Samfunnsstraff: hva det er og hvem som får det

Hvordan skiller samfunnsstraff seg fra fengsel?

En fengselsstraff betyr at du mister friheten og soner bak murene. Samfunnsstraff er annerledes: Du fortsetter å bo hjemme, går på skolen eller jobben som før, men må avsette fritiden til straffegjennomføring. Timene er ulønnet, og du står under tilsyn av et friomsorgskontor – den delen av Kriminalomsorgen som følger opp straffer som gjennomføres utenfor fengselet.

Straffen er likevel en ekte straff. Den idømmes av domstolen etter en straffesak, og den står i strafferegistret på samme måte som andre reaksjoner. Forskjellen ligger bare i hvordan straffen gjennomføres.

Hvilke vilkår må være oppfylt?

Straffeloven setter tre hovedvilkår. For det første må straffen ellers ikke ha blitt strengere enn fengsel i 1 år. For det andre må hensynet til straffens formål ikke tale mot en reaksjon i frihet. For det tredje må lovbryteren selv samtykke og ha bosted i Norge, Danmark, Finland, Island eller Sverige.

Grensen på ett års fengsel kan fravikes i noen tilfeller: når straffen ellers ville vært betinget, når lovbryteren er under 18 år, eller når sterke grunner taler for det. Særlig for barn under 18 år er samfunnsstraff ofte et alternativ også ved alvorlige lovbrudd, fordi man normalt ikke bruker fengsel mot barn. For unge lovbrytere finnes det også en egen ordning med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Hva inneholder straffen?

Retten fastsetter i dommen tre ting: et timetall mellom 30 og 420 timer, en subsidiær fengselsstraff og en gjennomføringstid. Som regel skal alt være fullført innen ett år.

Timene skal gå ut på samfunnsnyttig tjeneste, programdeltakelse eller andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet. Samfunnsnyttig tjeneste betyr ulønnet arbeid til nytte for lokalsamfunnet – for eksempel å hjelpe til i en frivillig organisasjon, ved en idrettsklubb eller med vedlikehold i nærmiljøet. Programdeltakelse kan være kurs eller samtaler som skal hindre ny kriminalitet.

Slik gjennomføres straffen i praksis

Når dommen er avsagt, lager den dømte og en saksbehandler i Kriminalomsorgen sammen en plan for hvordan timene skal gjennomføres. Planen tilpasses den enkelte – for eksempel slik at timene ikke kolliderer med skole eller arbeid.

Friomsorgen følger opp gjennomføringen hele veien. Møter du ikke til avtalte timer gjentatte ganger, kan konsekvensen bli alvorlig.

Hva skjer hvis du ikke gjennomfører?

Dette er poenget med den subsidiære fengselsstraffen: Retten har på forhånd bestemt en fengselsstraff som trer i kraft hvis samfunnsstraffen ikke blir gjennomført. Ved alvorlig eller gjentatt brudd på arbeidsplikten kan den dømte måtte sone den subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis.

Du slipper altså ikke unna ved å ikke møte opp – da bytter du bare en straff i frihet med en straff bak murene.

Hvem får samfunnsstraff i Norge?

Samfunnsstraff brukes hovedsakelig ved førstegangslovbrudd, og særlig ved vinningslovbrudd (tyveri og lignende), mindre narkotikasaker, brukstyverier, innbrudd og skadeverk. Ved trygdebedragerier satte Høyesterett en beløpsgrense tilsvarende 1 grunnbeløp i folketrygden – ca. 100 000 kroner i 2019 – for at samfunnsstraff skal være aktuelt.

Toppåret i absolutte tall var 2010 med 2 896 dommer. Siden da har antallet gått ned: I 2023 ble det registrert om lag 1 500 dommer med samfunnsstraff, en nedgang på 39 prosent siden 2013. Samtidig har også antallet fengselsdommer gått ned, så andelen dommer med samfunnsstraff har holdt seg relativt stabil – rundt 1 av 5 av dem som kunne fått kort ubetinget fengsel, får i stedet samfunnsstraff.

Hvorfor velger retten straff i frihet?

Et sentralt formål er å unngå skadevirkninger på den enkeltes sosiale rehabilitering. Fengselsopphold kan knekke hverdagen din: Du kan miste jobben, boligen og kontakten med familie og venner. Samfunnsstraff lar deg beholde fotfeste i samfunnet mens du soner.

Forskning fra Kriminalomsorgen og SSB (rapport 13/2013) tyder på at tilbakefallsprosenten ved samfunnsstraff er lavere enn ved fengselsstraff. SSB-forskning viser også liten eller ingen endring i sysselsetting under gjennomføring av samfunnsstraff, mens de som satt i fengsel hadde midlertidig nedgang i sysselsetting og økning i sosialhjelpsmottak etter soning.

Straffens formål – allmennprevensjon, spesialprevensjon og rettferdighet – forklares nærmere i guiden om straff i Norge, og i rettsstaten-guiden ser du hvorfor det er domstolen og ikke vilkårlige myndigheter som fastsetter straffen.

Samfunnsstraff og samfunnstjeneste: to forskjellige ordninger

Frem til 2002 het ordningen samfunnstjeneste. Da den nye straffegjennomføringsloven trådte i kraft i 2002, ble samfunnstjeneste erstattet av samfunnsstraff. Ordningene ligner hverandre, men samfunnsstraff er en fullverdig straffereaksjon i straffeloven, med flere mulige tiltak enn bare arbeid.

Vil du se hvordan samfunnsstraff passer inn i det store bildet av reaksjoner i rettssystemet, kan du også lese om Konfliktrådet, som tilbyr megling i stedet for straff for mindre saker, og om soning og rehabilitering i norske fengsler.