De fleste kjenner Gunhild Stordalen som miljøaktivisten bak EAT Foundation – men færre vet om den tøffe kampen hun har stått i mot en sjelden autoimmun sykdom. I 2014 fikk hun diagnosen systemisk sklerose, en bindevevssykdom som angriper hud og indre organer. Denne artikkelen gir deg et samlet bilde av sykdomsforløpet, behandlingen hun har gjennomgått, og hvor hun står i dag – basert på offentlige kilder og intervjuer.

Ikke ga glipp av disse

4 relaterte innlegg

Diagnostisert: 2014 ·
Sykdom: Systemisk sklerose (sklerodermi) ·
Alder ved diagnose: 35 år ·
Stiftelse: EAT Foundation ·
Sivilstatus per 2024: Singel

Rask oversikt

1Bekreftede fakta
2Hva som er uklart
  • Om hun er fullstendig frisk eller i remisjon
  • Nøyaktig prognose og langtidsutsikter
  • Detaljer om eventuell ny kjæreste
  • Hvorvidt sykdommen kan komme tilbake
3Tidlinjesignal
  • 2014 – Diagnose systemisk sklerose (Dagbladet)
  • 2015 – Cellegiftbehandling i Utrecht, utskrevet i januar (Klar Tale)
  • 2016 – Alvorlig tilbakefall, ny behandlingsrunde (Nettavisen (nyhetsnettsted))
  • 2019–2024 – Gradvis bedring, offentlige uttalelser om friskhet (Dagbladet)
4Hva som skjer videre
  • Stordalen fortsetter sitt arbeid i EAT Foundation
  • Hun deltar i offentlig debatt om klima og helse
  • Medisinsk oppfølging av kronisk sykdom pågår
  • Personliv i endring etter skilsmisse

Seks fakta om Gunhild Stordalen, ett tydelig bilde: en diagnose som endret alt, men som ikke stoppet henne.

Fakta Verdi
Fullt navn Gunhild Stordalen
Fødselsår 1979
Sykdom Systemisk sklerose
Diagnoseår 2014
Stiftelse EAT Foundation
Sivilstatus per 2024 Singel

Er Gunhild Stordalen frisk nå?

Hennes egen vurdering

  • I 2024 uttalte hun til Tara: «Jeg har ikke følt meg så frisk siden starten av 2020-årene» (Dagbladet (nyhetsmedie))
  • Samtidig sa hun til Dagbladet at hun «har knapt med tid» (Dagbladet)

Medisinsk status i 2024

  • Sykdommen er kronisk, men symptomene kan holdes i sjakk med behandling.
  • Hun har ikke rapportert om nye tilbakefall siden 2016.

Sammenligning med tidligere år

  • I 2019 meldte VG at hun var på bedringens vei.
  • I 2015 beskrev hun selv at behandlingen føltes som en «ctrl-alt-delete» av immunsystemet (Dagbladet)
Hvorfor dette betyr noe

Gunhild Stordalens egen vurdering av friskhet er betydelig mer optimistisk enn den medisinske realiteten for de fleste med systemisk sklerose. For en pasientgruppe som ofte opplever progredierende symptomer, viser hennes uttalelser en sjelden bedring – men også en erkjennelse av at tiden er knapp.

Kort sagt: Gunhild Stordalen sier selv i 2024 at hun ikke har følt seg så frisk på flere år, men sykdommen er kronisk og krever fortsatt oppfølging. For pasienter og pårørende: bedring er mulig, men ikke det samme som helbredelse.

The implication: Selv om hun rapporterer bedring, understreker den medisinske virkeligheten at sykdommen krever kontinuerlig behandling.

Hva het sykdommen til Gunhild Stordalen?

Systemisk sklerose – en autoimmun bindevevssykdom

  • Hun fikk diagnosen systemisk sklerose i oktober 2014 (Dagbladet)
  • Sykdommen angriper huden og indre organer som hjerte, lunger og nyrer (NRK (allmennkringkaster))
  • I norsk presse omtales den som diffus kutan systemisk sklerose (Nettavisen (nyhetsnettsted))

Forskjellen mellom sklerodermi og systemisk sklerose

  • Sklerodermi betyr «hard hud» og er et eldre, mer overfladisk navn.
  • Systemisk sklerose er den medisinsk korrekte betegnelsen fordi sykdommen også rammer indre organer.
  • Begge begrepene brukes om hverandre i dagligtale, men systemisk sklerose er mer presist.

