Allehelgensdag: historie og tradisjoner i Norge

Når feires allehelgensdag i Norge?

Datoen avhenger av hvem som feirer. Den norske kirke feirer allehelgensdag første søndag i november, mens Den katolske kirke holder seg til 1. november. I 2026 faller første søndag i november på 1. november, så da treffer begge datoene samme dag.

Kvelden før kalles allehelgensaften. Fordi Den norske kirke flyttet feiringen fra 1. november til første søndag i november, har allehelgensaften mistet sin faste dato. Det er også grunnen til at sammenhengen med halloween er blitt mindre synlig i Norge.

Er allehelgensdag en fridag?

Nei. Allehelgensdag står ikke på listen over offentlige helligdager i Norge, så skoler og arbeidsplasser har vanlig dag. Dette er et godt eksempel på forskjellen mellom stat og kirke: En kirkelig høytid kan markeres av kirken uten at staten har gjort den til fridag. Sammenlign med pinse, som fortsatt er offentlig helligdag.

Fra helgenfest til minnedag: historien

Allehelgensdag oppsto som en fest for alle helgener som ikke har sin egen dag i kirkeåret. Kirken begynte å feire en slik minnedag for navnløse helgener på slutten av 700-tallet. I starten ble dagen feiret 13. mai, men på 700–800-tallet ble den flyttet til 1. november. I 835 fastsatte pave Gregorius IV 1. november som offisiell dato.

I Norge var allehelgensdag helligdag i flere hundre år, og dagen har egne merker i primstaven – den gamle kalenderstaven med merker for alle årets merkedager. Dagen het også helgemess, et navn som fortsatt lever i enkelte lokaltradisjoner.

Hvorfor mistet dagen helligdagstatusen i 1770?

26. mai 1770 undertegnet kong Christian VII festdagsreskriptet, som kraftig reduserte antallet helligdager i Danmark-Norge. Bakgrunnen var opplysningstidens tanker og et ønske om flere arbeidsdager i året. Allehelgensdag ble avskaffet som helligdag fra 1771, men dagen ble lagt til første søndag i november, der tekstene og bønnene fortsatt leses.

Dette er et konkret eksempel på hvordan myndigheter kan endre religiøse og kulturelle praksiser av økonomiske grunner. Samme mekanisme ser du i dag når politikere vurderer om antallet fridager i Norge bør reduseres.

Gravlysning: dagens viktigste tradisjon

På allehelgenssøndagen tenner hundrevis av mennesker levende lys på graver på kirkegårder over hele Norge. Mange kirker holder minnegudstjenester der navn på avdøde i menigheten leses opp. Tradisjonen har røtter i den katolske allesjelersdag 2. november, men er blitt en integrert del av feiringen i Norge.

Gravlysningen treffer noe mange trenger: en felles, synlig måte å minnes de som er døde, akkurat når mørketiden begynner. Du trenger ikke være medlem av kirken for å delta – kirkegårdene er åpne for alle. Hvis du vil markere dagen selv, finner du informasjon om dato og tradisjoner i oversikten over allehelgensdag og lys på graven.

Allehelgensdag og halloween: samme rot, ulike tradisjoner

Ordet halloween er en sammentrekning av det engelske «all hallows eve» – alle helliges kveld, altså kvelden før allehelgensdag. Feiringen har også røtter i den keltiske høstfesten samhain. Europeiske innvandrere tok tradisjonen til USA, og etter år 2000 kom den amerikanske versjonen – med utkledde barn og «knask eller knep» – tilbake til Europa og Norge.

Slik står to tradisjoner side om side: Mange norske barn går utkledd og tigger godteri 31. oktober, mens kirken markerer allehelgensdag den påfølgende søndagen. Begge stammer fra samme historiske rot, men de fyller ulike behov – den ene er lek og fest, den andre er ettertanke og minne. Det er et godt eksempel på hvordan kultur endrer seg og møter nye tradisjoner i et flerkulturelt samfunn.

Skikken med å bake sjelekaker til allehelgensaften, allehelgensdag og allesjelersdag går tilbake til middelalderen i anglikanske og katolske områder. I Norge har denne tradisjonen ikke festet seg på samme måte som gravlysningen.

Vil du forstå hvordan slike tradisjoner overføres fra generasjon til generasjon, kan du lese om sosialisering – hvordan vi lærer normer og skikker. Sammenlign også med tradisjonene rundt sankthans, en annen høytid med både kristne og eldre, folkelige røtter.