Innvandring til Norge: årsaker, tall og begreper

Hvem regnes som innvandrer i norsk statistikk?

I hverdagen brukes ordet innvandrer om alle som har flyttet til Norge fra et annet land. Men Statistisk sentralbyrå (SSB) har en presis definisjon: En innvandrer er en person som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre – og fire utenlandsfødte besteforeldre – og som har flyttet til Norge.

Definisjonen har en konsekvens mange ikke kjenner til: Et barn av norske foreldre som er født i utlandet, for eksempel fordi familien jobbet der, regnes ikke som innvandrer. Og barn av innvandrere som er født her i landet, er heller ikke innvandrere. De utgjør en egen gruppe som SSB kaller norskfødte med innvandrerforeldre.

Ved årsskiftet 2025/2026 var det 238 507 norskfødte med innvandrerforeldre i Norge, 4,2 prosent av befolkningen. Denne gruppen vokser raskere enn innvandrergruppen selv, med 3,6 prosent fra året før.

Hvor mange innvandrere bor i Norge?

Ved inngangen til 2026 bodde det 987 120 innvandrere i Norge. Det tilsvarer 17,5 prosent av befolkningen, altså omtrent hver sjette person. Antallet økte med 2,3 prosent fra året før.

Den største innvandrergruppen kommer fra Polen, med nesten 112 000 personer per 1. januar 2026. På andre plass kommer Ukraina med nesten 85 500. Polakkene kom først og fremst som arbeidsinnvandrere etter at Polen ble medlem av EU i 2004. Fra 2007 til 2011 vokste antall bosatte polakker med 10 000–13 000 hvert år.

Ukrainerne er en nyere gruppe. Da Russland startet fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022, økte antall bosatte personer med ukrainsk bakgrunn med 30 300 på ett år. I 2025 var veksten bare 5 800.

Samlet har 1 216 482 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge siden 1990. Veksten i bosatte innvandrere i 2025 var på 22 000 personer – den laveste på flere år.

Hvorfor flytter folk til Norge?

SSB deler innvandringen inn i fem hovedgrunner: flukt, familie, arbeid, utdanning og annet, i tillegg til en liten gruppe med ukjent grunnlag. I 2025 fordelte innvandringen av ikke-nordiske statsborgere seg slik:

Flukt var den største enkeltgrunnen i 2025, men fluktinnvandringen falt kraftig – med 39,2 prosent fra 2024. Familieinnvandringen gikk derimot opp, med 7,4 prosent til 12 995 personer. Til sammen innvandret 40 982 ikke-nordiske statsborgere i 2025, en nedgang på 21,3 prosent fra året før.

Merk at nordiske statsborgere ikke er med i denne statistikken. En svensk som flytter til Norge for å jobbe, registreres ikke med innvandringsgrunn, fordi nordiske borgere kan bo og arbeide fritt i hele Norden.

Fra asylsøker til statsborger

En asylsøker er en person som har søkt om beskyttelse i Norge, men som ikke har fått søknaden avgjort. Får personen ja, blir han eller hun flyktning med lovlig opphold. SSBs befolkningsstatistikk omfatter bare personer med lovlig opphold – asylsøkere med uavklart søknad er ikke med i tallene.

Etter noen års botid kan innvandrere søke om norsk statsborgerskap, altså formelt medlemskap i den norske staten. I 2025 fikk 41 100 personer norsk statsborgerskap – et av de høyeste antallene som er registrert. Blant de største gruppene var svensker og russere.

Hvordan går det med innvandrere i Norge?

Innvandrere er en svært sammensatt gruppe, men statistikken viser noen gjennomgående forskjeller i levekår. I 4. kvartal 2024 var 67,7 prosent av innvandrere i alderen 20–66 år sysselsatt, mot 79,7 prosent i resten av befolkningen. Forskjellen varierer mye mellom grupper: Arbeidsinnvandrere fra Norden og Vest-Europa har som regel høy sysselsetting, mens grupper som kom via flukt bruker ofte lengre tid på å komme inn i arbeidslivet.

Boligeierskapet viser et lignende mønster: 62 prosent av personer med innvandrerbakgrunn eier bolig, nesten 25 prosentpoeng lavere enn i den øvrige befolkningen (2025/2026). Slike tall sier noe om sosial ulikhet i Norge og brukes ofte i diskusjoner om likeverd og deltakelse.

Innvandringens betydning for samfunnet

Innvandring endrer Norge på flere måter. Befolkningen vokser, arbeidsmarkedet får nye arbeidstakere, og kulturelt mangfold øker – fra mat, musikk og religion til nye tradisjoner i lokalmiljøet. Mat, musikk og religion fra hele verden er en del av det flerkulturelle samfunnet.

Samtidig skaper innvandring debatt. Noen peker på at Norge trenger arbeidsinnvandrere fordi befolkningen eldes, og at mangfold beriker kulturen. Andre er bekymret for press på boligmarkedet, lønnsnivået eller integreringen av grupper som står lenge utenfor arbeidslivet. Slike drøftinger hører hjemme i faget, og ofte møter fordommer og stereotypier i debattene om innvandring.

Innvandrere som bosetter seg i Norge, får samme rettigheter og plikter som andre innbyggere: skatt, skolegang for barna og tilgang til velferdsstatens tjenester. Veien videre inn i samfunnet kalles integrering.

Internasjonale hendelser styrer strømmene

Innvandringen til Norge påvirkes sjelden av norsk politikk alene. Store internasjonale hendelser setter sporene: EU-utvidelsen østover i 2004 åpnet for den polske arbeidsinnvandringen, og krigen i Ukraina fra 2022 førte titusener av ukrainere til Norge med midlertidig kollektiv beskyttelse. Flyktningstrømmene i 2015 og krigen i Ukraina er klassiske eksempler på hvordan globaliseringen og konflikter i andre verdensdeler endrer befolkningen her hjemme. Bakgrunnen for flyktningene står du mer om i guiden om flyktninger og asyl.