Hvordan sykdommen rammer organer

  • Immunsystemet angriper friskt vev og fører til arrdannelse (fibrose).
  • Huden strammes, og organer som lunger og hjerte kan få nedsatt funksjon.
  • For Stordalen var lunge- og hjertefunksjonen spesielt overvåket under behandlingen.
Bakgrunn

Å forstå skillet mellom sklerodermi og systemisk sklerose er viktig for pasienter som søker informasjon – feilaktig bruk av begrepene kan føre til at alvorlighetsgraden undervurderes. Stordalens åpenhet har bidratt til å nyansere dette bildet i norsk offentlighet.

The catch: Selv om begrepene brukes om hverandre, er det avgjørende å bruke riktig medisinsk betegnelse for å forstå sykdommens alvor.

Hvilken behandling fikk Gunhild Stordalen?

Medisinsk behandling

  • Hun gjennomgikk en eksperimentell høydose cellegiftbehandling med stamcellestøtte ved sykehus i Utrecht, Nederland (Klar Tale)
  • Behandlingen var ikke tilgjengelig i Norge på det tidspunktet (Klar Tale)

Immunsuppressive legemidler

  • Etter stamcellebehandlingen måtte hun ta immundempende medisiner.
  • I 2016 sa hun at kroppen hadde fått «mye juling» av cellegiften (Dagbladet)
  • Det var fortsatt stor fare for infeksjoner i lang tid etterpå (Klar Tale)

Livsstilsendringer og alternativ behandling

  • Hun endret kosthold og livsstil, noe hun har vært åpen om i intervjuer (VG (riksavis))
  • Hun har også fremhevet betydningen av trening og mental helse.
Poenget

Stordalens behandlingsforløp var langt mer risikofylt enn standardbehandling for systemisk sklerose i Norge. Valget om å reise til Utrecht viser hvor alvorlig sykdommen var – og at pasienter i noen tilfeller må søke eksperimentell behandling utenlands for å ha en sjanse.

The pattern: Behandlingen var svært risikofylt, men gav henne en mulighet som ikke var tilgjengelig i Norge.

Hvordan ble Gunhild Stordalen frisk?

Bedringsprosessen over flere år

  • Etter utskrivning i januar 2015 startet hun rehabilitering (Dagbladet)
  • I mars 2016 fikk hun et alvorlig tilbakefall og måtte gjennomgå samme behandling igjen (Nettavisen)
  • I 2019 meldte VG at hun var på bedringens vei.

Rollen til EAT Foundation og aktivisme

  • Hun grunnla EAT Foundation i 2013, året før diagnosen.
  • Arbeidet med matsystemer og klima ga henne en mening som trolig styrket hennes psykiske helse under sykdommen.
  • Flere intervjuer viser at hun brukte aktivisme som en drivkraft i bedringsprosessen.

Legens uttalelser om prognose

  • Petter Stordalen uttalte i 2016 at behandlingene var eksperimentelle, og at det var umulig å vite når eller om hun ville bli frisk (Dagbladet)
  • Stordalen selv sa i 2015 at det kunne ta inntil to år før immunsystemet var gjenoppbygd (Klikk (livsstilsnettsted))
  • Hun har aldri hevdet å være «frisk» i medisinsk forstand, men har beskrevet bedring.

The implication: Bedringsprosessen var lang og usikker, men aktivisme og mening ga henne styrke til å fortsette.

Er Gunhild Stordalen singel?

Skilsmissen fra Petter Stordalen

  • Hun ble skilt fra hotellmilliardæren Petter Stordalen i 2019.
  • Ekteskapet varte i over ti år.

Ny kjæreste?

  • I 2024 er hun singel ifølge offentlige kilder.
  • Det har vært spekulasjoner om en person ved navn Javad, men dette er ikke bekreftet i anerkjente medier.
  • Stordalen har selv ikke kommentert ryktene.

Fokus på helse og arbeid

  • Hun har viet tiden til EAT Foundation og helsearbeid.
  • I intervjuer understreker hun at hun har knapt med tid og prioriterer det som gir mening.
Avveiningen

For Gunhild Stordalen har personliv og karriere vært tett sammenvevd. Skilsmissen og det uavklarte forholdet til en eventuell ny partner står i kontrast til den åpenheten hun har vist om sykdommen – et bevisst valg om å beskytte privatsfæren der det gjelder kjærlighet.

Kort sagt: Gunhild Stordalen er singel per 2024 og fokusert på arbeidet i EAT Foundation. For lesere som følger hennes historie: privatlivet er langt mer lukket enn sykdomshistorien, noe som er hennes fulle rett.

The catch: Hun velger å være åpen om sykdommen, men holder privatlivet beskyttet – en balanse som er hennes eget valg.

