Hvorfor feirer vi 17. mai? Grunnlovsdagen forklart

Hva skjedde på Eidsvoll i 1814?

Vinteren 1814 sto Norge i en spesiell situasjon. Danmark-Norge var på den tapende siden i napoleonskrigene, og Kielfreden innebar at Norge skulle overføres til kongen av Sverige. Prins Christian Frederik, en dansk prins som var blitt Norges prinsregent, valgte i stedet å satse på norsk selvstendighet.

Den 11. april 1814 åpnet han Riksforsamlingen på Eidsvoll. Der satt 112 folkevalgte menn fra hele landet – bønder, embetsmenn, kjøpmenn og sorenskrivere. De skulle skrive Norges egen grunnlov, altså de grunnleggende reglene for hvordan landet skulle styres.

Riksforsamlingen vedtok Grunnloven enstemmig 16. mai 1814. Men det er dagen etterpå vi feirer: 17. mai ble Grunnloven datert og undertegnet, og samme dag ble Christian Frederik valgt til Norges konge. Derfor heter nasjonaldagen grunnlovsdagen, ikke «vedtaksdagen».

Hvilke verdier bygde Grunnloven på?

Grunnloven av 1814 var radikal for sin tid. Den var inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 og de franske forfatningene fra revolusjonen (1791, 1793 og 1795). Tre prinsipper sto sentralt:

• Folkesuverenitet: Makten ligger hos folket, som velger sine representanter til Stortinget.
• Maktfordeling: Makten deles mellom lovgivende makt (Stortinget), utøvende makt (kongen) og dømmende makt (domstolene). Slik skal ingen få all makt alene – prinsippet er forklart nærmere i maktfordelingsprinsippet.
• Borgerrettigheter: Grunnloven ga innbyggerne visse rettigheter overfor staten.

Samtidig var Grunnloven et barn av sin tid. Den nektet jøder og jesuitter adgang til landet. Forbudsparagrafen mot jøder, kalt «jødeparagrafen», ble først fjernet i 1851. Grunnloven var altså ikke demokratisk for alle, men et viktig første steg mot demokratiet vi har i dag.

Den norske Grunnloven er fortsatt i bruk, som en av verdens eldste gjeldende grunnlover. Den er Norges øverste lov og setter grenser for statens makt overfor deg og alle andre innbyggere. Mer om den finner du i artikkelen om Grunnloven fra 1814.

1814: selvstendighet – og union

En vanlig misforståelse er at Norge ble fullt selvstendig i 1814. Det stemmer ikke. Sverige godtok ikke den norske selvstendighetserklæringen, og sommeren 1814 kom det til krig.

Etter en kort krig måtte Norge gi seg. Gjennom Mossekonvensjonen ble Norge tvunget inn i en union med Sverige, med felles konge. Men Norge fikk beholde store deler av Grunnloven i endret form – egen regjering, eget Storting og egne domstoler. Unionen varte frem til 1905, da den ble oppløst.

Hvordan ble 17. mai nasjonaldag?

17. mai ble ikke nasjonaldag umiddelbart i 1814. Det var Stortingets 17. mai-fest i 1836 som i praksis innstiftet dagen som nasjonaldag. Etter hvert vokste feiringen frem, med taler, sanger og tog.

Dikteren Henrik Wergeland var sentral i å gjøre 17. mai til en virkelig folkefest gjennom taler og dikt. Motstanderen hans, Johan Sebastian Welhaven, mente feiringen var for nasjonalistisk – og striden mellom de to er en klassiker i norsk historie.

Fra 1947 er 17. mai offentlig høytidsdag med arbeidsfri. Spørreundersøkelser rundt år 2000 tyder på at 70–80 prosent av alle innbyggerne deltok i feiringen, noe som gjør dagen til en av Norges største fellesopplevelser. 17. mai er for øvrig ikke den eneste store høytiden i Norge – hvis du lurer på hvorfor vi feirer pinse, finnes det en enkel forklaring på det også. Sommeren har sin egen store fest: historien bak sankthans forklarer hvordan en kristen minnedag og eldre midtsommertradisjon smeltet sammen til én høytid.

Hvorfor går barna i tog?

I dag tenker de fleste på barnetoget når de hører «17. mai». Men barnetoget er faktisk nyere enn du kanskje tror. Skolebestyrer Peter Qvam arrangerte det første barnetoget allerede i 1869, med barna fra sin egen skole. Året etter tok Bjørnstjerne Bjørnson initiativ til det første store barnetoget i Oslo, med rundt 1200 gutter. Først i 1889 fikk jentene lov til å delta, og tradisjonen spredte seg.

Skikken med at kongefamilien hilser barnetoget fra slottsbalkongen i Oslo ble innstiftet av kong Haakon og dronning Maud i 1906. Kongefamilien har gjort det hvert år siden, bortsett fra i 1910, da kong Edward VII ble begravet, under okkupasjonen 1940–1945 og under koronapandemien 2020–2021.

I alle norske kommuner arrangeres det barnetog med festkledde skolebarn, norske flagg og musikkorps. Rundt 1700 korps med til sammen 69 000 barn og voksne spiller på 17. mai. Mange bruker bunad, og russetoget er en fast del av feiringen – selv om mesteparten av russefeiringen i dag skjer i dagene før 17. mai. Feiringen av 17. mai i Trondheim gir et lokalt eksempel på hvordan barnetog og andre tradisjoner preger dagen.

Hvorfor er 17. mai annerledes enn andre lands nasjonaldager?

I mange land feires nasjonaldagen med militærparader og våpen. Norge gjør det motsatte: hovedpersonene er barna. Det gjør 17. mai til en markering av fremtiden og fellesskapet, ikke av militær makt.

Okkupasjonen 1940–1945 viser hva dagen betyr. Det var forbudt å gå i 17. mai-tog, og norske flaggfarger på klærne kunne straffes. Da Norge ble frigjort 8. mai 1945, ble flagget et ekstra sterkt symbol på frihet, og 17. mai-feiringen tok seg opp igjen med full styrke.

For et land med innvandrere fra hele verden er dagen også blitt en felles fest. Barn med ulik bakgrunn går side om side i toget, og dagen fungerer som en sosialisering inn i norske normer og verdier – samtidig som den skaper diskusjon om hvem som «eier» nasjonaldagen. Denne diskusjonen tas nærmere i artikkelen om det flerkulturelle samfunnet.