Folkemord: definisjon og historiske eksempler

Hva står det i folkemordkonvensjonen?

FNs generalforsamling vedtok folkemordkonvensjonen 9. desember 1948, og den trådte i kraft i januar 1951. Konvensjonen kom som en direkte reaksjon på Holocaust, og var første gang verden definerte folkemord som en egen forbrytelse etter folkeretten – reglene som gjelder mellom stater.

Artikkel II i konvensjonen lister fem handlinger som utgjør folkemord når de er begått med hensikt å ødelegge en gruppe helt eller delvis:

• å drepe medlemmer av gruppen
• å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen
• å påtvinge gruppen levevilkår som tar sikte på å ødelegge den fysisk
• å hindre fødsler innen gruppen
• å med makt overføre barn fra gruppen til en annen gruppe

Legg merke til at bare én av de fem handlingene handler om drap. Det avgjørende er ikke metoden, men hensikten: at noen vil utrydde en gruppe fordi den er en gruppe. Konvensjonen gjelder både i krig og fredstid.

Hvilke grupper er beskyttet?

Definisjonen omfatter fire typer grupper: nasjonale, etniske, rasemessige og religiøse. Det betyr at massevold mot for eksempel en politisk gruppe ikke er folkemord etter konvensjonen, selv om den kan være andre alvorlige forbrytelser, som forbrytelser mot menneskeheten.

Holocaust: folkemordet som skapte konvensjonen

Under Holocaust drepte Nazi-Tyskland rundt seks millioner jøder i perioden 1933–1945. Om lag 60 prosent av Europas jøder ble drept. Nazistenes plan for å tilintetgjøre Europas jødiske befolkning, kalt «den endelige løsningen», ble iverksatt fra 1941.

Holocaust utviklet seg gradvis. Før selve utryddelsen kom flere år med lover som utestengte jøder fra jobber, utdanning og samfunnsliv, og propaganda som fremstilte dem som mindreverdige. Denne trappen fra diskriminering til dehumanisering til drap er viktig å forstå: folkemord skjer sjelden uten forvarsel.

På Østfronten drepte mobile tyske enheter, såkalte Einsatz-grupper, anslagsvis drøyt én million jøder. I massakren i Babyn Jar i september 1941 ble nesten 34 000 jøder drept på to dager.

Rwanda og Srebrenica: folkemord i 1990-årene

I Rwanda ble rundt 800 000–1 million mennesker drept på få måneder i 1994. Volden rettet seg hovedsakelig mot minoriteten tutsi, og ble utført med en hastighet få andre folkemord matcher.

Året etter, i juli 1995, ble over 9 000 bosniske gutter og menn drept i Srebrenica i Bosnia. Massakren fant sted i et område som FN hadde erklært som sikker sone.

Begge tilfellene endte foran egne internasjonale domstoler. Første gang folkemordkonvensjonen ble brukt som rettsgrunnlag, var 2. september 1998, da Rwanda-tribunalet fant Jean-Paul Akayesu skyldig i ni tilfeller av folkemord. I 2019 dømte Jugoslavia-tribunalets ankeinstans Radovan Karadžić til livsvarig fengsel, blant annet for delaktighet i folkemordet i Srebrenica.

Flere historiske eksempler

I nyere tid har FN omtalt Den islamske statens (IS) overgrep mot religiøse minoriteter som kristne og jesidier fra 2014 som folkemord. Overgrepene mot rohingyaene i Myanmar i 2017 er et annet mulig tilfelle. En uavhengig FN-komite og flere menneskerettighetsorganisasjoner har dessuten konkludert med at Israels krig på Gazastripen utgjør folkemord, og saken vurderes per 2026 av Den internasjonale domstolen (ICJ) – FNs domstol for tvister mellom stater. Der er det ennå ikke rettslig fastslått at folkemord har funnet sted.

Hvordan straffes folkemord?

Flere internasjonale domstoler kan dømme for folkemord: Rwanda-tribunalet, Jugoslavia-tribunalet og Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som er en fast domstol i Haag. Stater kan også holdes ansvarlige. Serbia var den første staten som ble tiltalt etter konvensjonen. Den internasjonale domstolen frikjente 26. februar 2007 Serbia for direkte deltakelse i folkemord i Bosnia, men fant at landet brøt folkeretten ved ikke å forhindre Srebrenica-massakren.

Ikke alle tiltaler ender med folkemordsdom. Iraks tidligere diktator Saddam Hussein ble tiltalt for folkemord for massakrer på kurdere i Nord-Irak i 1987–1988, blant annet med sennepsgass og nervegass, men ble i 2006 dømt til døden bare for andre forbrytelser.

Hva har folkemord med Norge å gjøre?

Norge ratifiserte folkemordkonvensjonen 22. juli 1949. I dag er folkemord kriminalisert i straffeloven kapittel 16 § 101, en bestemmelse som er nesten identisk med folkemordbestemmelsen i Den internasjonale straffedomstolen. Det betyr at norske domstoler kan dømme for folkemord.

Norge har også en mørkere tilknytning til temaet. Under andre verdenskrig bodde det rundt 2 100 jøder i Norge. 773 ble deportert til konsentrasjonsleirer, og bare 35 overlevde. Deportasjonene ble organisert av Nazi-Tyskland, men utført av norske nazister og norsk personell. I tillegg ble 62 norske romer drept under krigen – rundt en halv million romer ble drept i Holocaust. Og som eksempelet over viste: den norske tvangssteriliseringsloven fra 1934 rammet tatere på en måte som noen mener faller innenfor folkemorddefinisjonen.

Bakgrunnen for folkemord henger ofte sammen med krig og konflikt og terrorismen. Selve forbrytelsen bygger på tanken om at alle mennesker har rett til liv og vern, slik menneskerettighetene slår fast. Historiske folkemord starter ofte med rasisme og fordommer og stereotypier, og propaganda spiller ofte en nøkkelrolle. Når folkemord fører til at folk må flykte, blir det en av hovedårsakene til at det finnes flyktninger i verden i dag.