Tidslinje: Gunhild Stordalens sykdomsforløp

  • – Diagnostisert med systemisk sklerose (Dagbladet)
  • – Skrevet ut fra sykehus i Utrecht etter cellegift- og stamcellebehandling (Dagbladet)
  • – Alvorlig tilbakefall, ny behandlingsrunde i Utrecht (Nettavisen)
  • – VG melder at hun er på bedringens vei.
  • – Hun uttaler at hun ikke har følt seg så frisk på flere år (Dagbladet)

The pattern: Tidslinjen viser en sykdom med topper og daler, men med en gradvis bedring over tid.

Bekreftede fakta og uklarheter

Bekreftede fakta

  • Diagnose systemisk sklerose i 2014 (Dagbladet)
  • Eksperimentell behandling i Utrecht i 2014–2016 (Klar Tale)
  • Skilt fra Petter Stordalen
  • Bedring rapportert i 2019 og 2024 (Dagbladet)

Hva som er uklart

  • Om hun er fullstendig frisk eller i remisjon
  • Nøyaktig prognose og langtidsutsikter
  • Detaljer om mulig ny kjæreste
  • Hvorvidt sykdommen kan komme tilbake

The implication: Mens mye er bekreftet, gjenstår usikkerhet om prognose og fremtidig helse.

Sitater fra Gunhild Stordalen

«Jeg har ikke følt meg så frisk siden starten av 2020-årene.»

– Gunhild Stordalen til Tara, 2024 (Dagbladet)

«Behandlingene var eksperimentelle, og det var umulig å vite når eller om hun ville bli frisk.»

– Petter Stordalen, 2016 (Dagbladet)

«Det er vanskelig å sette ord på, man har fått livet i gave.»

– Gunhild Stordalen, 2015 (Dagbladet)

Hun uttalte også i 2016 at hun krysset fingrene for at effekten skulle vedvare denne gangen (Dagbladet).

The catch: Sitater fra både Gunhild og Petter Stordalen viser den usikkerheten som preget behandlingsforløpet.

Oppsummering: Hva betyr dette for deg som leser?

Gunhild Stordalens historie viser at selv en alvorlig autoimmun sykdom som systemisk sklerose kan holdes i sjakk med risikofylt, eksperimentell behandling – men at full helbredelse ikke er garantert. For norske pasienter og pårørende er implikasjonen tydelig: tilgang til avansert behandling i utlandet kan være avgjørende, men krever økonomiske ressurser og sterk egeninnsats. Enten du selv lever med en kronisk diagnose eller støtter noen som gjør det, er budskapet at bedring er mulig, men forventningene må være realistiske.

Kort sagt: Gunhild Stordalen har vist at en alvorlig diagnose ikke trenger å sette en stopper for livsutfoldelse. For pasienter: behandling finnes, men veien er lang. For helsevesenet: eksperimentell behandling kan gi resultater der standardbehandling svikter.

The implication: Gunhild Stordalens historie viser at bedring er mulig, men forventningene må være realistiske for pasienter og pårørende.

Flere kilder

nettavisen.no, expressen.se, hant.se, dagbladet.no, dagbladet.no, svd.se, hant.se

Ofte stilte spørsmål

Hva er symptomene på systemisk sklerose?

Typiske symptomer inkluderer fortykket hud, Raynaud-fenomen (frostaktige fingre), leddsmerter, tretthet, og etter hvert problemer med indre organer som lunger og hjerte.

Kan systemisk sklerose kureres?

Det finnes ingen kjent kur, men symptomene kan behandles med immundempende medisiner og i noen tilfeller stamcellebehandling. Sykdommen er kronisk.

Hvorfor er Gunhild Stordalen offentlig om sykdommen?

Hun har uttalt at åpenhet kan øke bevisstheten om sjeldne sykdommer og inspirere andre i samme situasjon. Hun har også brukt plattformen sin til å fremme forskning.

Hva er EAT Foundation?

EAT Foundation er en stiftelse grunnlagt av Gunhild Stordalen i 2013. Den arbeider for å transformere det globale matsystemet gjennom forskning, politikk og samarbeid.

Hvor gammel var Gunhild Stordalen da hun ble syk?

Hun var 35 år gammel da hun fikk diagnosen i 2014.

Hvem støttet Gunhild Stordalen under sykdommen?

Hun har fått støtte fra familien, spesielt den daværende ektemannen Petter Stordalen, samt medisinsk personell i Norge og Nederland.

The pattern: FAQ-seksjonen oppsummerer de mest vanlige spørsmålene lesere har om sykdommen og hennes liv.

Relatert lesning

Kort sagt: The catch: Relaterte artikler gir ytterligere helseinformasjon for lesere som ønsker å lære mer.